Et av de første større reformarbeider som ble igangsatt umiddelbart etter andre verdenskrig, var rettet mot utformingen av og funksjonene til det kommunale styringsnivået. Det viktigste reformforslaget ble utarbeidet av en komité nedsatt i 1946 ledet av fylkesmann Nikolai Schei, med mandat om å fremme forslag til en revisjon av den kommunale inndelingen.
Det første konkrete resultatet av komiteens arbeid var opphevelse av ordningen med sognekommuner; dette skjedde alt i 1947.
I Schei-komiteens innstilling fra 1952 diskuterte man forholdet mellom de to hovedhensyn som måtte veies mot hverandre når det gjaldt spørsmålet om hva som var den mest hensiktsmessige kommunestørrelse – og kommuneinndeling. På den ene siden skulle man tilstrebe en kommunestruktur som best mulig ivaretok hensynet til demokratiske prosesser og borgereffektivitet gjennom innbyggernes engasjement i lokalpolitikken. På den annen side var det ønskelig å sikre kommunene tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme borgernes behov for offentlige tjenester, det som er blitt betegnet som systemkapasitet.
Hva angår hensynet til systemkapasitet, ble dette av Schei-komiteen konkretisert til prinsippet om at alle kommuner skulle ha et forvaltningsapparat som besto av en formannskapssekretær, en ligningssekretær og en herredskasserer (i byene kemner). Ut over dette anga denne komiteen ingen klare preferanser med hensyn til hvilke oppgaver kommunene skulle ivareta.
Når det gjelder å fastsette hva som er en optimal kommunestørrelse, trekker hensynet til borgereffektivitet og systemkapasitet i motsatte retninger. Mens borgereffektivitet best lar seg ivareta i små kommuner – der avstandene mellom velgerne og de politiske myndigheter vil være korte – vil systemkapasiteten øke med økt kommunestørrelse. Spenningsforholdet mellom disse to hensyn kom delvis til uttrykk i innstillingen fra Schei-komiteen. Men det var en annen komité som om lag 40 år senere bidro til en mer systematisk drøfting av dette spenningsforholdet, nemlig Christiansen-utvalget som i 1992 avga en innstilling om prinsipper for en ytterligere revisjon av kommuneinndelingen.
I Christiansen-utvalgets innstilling var anbefalingene fra komitéflertallet at vekten først og fremst burde legges på kommunenes kapasitet til å sikre borgerne de tjenester de har behov for og krav på. Og mens Schei-komiteen anbefalte at ingen kommuner burde ha mindre enn 2500 innbyggere, foreslo Christiansen-utvalgets flertall at minstestørrelsen burde være 5000 innbyggere.
Da Christiansen-utvalget kom med sine anbefalinger, hadde det foregått en omfattende sammenslåingsprosess av de norske kommunene i kjølvannet av Schei-komiteens innstilling. Mellom 1956 og 1970 ble antall kommuner i Norge redusert fra 744 til 451 (se figur). Og det var i hovedsak landets herredskommuner som var gjenstand for sammenslåingsprosessene. Mens antall herredskommuner var 680 i 1956, var tallet redusert til 404 i 1970 – etter at denne inndelingsreformen var gjennomført.
Siden er tallet ytterligere noe redusert, i første rekke ved utvidelsen av de fleste bykommunene som ikke fikk slik utvidelse i kjølvannet av Schei-komiteens arbeid, men også ved frivillige sammenslutninger.
Denne reduksjonen skjedde til tross for at Stortinget vedtok opprettelse av 11 nye kommuner blant dem som mente seg «tvangssammenslått» på 1960-tallet. Denne økningen i kommunetallet fant sted 1976–77. Fra midten av 1990-tallet og fram til kommunereformen som ble vedtatt i 2017, skjedde endringer i kommuneinndelingen bare der de berørte kommunene var enige om det. Dette gjaldt både for sammenslåinger og grenseendringer. Dette siste forekom særlig i områder der endrede kommunikasjonsforhold skapte nye forutsetninger for kommuneinndelingen.
Sett i forhold til målene om større og ressursmessig mer robuste kommuner har ordningen med frivillighet med hensyn til å slå seg sammen med andre kommuner ikke satt særlige spor etter seg. Før Stortinget i juni 2017 vedtok en ny kommuneinndeling, var det vel 25 prosent av landets kommuner som hadde færre enn 2500 innbyggere, mens 30 prosent hadde mellom 2500 og 5000 innbyggere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.