Midtre Gauldal

Berggrunnen består overveiende av fyllitt med innslag av inntrengte magmatiske bergarter tilhørende den kaledonske foldekjeden. Elvene er sterkt nedskåret i de myke bergartene og i de mektige løsmassene nederst i hoveddalen. Dalen har derfor bratte lier og trange sidedaler.

Cirka 60 prosent av arealet ligger over 600 meter over havet. Høyeste topp er Forollhogna (1332 meter over havet), på grensen til Innlandet (Hedmark) i sørøst.

Deler av Forollhogna nasjonalpark ligger i kommunen.

Bosetningen ligger i dalene. En stor andel av befolkningen bor i administrasjonssenteret Støren der Soknedalen og Gauldalen møtes, fem kilometer sør for kommunegrensen. Det er fremdeles aktivitet og identitet knyttet til de tidligere kommunesentrene i Soknedal og Singsås.

Kommunen har i etterkrigstidahatt nedgang i folketallet fra 6729 i 1951 til et bunnivå med 5761 innbyggere i 1998, og deretter en forsiktig oppgang. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 1,8 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Midtre Gauldal. Tettstedene er til sammen 2,8 km².

Viktigste næringer er jord- og skogbruk. Jordbruket har hovedvekt på storfehold, sau og fjørfe (kyllingproduksjon).

Sammen med nabokommunene Melhus og Orkland er kommunen den største skogbrukskommunen sør i Trøndelag. I femårsperioden 2017–21 var den gjennomsnittlige årsavvirkningenpå 43 200 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 5,1 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag. Skogen gir grunnlag for en betydelig sagbruks- og trevareindustri, som sammen med møbelindustrien har 66 prosent av industrisysselsettingen (blant annet ferdighusfabrikk og møbelfabrikk), næringsmiddelindustrien 27 prosent.

Midtre Gauldal har lite vannkraftproduksjon. De åtte vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,14 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Herjåa (i drift fra 2012), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre kraftverk i kommunen er Råfossen (2008) og Tørnes (1930).

Jernbane og E6 fra Trondheim går gjennom Støren. Her går Dovrebanen og E6 opp Soknedalen, mens Rørosbanen og fylkesveg 30 går gjennom Gauldalen.

Gauldal videregående skole ligger i kommunesenteret Støren sammen med kulturhus og ungdomsskole.

Midtre Gauldal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Midtre Gauldal er del av Oppdal næringsregion sammen med Oppdal og Rennebu.

Midtre Gauldal kommune tilsvarer de fire soknene Budal, Singsås, Soknedal og Støren i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Midtre Gauldal til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Kommunen har mange karakteristiske og pent bevarte trøndergårdstun, blant annet Skårvold gård på Støren og Hanshus gård i Soknedal; sistnevnte har fått flere bevaringspriser.

Storbekkøya museumsseter i Budalen inneholder en komplett setervoll og et husmannsbruk. Kommunen er kjent for produksjon av Budalsstoler.

I kommunen ligger flere kirker, blant annet Støren kirke, en åttekantet trekirke bygd 1817 og Budal kirke fra 1754 (Y-formet; påbygd i 1906).

Det finnes egne bygdeviser for tre av de gamle kommunene: «Singsås-song» av Bernt Hofstad, «Støren–songen» av Herman Aune og «Soknedal» av Jens Aakerli.

Forollhogna nasjonalpark, som også omfatter skog- og fjellområder i de tilstøtende kommunene, ble opprettet i 2002.

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har tre sølv kors samlet i form av et gaffelkors mot en grønn bakgrunn; motiver illustrerer dal- og elvemøter i kommunen.

• Trøndelag
• Gaula

• Midtre Gauldal kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Midtre Gauldal

• Aune, Herman & Jens Haukdal: Bygdefolk og bygdeliv i Støren : gard og grend, 1961-70, 3 b.
• Eggset, Alf: Bygdehistorie for Midtre Gauldal, 1994-95, 2 b., isbn 82-91371-05-9
• Haukdal, Jens: Busetnad og folkeliv i Soknedal : gard og grend, 1971-2000
• Singsåsboka, [Ny utg.], 1994- .
• Sømark, Johannes: Gard og grendeliv i Budalen, 1971