Færder

Berggrunnen består av monzonittiske bergarter fra permtiden (grå til blågrå larvikitt, stedvis omdannet til rødbrun tønsbergitt) med enkelte mindre partier av pegmatitt (som kan ha edelstensutviklet feltspat/månesten) og diabas. Løsmassene består av morene-, sand- og leirjord. Landskapet er småkupert. Høyeste punkt på øya Nøtterøy er Vetan (100 meter over havet) og høyeste punkt på øya Tjøme er gravrøysene Herkelås (80 meter over havet). Langs sjøen og andre steder der fjellet er bart, er det store, tydelige skuringsstriper fra siste istid.

Øyhavet øst og sør for hovedøyene er fredet som Færder nasjonalpark.

Av Færders befolkning på 27 300 bor 17 900 i tettstedet Tønsberg (2023). Tettbebyggelsen Borgheim er administrasjonssenter. I tillegg til de fastboende bor det i sommermånedene vel 15 000 mennesker i hytter, sommerhus og lignende.

Kommunens folketall er svakt økende. I tiårsperioden 2015–2024 økte befolkningen med 4,0 prosent, mot 8,6 prosent i Vestfold fylke.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Færder. Tettstedene er til sammen 16,2 km², og omfatter 16 prosent av arealet i kommunen.

Av industrien er verkstedindustri, næringsmiddel- og kjemisk industri viktigst. Rheinmetall Norway AS, tidligere kjent som Vinghøg AS på Duken, er kommunens største arbeidsplass.

Innen jordbruket merkes særlig hagebruket. Færder er blant landets betydeligste kommuner når det gjelder dyrking av grønnsaker på friland og blomster. Størstedelen av jordbruksarealet nyttes imidlertid til korndyrking. Jordbruket preges av store driftsenheter; gjennomsnittlig bruksstørrelse var i 2023 på 408 dekar, størst i Vestfold.

Færder er Vestfolds viktigste fiskerikommune. Fangsten er variert, men skalldyr betyr mest. Det er et fiskemottak på Hvasser (Sandøsund).

Færder er en pendlerkommune. I 2023 hadde Færder en netto utpendling på 4200 personer, svarende til 40 prosent av de sysselsatte, de fleste til Tønsberg.

Kommunen, og spesielt øya Tjøme, har betydelig turisttrafikk om sommeren. Foruten et stort antall hytter har Tjøme et hotell og flere pensjonater og campingplasser. Hyttene har lagt beslag på store strandstrekninger og ligger også innimellom den faste bosetningen.

Øyene, som er ukeavis for Færder, hadde i 2020 et opplag på 3779.

Kommunen har et godt utbygd veinett. Fylkesveg 308 kommer fra E18 (Barkåker) via Tønsberg og går over Vrengen bru til Verdens ende på øya Tjøme. Den eksisterende brua er fra 1981, og erstattet ei hengebru fra 1932. Det er ei klaffebru over Steinskanalen til Tønsberg. Langs østkysten går fylkesveg 309 Tønsberg–Årøysund. Det er vegforbindelse fra Tjøme via bru til Brøtsø og Hvasser. Det er daglig fergeforbindelse mellom Tenvik, Vestgården og Tangen (Færder) og Engø (Sandefjord). I sommerhalvåret er det hurtigbåt mellom Tønsberg og Bolærne.

Færder hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg.

På Hvasser ligger losstasjonen for Ytre Oslofjord. Luftforsvarets kontroll- og varslingsanlegg på Mågerø ble formelt nedlagt i 2016. Virksomheten er videreført på Reitan og Sørreisa.

Færder kommune tilsvarer de fem sokna Hvasser, Nøtterøy, Teie, Tjøme og Torød i Tønsberg domprosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte de tidligere kommunene Nøtterøy og Tjøme til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Nøtterøy kirke er en steinkirke fra middelalderen. De eldste deler (vestskipet og tårnfoten) er fra 1100-tallet. Kirken ble utvidet mot øst som korskirke i 1839 og 1883 og restaurert i 1962. Kirken er blant de om lag 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Tjøme kirke fra 1866 er bygd i granitt og teglstein.

På Føynland ligger seilersenteret Fjærholmen. Dette stedet og en rekke øyer og holmer er sikret av Færder og Tønsberg kommuner, samt Oslofjordens Friluftsråd for allmennhetens friluftsliv. Store områder på øya Tjøme er sikret som friareal. Dette gjelder blant annet Moutmarka og Mostranda vest og nordvest for Verdens Ende, flere strender på Hvasser og en rekke holmer, herunder Ildverket. En del av eiendommen Dirhue ved Tjøme sentrum er fredet.

Ved Verdens Ende lengst sør på øya Tjøme ligger Færder nasjonalparksenter. Her er også et vippefyr som ble oppført i 1932. Fyret er kun et monument og har aldri hatt navigasjonsmessig betydning.

Øygruppa Bolærne med Bolærne fort ble kjøpt av Forsvaret i 1916 og ferdig utbygd i 1971. Anlegget er nedlagt og området er lagt ut til friområde. På øyene var det i perioden 1645 til 1962 fast bosetning. Det finnes flere oldtidsminner på øyene. I 1820-årene var det steinbrudd der, som leverte stein til byggingen av slottet. Ytterst i Oslofjorden ligger øya Store Færder, hvor Færder fyr var plassert mellom 1697 og 1857. Deretter ble det flyttet til øygruppa Tristein, som er kommunens sydligste punkt.

Kommunevåpenet, som ble vedtatt i 2016, viser en sølv/hvit fokk på blå grunn.

• Norges geografi
• Nøtterøy
• Tjøme
• Vestfold

• Færder kommune

• Berg, Lorens: Nøtterø: en bygdebok, 1922
• Berg, Lorens: Tjømø: en bygdebok, 1920
• Paulsen, Helge: Nøtterøy: 1800-årene, 1986, isbn 82-991504-1-8
• Paulsen, Helge: Nøtterøy inn i 1900-årene, 2003, isbn 82-991504-3-4
• Unneberg, Sigurd H.: Nøtterøy: gårds- og slektshistorie, 1971, 2 bind