Gjerstad

Berggrunnen i Gjerstad hører i sin helhet til grunnfjellet og består av ulike, for en stor del sterkt omformede, gneiser og granitter og overgangsformer mellom disse. Gjerstadvannet sentralt i kommunen ligger i bruddlinjen mellom Telemarkformasjonen i innlandet og Bambleformasjonen ut mot kysten og er særlig synlig ved Egddalen vest for Gjerstad tettsted. I Bambleformasjonen finnes en rekke viktige mineraler og malmer, blant annet feltspat, kvarts, beryll, rutil, glimmer og jernmalm, og disse har i perioder vært grunnlag for betydelig gruvedrift. Egelands jernverk lengst sørøst i kommunen ble til dels drevet med malm fra gruver nær verket.

Åsene på begge sider av Gjerstadvassdraget når en høyde på 200–300 meter over havet opp til bruddlinjen ved nordenden av Gjerstadvannet. Lenger nord øker høyden på åsene til over 400 meter over havet. Kommunens høyeste punkt, 587 meter over havet, ligger mellom Marisheia og Solhomfjell, på grensen mellom Gjerstad og Nissedal.

Marin grense er cirka 90 meter i ytre del av Gjerstad, og øker til cirka 110 meter ved Lundvatn i nordre del av kommunen. Jordsmonnet under marin grense er preget av mye leire, med innslag av sandjord der elver løp ut under isavsmeltingen. Over marin grense er det mye morenejord av vekslende mektighet og fruktbarhet. Trydal og Lunden noen få kilometer nordvest for Gjerstad tettsted har store sandforekomster som til dels utnyttes kommersielt. Fulldyrket åkerjord finnes hovedsakelig under den marine grense.

Kommunen har store skogvidder i en naturlig blanding av bar- og lauvtre. Nesten alle naturlig forekommende ville treslag i Norge finnes her. Langs østsiden av Gjerstadvassdraget og i åsen nord for prestegården er plantelivet særlig rikt, med innslag av sjeldne eller uvanlige forekomster av urter, busker og varmekjære treslag. Innsjøen Svart (91 meter over havet) på grensen mellom Gjerstad og Søndeled er over 90 meter dyp og har et lag av sjøvann på bunnen.

Gjerstadvassdraget er 43 kilometer langt og har et nedbørfelt på 421 kvadratkilometer. Øverste kilder er nord for Havrefjell (638 meter over havet.) i Nissedal kommune, i Telemark fylke. Herfra renner Solemelva mot sørøst til Lundvatnet (102 meter over havet) der den tar opp Meåna fra nord. Herfra heter den Storelva til Gjerstadvannet (31 meter over havet). Hit renner også Egdelva fra vest. Mellom Gjerstadvannet og munningen i Søndeledfjorden danner elva en rekke vann.

Kommunen har ni naturvernområder:

• Bjynnustadfjellet naturreservat, skogvern, 1539,5 dekar, vernet i 2019.
• Fjosbumyra naturreservat, myrvern, 130,0 dekar, vernet i 1986.
• Fossbufjellet naturreservat, skogvern, 3751 dekar, vernet i 2017.
• Lunde naturreservat, skogvern, 31,8 dekar, vernet i 1977.
• Materialen naturreservat, skogvern, 264,7 dekar, vernet i 2005.
• Navassfjell naturreservat, skogvern, 4822,9 dekar, vernet i 2021.
• Solhomfjell og Kvenntjønnane naturreservat, skogvern, 41 904,2 dekar, vernet i 2017.
• Tranmyra naturreservat, myrvern, 83,7 dekar, vernet i 1986.
• Urvassliene naturreservat, skogvern, 897,7 dekar, vernet i 2021.

Kaldeste måned er januar, med normal på 3,0 °C, og varmeste måned er juli, med normal på 16,9 °C. Det er mest nedbør i november, med normal på 137,2 millimeter, og minst i april, med normal på 59,1 millimeter. Målingene foretas ved Gjerstad stasjon målestasjon.

Størstedelen av bosetningen i Gjerstad er konsentrert til vassdraget fra grensen mot Risør like sør for Fiane i sør opp til Trydal og Lunden nedenfor Lundvatnet i nord. Det er også en del bosetning i Åsbø- og Vestølgrendene sørvest for Trydal og i Grytinggrend ved fylkesvei 417 og jernbanen sørvest for Sunde bru.

Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Gjerstad med Gjerstad kirke og Gjerstad stasjon på Sørlandsbanen ved nordenden av Gjerstadvannet, og Eikeland/Fiane ved fylkesvei 418 (tidligere E18) i søndre del av kommunen. Sistnevnte er i vekst som handels- og servicesenter. Hit hører blant annet næringsarealene på Brokelandsheia.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Gjerstad. Tettstedene er til sammen 1,3 km².

Folketallet i kommunen har vært relativt stabilt siden midten av 1800-tallet. I tiårsperioden 2005–2015 gikk folketallet tilbake med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig, mot en vekst på 1,0 prosent i fylket som helhet i samme periode.

I 2014 hadde 19 prosent av de sysselsatte med arbeidsted i kommunen arbeid i industrien, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Til sammenligning var disse andelene henholdsvis 12 og 22 prosent i fylket som helhet. De viktigste industribransjene er verkstedindustri med 91 prosent av industriens ansatte (blant annet Tellefsdal A.S. og Gjerstad Mek. Industri AS), 75 prosent i maskinindustri alene (2013). Kommunen har gamle industritradisjoner med blant annet Egelands jernverk ved Eikeland, som var i drift i 1707–1884.

Med en årlig tilvekst på cirka 35 000 kubikkmeter tømmer, var skogbruk tidligere en viktig næring, men denne betyr relativt lite i dag. Det ble i 2023 avvirket 30 539 kubikkmeter tømmer, som utgjør fire prosent av fylkets totale avvirkning. Jordbruket, som står for fire prosent av arbeidsplassene i kommunen, er i hovedsak basert på husdyrhold (storfe og sau); bare sju prosent av jordbruksarealet er åker og hage.

Gjerstad har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Verket (i drift fra 1951), med en årlig produksjon på 1,02 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Av de yrkesaktive har 52 prosent arbeid utenfor kommunen, særlig i Risør (17 prosent), Arendal (9 prosent) og Tvedestrand (6 prosent).

Lokalavisa Aust-Agder Blad dekker kommunene Risør og Gjerstad, på nett og med to ukentlige papirutgaver.

E18 går gjennom ytre del av kommunen. Sørlandsbanen tangerer øvre enden av Gjerstadvannet med Gjerstad stasjon. Fylkesvei 418 fra Gjerstad tettsted langs Gjerstadvannet, Sunde bru og til E18 ved Akland i Risør utgjorde den tidligere E18 i søndre del av kommunen, og er kommunens klart viktigste interne veiforbindelse. Den har forbindelse nordøstover til Kroken i Drangedal og vestover til Felle i Nissedal og Øy i Åmli. Fylkesvei 417 går sørvestover fra Sunde bru på E18 til Vegårshei.

Gjerstad hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Gjerstad kommune tilsvarer soknet Gjerstad i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjerstad til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Seks arbeiderboliger og restene av «Verksgata» på Eikelands verk er fredet. Eikeland Verk (Egelands jernverk) var i drift i 1707–1884. Hele det historiske anlegget er i privat eie, også de seks arbeiderboligene i «Gata». Hovedbygningen nord for strandstedet er verkets disponentbolig, mens forvalterboligen regnes som Gjerstad kommunes viktigste kulturminne.

Norges Husflidslag hadde frem til 2011 kurssted på Holmen gård i Gjerstad. Fra 2022 er gården behandlingssted for rusmiddelavhengige med behov for psykiatrisk behandling. Gården har hovedbygning fra 1807, og et av rommene kalles Bjorvasstua. Det har Agders eneste bevarte rosemalte interiør fra denne tiden. Gjerstad kirke er en langkirke i tre fra 1848. I prestegårdshagen står en minnestein over matematikeren Niels Henrik Abel, som vokste opp her.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har tre opprette sølv kniver mot en rød bakgrunn som skal gjenspeile den tradisjonelle knivproduksjonen i bygda.

Navnet er etter prestegården. Førsteleddet kommer av mannsnavnet geirrekr, ‘spyd’, andre ledd stad, ‘sted’. En middelalderform Gerixstodum (dativ flertall) er belagt fra 1374.

• Agder
• Norges geografi

• Gjerstad kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Gjerstad

• Kveim, Torleif med flere (1962–1991): Gjerstad: av bygdesoga, ni bind
• Vevstad, Andreas (1998): Gjerstad kjørke: kjørka og bygda i skiftande tider 1848–1998