naturreservat – Store norske leksikon

Foto av skilt der det står at området er et naturreservat. — Naturreservat

Av Per Harald Olsen/NTNU.

Lisens: CC BY SA 3.0

Naturreservat er den strengeste formen for områdevern av de fem kategoriene av verneområder, både internasjonalt (IUCN sine kriterier) og i den norske naturmangfoldloven.

Faktaboks

Uttale: natˈurreservˈater

Naturreservater er ofte områder med truet, sjelden eller sårbar natur, og med minst mulig menneskelig påvirkning. Områder kan også vernes for å ivareta en bestemt type natur, eller områder som på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold. De kan også utgjøre en spesiell geologisk forekomst, eller ha særskilt naturvitenskapelig verdi (referanseovervåking).

Formål

Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å øke og å skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte.

Flere naturreservater i Norge har også andre tilgrensende verneområder (eksempelvis landskapsvernområde) med mindre strenge vernekriterier.

Regulering

Naturreservater representerer den strengeste formen for områdevern i Norge. Det er ikke tillatt å foreta seg noe som kan forringe verneverdiene. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel, og det utarbeides egen forskrift om vernet. Ofte legges det restriksjoner på ferdselen dersom verneformålet er dyrelivet. For eksempel vil det der det tas spesielt sikte på å verne fuglelivet, som regel være ferdselsforbud i den tiden fuglene har egg og unger, typisk fra april til august.

Politiske omgjøringer

Allikevel er det politisk mulig å omgå vernebestemmelsene også i naturreservater, selv i et av landets største elvedelta (som er en truet naturtype). I 2023 varslet regjeringen at verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat (vernet siden 1990) skulle omgjøres for å muliggjøre ny trasé av E6, på tross av avslag fra Miljødirektoratet og betydelige protester og hard kritikk fra deler av miljøbevegelsen.

Et annet eksempel er Ramsarområdet i Åkersvika (arm av Mjøsa ved Hamar), for å omregulere deler til nytt veiareal også tilknyttet E6. Her besluttet også regjeringen en forskriftsendring for våtmarksområdet i Åkersvika naturreservat (vernet i 1974). Samtidig med denne grenseendringen (2016), ble tapt verneområde knyttet til økologisk kompensasjon, gjennom opprettelsen av Stilla og Brauterstilla naturreservat (Lillestrøm kommune), som nytt våtmarksreservat (kroksjøer). Åkersvika mistet 126 dekar, mens det nye området omfattet 771 dekar.

Norske naturreservater

Nordre Øyeren naturreservat ligger i den grunne delen av innsjøen, på begge sider av Glommas utløp.

Nordre Øyeren naturreservat

Av Roger Pihl.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Grafen viser vernet landareal i Norge pr 2019 fordelt på disse vernekategoriene: naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og annet vern etter naturmangfoldloven.

Verneområder i Norge

Av Miljødirektoratet.

Lisens:

Fastlands-Norge hadde i 2015 i alt 2107 naturreservater, som økte til 2551 i 2023. Til sammen utgjør disse et areal på 9360 km², som utgjør om lag 2,4 prosent av det totale landarealet på fastlandet. Ferskvann er inkludert. I tillegg er nesten hele landarealet på Jan Mayen (375 av 377 kvadratkilometer) vernet som naturreservat, og relativt store landområder og marine arealer på og rundt Svalbard. Disse arealene inngår ikke i tallene over.

Blant større, viktige naturreservater tilknyttet Fastlands-Norge er

Fokstumyra, Nordre Øyeren, Froan (405 km², fredet 1979) og Vikna i Trøndelag, 21 km² skjærgård med rikt fugleliv, fredet 1973
Karlsøyvær i Bodø kommune i Nordland, 8 km², fredet 1977
Semska-Stødi i Saltdal i Nordland, 13 km² myr og fjellområde med rikt fugleliv, fredet 1976
Nord-Fugløya i Karlsøy i Troms, 21 km², fredet 1975
Færdesmyra i Neiden i Finnmark, 12 km², fredet 1972

Svalbard

På Svalbard var det per 2022 opprettet 22 naturreservater. Disse er vernet etter Svalbardmiljøloven av 2002. Opprinnelig ble en rekke områder vernet etter Svalbardloven, de første i 1973.

I alt 68 prosent av Svalbards landareal er vernet. Av dette er 41 prosent som naturreservat. I tillegg er ¾ av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil vernet, og hele 65 prosent av dette som naturreservat. Naturreservatene på Svalbard dekker til sammen mye større både land- og sjøområder enn alle reservatene på Fastlands-Norge. Nordaust-Svalbard rommer Svalbards viktigste hiområder for isbjørn.

Antarktis

Norges sørligste naturreservat er den 50 km² store Bouvetøya i Antarktis. Den ble fredet som naturreservat i 1971. Øya har stor bestand av blant annet pelssel, pingviner og stormfugler.

Internasjonalt

Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) har to ulike kategorier av den strengeste formen for naturvernområder som overlapper med norske naturreservat. Kategori Ia omtales som strengt naturreservat (strict nature reserve) der menneskelige påvirkning er mest begrenset, mens kategori Ib omtales som villmarks-områder (wilderness protected areas). Begge regnes som det strengeste naturvernet av IUCN, men sistnevnte dekker som regel større areal selv om noe mer aktivitet kan tillates. IUCN evaluerer også jevnlig trusler mot verneformål og i hvilken grad vernekriteriene innfris.

Verdens største naturreservater

De største naturreservatene i verden er alle (primært) marine naturreservater (kategori Ib og evt 1a). Flest er etablert i områder med lav befolkningstetthet på den sørlige halvkule. Eksempelvis er naturreservat i deler av havområdene (Marae Moana) ved Cookøyene i Stillehavet, området rundt Sør-Georgia (Sør-Atlanteren) og i deler av Rosshavet (Antarktis). På den nordlige halvkule er også øygruppa Papahānaumokuākea med havområdene cirka 250 km nordøst for Hawaii (USA) blant de største naturreservatene. Området er også et UNESCO-verdensarvområde, og levested for de største koloniene av tropiske sjøfugl i verden. Tilnærmet alle hekkende par av flere arter av albatross i verden hekker i dette store naturreservatet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Naturforvaltning

Anders Lundberg

Professor emeritus, Universitetet i Bergen