Det er flere større rewilding-prosjekter i Europa og Nord-Amerika. I flere av prosjektene er gjerne re-introduksjon eller bestandsøkning av større pattedyr (bison, bjørn eller ulv) eller rovfugler (ørn, gribber) sentralt. Dette skjer etter at menneskelige inngrep er tilstrekkelig visket bort fra området, for på den måten å skape større sammenhengende villmarkspregede områder. Innen naturforvaltning av villmark kan det også være viktig å ikke slokke naturlige skogbranner, men snarere la naturen styre seg selv, og derved la den økologiske suksesjonen etter skogbrann skje uforstyrret.
Internasjonalt er det bred enighet om at å bevare villmark er viktig, og at økologisk intakt villmark er under press. Nyere analyser av områder som både har tilnærmet intakte habitat (fysisk uendrete) og som innehar intakt fauna (særlig langvandrende pattedyr, som store rovdyr), viser at det kan være så lite som under 3 prosent av landjorda. Ved å re-introdusere 1–5 nøkkelarter i områder som er uten tyngre fysiske inngrep, kan trolig nærmere 20 prosent av landjorda kategoriseres som villmark også faunamessig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.