Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Climate activist Greta Thunberg discussed EU plans

Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg diskuterte den 4 mars 2020 EUs strategier for å takle klimakrisen med EU parlamentets miljøkomite, som hun kritiserte for å være utilstrekkelige.

Miljøbevegelsen er en upresis betegnelse på den delen av befolkningen som slutter opp om noen eller de fleste synspunktene som kommer til uttrykk til fordel for natur- og miljøvern eller klimakampen.

Faktaboks

Uttale
miljˈøbevegelsen
Også kjent som

miljørørsla, på engelsk "environmental NGOs (non governamental organisations)"

Til miljøbevegelsen hører først og fremst medlemmer eller tilhengere av de store natur- og miljøorganisasjonene slik som Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom. I tillegg kan folkeaksjoner og uformelle grupperinger (nettverk) regnes som del av miljøbevegelsen. Eksempler er skolestreik for klima, som ble startet av Greta Thunberg i 2019 eller Extinction Rebellion (XR), som i stor grad er Facebook-baserte bevegelser som gjennomfører fysiske aksjoner eller demonstrasjoner.

Begrepet kan også brukes om andre uavhengige ideelle stiftelser, gjerne med ansatte som samarbeider med næringslivet om miljøløsninger (som Bellona og Zero), sammenslutninger av flere medlemsorganisasjoner (SABIMA, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker – SRN), tematiske interesseorganisasjoner (som Norske lakseelver, Motvind Norge), folkeaksjoner (Oljefritt LoVeSe), lokale grupper, grupper innenfor politiske partier og enkelte firmaer. Også andre større medlemsorganisasjoner knyttet til friluftsliv kan defineres som del av miljøbevegelsen, eksempelvis Den Norske Turistforening (DNT). Ved å ta «miljøbevegelsen» til inntekt for et standpunkt, favner man videre enn dersom man snakker på vegne av en eller flere organisasjoner.

Politisk maktfaktor

Det er flere eksempler på at både organiserte og mer ad-hoc-baserte deler av miljøbevegelsen har fått politisk innflytelse. «Miljøbevegelsen» ble for alvor en maktfaktor i norsk politikk og samfunnsliv fra rundt 1970. Til å begynne med var miljøvern i hovedsak synonymt med naturvern, særlig vassdragsvern og opprettelsen av verneområder. Naturvernforbundet ble etablert allerede i 1914, med Hjalmar Broch som første leder. Reguleringen av vassdrag og store fossefall til kraftformål mobiliserte en rekke grupper, særlig blant ungdom, men også markante personligheter som økofilosofen Arne Næss, til protestaksjoner (sivil ulydighet).

Inspirert av boka til Erik Dammann, som ble utgitt i 1972, med forord av nettopp Arne Næss, ble Framtiden i våre hender (FIVH) startet på et folkemøte med over to tusen frammøtte i 1974. FIVH fronter også etisk forbruk, global rettferdighet og sosial bærekraft (bekjempe fattigdomsproblemet), i tillegg til miljøvennlig forbruk i kampen mot overforbruk og sløsing. Selv om sammenslutninger som SABIMA og SRN til sammen har flere medlemmer, så har FIVH utviklet seg til den største miljøorganisasjonene i Norge med over 45 000 medlemmer, mens Naturvernforbundet er nest størst med over 36 000 medlemmer (per 2023).

I 2006 startet Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) – først som et nettverk i FIVH med en rekke rikskjendiser som støttespillere, senere som en medlemsorganisasjon fra 2012. BKA er fortsatt en tydelig stemme for en mer ansvarlig klimapolitikk på vegne av kommende generasjoner.

I enkelte miljøsaker vil også enda eldre og større medlemsorganisasjoner som Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Den Norske Turistforening (DNT) støtte andre mer rene miljøorganisasjoner og således bli assosiert med miljøbevegelsen. Eksempelvis når det gjelder å redusere påvirkninger på jakt, fiske eller beskytte friluftsområder.

Dette engasjementet, sammen med andre trender i samfunnet resulterte i at Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972. Botanikkprofessor Olav Gjærevoll var en viktig drivkraft og første statsråd. Gro Harlem Brundtland startet sin rikspolitiske karriere som miljøvernminister i 1974. Fremveksten av miljøbevegelsen kan forstås som en respons på at industriutviklingen i Norge i etterkrigstiden medførte økt forurensning. Industrien hadde negative konsekvenser for natur, miljø og mennesker. Fra 1950- og 1960-tallet var det debatt rundt konsekvensene av byggingen av særlig smelteverk, eksempelvis ved byggingen av smelteverket i Årdal. Etableringen av Røykskaderådet i 1961 var et tiltak for å regulere denne type utslipp og redusere de negative konsekvensene.

Fra sivil ulydighet til massemobilisering

Brudeferden med monstermaster
Nasjonalromantikk og miljøkamp mot såkalte «monstermaster» i Hardanger, der aksjonsgruppa også utførte sivil ulydighetsaksjoner iført bunad.

Representanter fra miljøbevegelsen har tatt i bruk ulike aksjonsformer for å fremme sine standpunkt, og gjerne få mest mulig oppmerksomhet. I flere miljøsaker har det blitt tatt i bruk direkte aksjoner, men også sivil ulydighet som siste utvei for å stoppe aktiviteter som miljøaktivister er sterkt imot. Flere slike aksjoner har fått betydelig mediedekning i Norge, gjerne mot større energiutbygginger. Noen kjente aksjoner i regi av miljøbevegelsen:

I flere av disse utbyggingssakene klarte ikke aksjonistene å få omgjort vedtakene, men flere hevder at det har påvirket påfølgende politikkutforming eller ført til at man har tatt mer miljøhensyn under og etter utbyggingen. Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe innkasserte imidlertid i 2022 full seier, etter å ha oppnådd bredt politisk flertall mot å åpne for oljeleting (eller konsekvensutredninger) langs norskekysten mellom Lofoten og Senja.

Enkelte hevder at stadig sterkere og mer ytterliggående aksjonsformer er tatt i bruk også i Norge, særlig når klimaaktivister rammer mer tilfeldige mål (som er mer symboler uten direkte kobling til årsaken for miljøproblemet). Nylige eksempler er demonstranter fra Stopp Oljeleting, som stanset vilkårlig biltrafikk i rushtiden, aksjoner under internasjonale skiløp, aksjonister som limer seg fast til kjente kunstverk eller tilgriser skulpturer i Vigelandsparken for å stanse oljeleting.

Søksmål og klagesaker

Både i Norge og internasjonalt har ulike representanter for miljøbevegelsen i flere sammenhenger gått rettens vei med søksmål mot staten (Klimasøksmål) eller oljeselskap (Shell i Nederland, 2021) for å få fram prinsipp-vedtak om at noen må stilles til ansvar for klimakrisen. Saksøkerne hevder gjerne at mer inngripende samfunnsendringer er nødvendig, som å stanse oljeleting for å få ned klimagassutslipp og således nå forpliktende utslippskutt i tråd med Parisavtalen.

Flere klagesaker eller bekymringsmeldinger er også sendt inn fra norsk miljøbevegelse til ESA (EFTA overvåkingsorgan) for brudd på Norges forpliktelser til EU-direktiver som etter tatt inn i EØS-avtalen. Dette gjelder blant annet om mangelfull gjennomføring av EUs vanndirektiv med hensyn til å redusere påvirkninger fra vannkraft (2011-), lakseoppdrett (2014- ) og deponering av gruveavfall i norske fjorder (2015-2022).

Representanter fra Neptun network og Norges Miljøvernforbund har også aksjonert mot miljømyndigheter for å markere misnøye mot forvaltningspraksis om lakseforvaltning, forurensingstillatelser eller invasive arter (kongekrabbe).

Erklært natur- og klimakrise

Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg startet alene «Skolstrejk för klimatet» utenfor den svenske Riksdagen i 2018. Utover i 2019 klarte hun å mobilisere skoleungdom over hele verden med sitt sterke engasjement. Hun ble også talsperson for at verden måtte omtale utfordringene med menneskeskapte klimaendringer som klimakrise, noe den britiske avisen The Guardian fulgte opp. En rekke politiske organer som EU-parlamentet, flere fylkesting og kommunestyrer i Norge erklærte sågar klimakrise og naturkrise i 2019.

Internasjonalt

Internasjonalt har særlig Greenpeace gjort seg bemerket med sivil ulydighet for å beskytte naturen og fremme bærekraftige løsninger, blant annet mot oljeboring i Barentshavet eller utenfor Australia. De organiserer også trening av sine medlemmer i slike ikke-voldelige og fredelige aksjoner.

Flere av de store internasjonale miljøorganisasjonene som Greenpeace, WWF og EEB er aktive lobbyister og er representert i mange internasjonale fora, blant annet i FN og EU-systemet. De regnes således som en viktig stemme i det offentlige rom, med formell uttalerett i saker og politikk-utforming av betydning for miljø og naturvern. WWF ble etablert i 1961, og regnes som verdens største miljøorganisasjon med over 5,4 millioner støttespillere (2017). De har aktivitet i nærmere 100 land, og mer enn 6000 ansatte, også i flere land der demokratiske rettigheter står svakere, og miljødemonstrasjoner kan medføre fengsling. Flere av WWFs rapporter om naturens tilstand anerkjennes av mange som etterrettelige og viktig kunnskapsstatus om utviklingen av verdens ville dyrebestander.

I tillegg til vassdragsvern har miljøbevegelsen i mange land engasjert seg om energiutbygginger. Østerrike startet et kjernekraftprogram på 1960-tallet, men to år før landets første atomkraftverk skulle settes i drift, så snudde folkeopinionen. Store demonstrasjoner mot Zwentenorf atomkraftverk endte med at selv om det ble ferdig bygget, så ble det av miljøhensyn aldri produsert noe kraft fra dette verket etter en avstemning i parlamentet i desember 1978.

Spede begynnelse

De første miljøbevegelsene startet på slutten av 1800-tallet, gjerne av middel-klasse-lobbyister, opptatt av naturvern, å bevare ikoniske arter eller redusere skadelig forurensing som følge av økende industrialisering og voksende byer (urbanisering). Aktivt naturvern startet først i USA i 1870-årene, og spredte seg raskt til mange europeiske land, blant annet Finland og Sverige. Det ble allerede på begynnelsen av 1900-tallet opprettet nasjonalparker i Sverige (1908), og i USA allerede i 1872 (Yellowstone).

Norge fikk sin første Lov om naturfredning i 1910, loven ga mulighet for å frede områder av arter av særlig stor vitenskapelig og historisk betydning. Loven ble utvidet i 1954 og skiftet da navn til Lov om naturfredning. Denne loven ga grunnlag for opprettelse av Statens naturvernråd og åpnet for etablering av nasjonalparker. Den første norske nasjonalparken ble opprettet i Rondane i 1962.

I Norge var det en rekke konflikter knyttet til forurensning på tidlig 1900-tall. Disse knyttet seg særlig til utslipp til luft og vann fra fabrikker, i all hovedsak smelteverk og annen tungindustri som gjerne ble plassert i daler hvor tilgangen på elektrisitet fra vannkraftverk var god. Et eksempel er smelteverket i Årdal hvor lokalbefolkning og landbruk var plaget av utslipp av fluor.

Etterkrigstiden

Det var imidlertid i liten grad en bred oppmerksomhet om miljøspørsmål eller en miljøbevegelse i Norge før rundt 1960. Utover 1960-tallet økte den offentlige debatten om miljøproblemer. Bakgrunnen er antas å være at miljøproblemene ble merkbare, dette skyldes utbygging av industri og økt bilbruk som bidro til luftforurensning. I Norge skjedde det også en betydelig utbygging av vannkraft i etterkrigstiden, neddemming av vassdrag endret fossefall og påvirket både elvefiske og annet friluftsliv. Samfunnsdebatten ble også påvirket av trender internasjonalt og bøker som The silent Spring av Rachel Carson og The Population Bomb av Paul R. Ehrlich fikk oppmerksomhet også i Norge. Særlig Mardøla-aksjonen (1970) fikk stor betydning for den norske miljøbevegelsen.

Økende oppslutning om «miljøpartier»

Siden 1980-tallet har det blitt dannet nye miljøpartier i en rekke europeiske land, og flere av de grønne partiene har fått til dels stor oppslutning. Særlig i Tyskland har Die Grünen vært en maktfaktor. I Norge er det en rekke etablerte politiske partier som ønsker å fremstå som «miljøpartier», særlig Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og flere hevder også Rødt og Senterpartiet, i hvertnfall i enkelte miljøsaker.

I 1988 ble Miljøpartiet De Grønne (MDG) stiftet, men først i 2013 fikk partiet en representant (Rasmus Hansson) innvalgt på Stortinget. Partiet fikk etter dette økt oppslutning i flere påfølgende kommune- og fylkestingsvalg, og fikk sentrale politiske posisjoner som ordfører eller varaordfører i enkelte kommuner. Fra 2022 ble mangeårig leder av FIVH Arild Hermstad MDGs partileder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg