R
Rødt (R) er et norsk politisk parti, som definerer seg som sosialistisk. Det befinner seg ytterst til venstre i norsk politikk.
Marie Sneve Martinussen er partileder siden 2023. Charlotte Therkelsen Sætersdal er nestleder og Reidar Strisland er partisekretær. Partiets ungdomsorganisasjon heter Rød Ungdom (RU) og ledes siden 2024 av Amrit Pernille Kaur Sandhu.
Ved stortingsvalget i 2021 fikk Rødt 4,7 prosent av stemmene, noe som ga partiet åtte mandater på Stortinget.
For Rødt handler politikken mye om det partiet definerer som kampen mellom arbeiderklassen og kapitalister. Rødt ser kapitalismen som det største hinderet for frihet og likhet. Målet er et klasseløst samfunn, der kapitalismen er avskaffet og de viktigste produksjonsmidlene ikke lenger er i privat eie, men styrt av arbeiderklassen.
Kampen mot sosiale og økonomiske forskjeller nasjonalt har høyeste prioritet. Rødt kaller seg også et feministisk parti og ønsker full likestilling på alle felt.
Også internasjonalt er kampen mot kapitalismen førende for Rødts politikk. Ifølge Rødt er det kapitalistiske verdenssystemet ensbetydende med imperialisme, som viderefører maktstrukturer fra kolonitiden, der rike land holder fattige land nede.
Rødt er generelt for en langt sterkere offentlig styring av samfunnet. Partiet ønsker et høyt skattetrykk, særlig for dem med de største inntektene.
Kamp mot «velferdsprofitørene» er en rød tråd i partiets praktiske politikk. Rødt sier nei til at private, kommersielle aktører skal eie og drive for eksempel barnehager og sykehjem. Slik virksomhet skal bare drives av det offentlige eller av ideelle aktører.
Rødt vil ha nasjonal kontroll over all norsk kraftproduksjon ved blant annet å melde Norge ut av det europeiske energibyrået ACER. Partiet ønsker ikke å bygge flere kraftkabler til utlandet. Det vil heller ikke åpne for nye letetillatelser etter olje og gass på norsk sokkel og sier nei til å åpne nye, drivverdige felt. Rødt er også skeptisk til å satse på vindkraft. For å løse energiproblemet på lengre sikt satser partiet på andre typer fornybar energi, energiøkonomisering og ved å si nei til elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen.
Rødt er en sterk tilhenger av at staten skal eie sykehusene og at også forretningsbankene skal være i offentlig eie. Kollektivtransport skal være en gratis, offentlig tjeneste. Rødt går inn for 30-timers arbeidsuke.
Partiet ønsker å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale med EU. Partiet er imot norsk EU-medlemskap og vil på sikt si opp medlemskapet i NATO.
I stortingsvalgene etter at Rødt ble stiftet i 2007, var partiets hovedmål å få inn minst én representant på Stortinget. Dette mislyktes Rødt med i flere påfølgende valg inntil Bjørnar Moxnes kom inn fra Oslo i 2017. Siden har oppslutningen økt, og i 2021 økte antall stortingsrepresentanter til åtte.
Rødt har tradisjonelt hentet velgere fra tettbygde strøk, og det er en overvekt av unge. Rødt-velgere har også oftest høyere utdanning.
Rødt har aldri sittet i regjering.
Etter at Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Valgallianse (RV) ble nedlagt, dannet de samme miljøene i 2007 Rødt for å samle kreftene på ytterste venstrefløy i Norge. Av formelle grunner stilte Rødt i 2007 til valg under navnet Rød Valgallianse. Ved stortingsvalget i 2009 stilte de for første gang til valg under sitt nåværende navn. Rødt klarte imidlertid ikke å utnytte at partiet var det eneste til venstre for den rødgrønne regjeringen, og valget ble en skuffelse da ingen av partiets kandidater kom inn på Stortinget.
Stortingsvalget i 2013 endte med en ny skuffelse for partiet. Rødt fikk 1,3 prosent av stemmene og ingen mandater på Stortinget. Ved lokalvalget i 2015 opplevde partiet imidlertid en liten opptur, og ved stortingsvalget i 2017 fikk Rødt sin første representant på Stortinget da partileder Bjørnar Moxnes ble valgt inn fra Oslo. Stortingsvalget i 2021 ble et gjennombrudd for Rødt som nasjonalt parti. Med 4,7 prosent av stemmene brøt Rødt for første gang sperregrensen. Antall stortingsrepresentanter økte fra én til åtte.
Under Bjørnar Moxnes' ledelse fra 2012 startet en fornyelse av partiet, der blant annet partiets forhold til kommunismen ble debattert på flere landsmøter. I denne prosessen fremsto partiet til tider delt mellom en mer ideologisk bundet fløy og en mer pragmatisk side som ikke utelukket samarbeid med andre partier.
Da Moxnes i 2023 måtte gå av som partileder etter å ha blitt pågrepet for flere butikktyverier, tok Marie Sneve Martinussen over. Hun hadde da sittet som nestleder siden 2012 og vært en av Moxnes' støttespillere i styringen av partiet.
Etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022 oppsto det innad i Rødt en diskusjon om norsk våpenstøtte til Ukraina. Partiet delte seg i to leirer, der partileder Moxnes med flere gikk inn for våpenleveranser, mens en annen fløy avviste dette. På landsmøtet i april 2023 konkluderte flertallet med å si ja til våpenstøtte – med noen begrensninger. Partiet holder fast på sin NATO-motstand, og det kom ingen forslag om å endre partiets syn på NATO under dette landsmøtet.
| Periode | Navn |
|---|---|
| 2007–2010 | Torstein Dahle |
| 2010–2012 | Turid Thomassen |
| 2012–2023 | Bjørnar Moxnes |
| 2023– | Marie Sneve Martinussen |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.