Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Etymologi

Navnet er etter gården Lille Strøm på vestsiden av Nitelva.

Administrasjonssenter
Lillestrøm
Fylke
Akershus
Innbyggertall
94 201 (2024)
Landareal
410 km²
Høyeste fjell
Bjørnholen, Røysekollen og Kohinor (alle 347 moh.)
Innbyggernavn
lillestrømling (fra Lillestrøm), skedsmoing (fra Skedsmo), strømling (fra Strømmen), fetsokning (fra Fet), sørumsokning (fra Sørum)
Målform
nøytral
Kommunenummer
3205 (fra 2024, tidl. 3030)
Lillestrøms kommunevåpen fra 2020 viser Stokkebåten.
Kart: Lillestrøm kommune i Akershus
Lillestrøm kommune i Akershus fylke.
Kart: Lillestrøm kommune i Akershus
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Sørum

Fra Sørumsand med Aurskog-Hølandsbanens stasjon og «Tertitten» med dampen oppe. Stasjonsbygningen, som er ny, er en kopi av Bjørkelangen stasjon.

Av /KF-arkiv ※.
Sørum kirke
Sørum kirke ble oppført på 1100-tallet. Ved kirken står en minnestein til ære for innbyggerne fra bygda som falt under andre verdenskrig.
Sørum kirke
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fetsund
Fetsund sett fra nord. Til venstre i bildet ses Glomma, deler av Fetsund lenser og jernbanebrua. Til høyre det nye sentrum som vokser opp rundt jernbanestasjonen. På høyden ligger Fet kirke, og bak høyden ligger Nordre Øyeren naturreservat.
Fetsund
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Lillestrøm

Lillestrøm. Flyfoto tatt fra sørøst. I forgrunnen våtmarkene rundt Leiras utløp i Svellet, som er den nordligste delen av Øyeren. Midt i bildet det store industriområdet med tettbebyggelsen bak.

Av /NTB Scanpix ※.
Skedsmo

Blokk- og villabebyggelse i Lillestrøm

Av /NTB Scanpix ※.

Skedsmo kirke

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lillestrøm er en kommune i Akershus fylke, på Nedre Romerike, ved nordenden av Øyeren nordøst for Oslo. Lillestrøm omfatter områdene omkring Leiras, Nitelvas og Sagelvas nedre løp samt skogsåsene mellom disse (sørligste del av Romeriksåsene), videre områdene øst for Leira og vest for Nitelva (Gjelleråsområdet).

Lillestrøm kommune ble etablert 1. januar 2020. Den nye kommunen ble til ved sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum kommuner som del av den landsomfattende kommunereformen. Lillestrøm har 87 500 innbyggere og er dermed Norges niende største kommune.

Natur

Berggrunnen i Lillestrøm består av gneis som danner småkuperte skogsområder helt i øst, vest og nord. Gneisområdene rager opptil vel 300 meter over havet og tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. I de sentrale strøk omkring Nitelva og Leira finnes marin leire, sand og grus. Dette området ligger fra 101 (Nitelva) til 150 meter over havet.

Deler av de laveste områdene består av torvmyr der det er lite drenering, og de har lett for å bli satt under vann i vårflommen. Langs Glomma og Øyeren finnes oppdyrkede leir- og sandterrasser opp til den marine grense på 200 meter over havet. Landskapet er furet av bekker og utsatt for leirskred og flom.

I den østlige delen av dette lavlandet har Leira dannet store meandrer og mange steder kroksjøer. Også Glomma og Nitelva faller i dette området, Svellet, ut i Øyeren. Ved utløpet av Glomma og Nitelva i Øyeren har elven lagt opp flere flate sandholmer og nes som er svært ustabile og stadig skifter størrelse og form etter vannstand og strøm. Dette er Nordens største innsjødelta og tilhører Nordre Øyeren naturreservat. Deltaet har et unikt plante- og dyreliv, betydelige fiskeforekomster og mer enn 250 fuglearter.

For øvrig er de lavereliggende områdene i Lillestrøm kommune godt jordbruksland som i en viss utstrekning er brukt til utbyggingsformål, særlig i sørvest ved Kjeller og Skjetten. Landskapet er for en stor del preget av løsmasser som ble lagt igjen etter Romeriksbreen; blant annet Bergertrinnet som kan studeres i Berger geopark.

Lillestrøm kommune har innlandsklima der temperaturen i løpet av vinteren kan være blant de laveste i landet. Se også artikkelen Akershus' klima.

Bosetning

Bosetningen er vesentlig konsentrert til de søndre deler av kommunen, der 95 prosent av folkemengden bor i den sammenhengende bebyggelsen østover fra Oslo. Her ligger administrasjonssenteret Lillestrøm ved det vide deltaområdet mellom Nitelvas og Leiras nedre løp. Lillestrøm tilhører delregionen Indre nord i Stor-Oslo i Osloregionen. Det forventes fortsatt stor befolkningsvekst i kommunen frem mot 2050 slik som ellers på Romerike og i Osloregionen.

Kart over Lillestrøm kommune
Kart over Lillestrøm kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det 12 tettsteder i Lillestrøm. Tettstedene er til sammen 34,1 km², og omfatter 8 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Oslo ¹ 61 459 65 % 21,9 km²
Fetsund-Østersund 9 335 10 % 4,5 km²
Sørumsand 5 878 6 % 2,3 km²
Frogner 1 641 2 % 0,7 km²
Lundermoen 1 481 2 % 0,7 km²
Lindeberg 1 233 1 % 0,8 km²
Lørenfallet 1 128 1 % 0,7 km²
Fjellsrud 975 1 % 0,8 km²
Hogset 866 1 % 0,4 km²
Blaker 484 1 % 0,4 km²
Åkrene 389 0 % 0,2 km²
Hellerud 301 0 % 0,6 km²
Sum 85 170 90 % 34,1 km²

* Andelen av innbyggerne i Lillestrøm kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Oslo omfatter deler av 9 kommuner (Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal, Lier). Den delen av tettstedet Oslo som ligger i Lillestrøm kommune omfatter 6 prosent av innbyggerne og 8 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Næringslivet i Lillestrøm kommune er allsidig med eldre, tradisjonsrik industri og utflyttet industri i kombinasjon med engros- og lagervirksomhet fra Oslo. Det er betydelige statlige forskningsinstitusjoner på Kjeller. Næringslivet preges også av handel og andre servicefunksjoner for store deler av Romerike.

Både Lillestrøm og Strømmen var tidligere betydelige industrisentre. På Strømmens Værksted ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og Strømmen-propellen til skip. Dessuten var det Strømmen Trævarefabrik, Sportsartikkelfabrikken Tarzan, Kjeller Flyfabrikk, Dynea og Tandbergs Radiofabrikk.

Viktigste bransje i dag er grafisk industri, verkstedindustri og kjemisk industri. Det meste av industrien er fortsatt lokalisert til området Strømmen–Lillestrøm–Kjeller.

Ved Lillestrøm ligger landets største utstillings- og messesenter, Norges Varemesse. På Hellerudsletta finnes også det store utstillingssenteret Exporama.

Jordbruket er av betydning i Lillestrøm kommune selv om næringen bare sysselsetter én prosent av yrkesbefolkningen. Gårdene i Skedsmo har størst gjennomsnittlig areal av kommunene her i landet.

Trass i at kommunen har et stort og variert lokalt næringsliv, arbeider over halvparten av yrkestakerne utenfor kommunen.

Kraftproduksjon

Lillestrøm er kommunen med nest størst vannkraftproduksjon i Akershus, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Bingsfoss (i drift fra 1977), med en årlig produksjon på 165 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020). Kraftverket er eid av Glomma Kraftproduksjon.

Samferdsel

Lillestrøm stasjon og Strømmen har jernbaneforbindelse med meget godt utbygd lokaltrafikktilbud til Oslo og Østlandet for øvrig. Fra Lillestrøm går to jernbaner nordover til Eidsvoll, Hovedbanen over Jessheim og Gardermobanen over Gardermoen, Kongsvingerbanen nordøstover langs Glomma, og to jernbaner til Oslo, Hovedbanen for lokaltogene Lillestrøm–Asker og Gardermobanen for flytoget og de regionale togforbindelsene via Romeriksporten.

Lillestrøm kommune har to hovedveiforbindelser med Oslo, E6 gjennom nordre del av kommunen og riksvei 159 (Strømsveien) i sør, begge motorveier. Flere viktige tverrgående forbindelser, for eksempel riksvei 22 Gjelleråsen–Lillestrøm–Fet og riksvei 120 sørover til Rælingen/Enebakk og nordover forbi Skedsmokorset til Gjerdrum/Nannestad.

Lillestrøm er knutepunkt for busstrafikken på Romerike og for overgangen buss/tog. Nærheten til Oslo illustreres ved at direktetogene gjennom Romeriksporten bruker bare tolv minutter til Oslo S.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Lillestrøm har flere store, offentlige institusjoner: På Kjeller ligger Norges første flyplass og Luftforsvarets forsyningskommando, Høyteknologisk forskningssenter med blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk seismologisk forskningssenter (NORSAR), Justervesenet og Telenor (forskning og utvikling).

Det Kongelige Selskap for Norges Vel har forsøksgård på Hellerud nær grensen til Nittedal. Fylkesbiblioteket for Akershus ligger på Kjeller. Kommunaladministrasjonen holder til i Lillestrøm, et viktig regionalt handels- og servicesenter. Strømmen og Lillestrøm har brede videregående skoletilbud. Norges Trelastskole ligger på Lillestrøm, det samme gjør et distriktspsykiatrisk senter.

Lillestrøm hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-Høland, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Kommunen tilhører også delregionen Indre nord i Stor-Oslo i Osloregionen.

Lillestrøm kommune tilsvarer de åtte soknene Lillestrøm, Skedsmo, Strømmen, Dalen, Fet, Blaker, Frogner og Sørum i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillestrøm til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Lillestrøm

For statistiske formål er Lillestrøm kommune (per 2020) inndelt i 19 delområder med til sammen 178 grunnkretser.

  • Volla: Volla 1–12
  • Stortorget: Stortorget 1–7
  • Vigernes: Vigernes 1–9
  • Kjeller: Kjeller 1–19
  • Leirsund: Leirsund 1–5
  • Skedsmokorset: Skedsmokorset 1–23
  • Åsenhagen: Åsenhagen 1–15
  • Stalsberg: Stalsberg 1–9
  • Retten: Retten 1–12
  • Skjetten: Skjetten 1–9
  • Hvam: Hvam 1–15
  • Gjelleråsen: Gjelleråsen 1, Gjelleråsen 2
  • Hovinhøgda: Åkrene, Faller, Fetsund, Nerdrum, Øya
  • Riddersand: Haga, Heia, Hval, Bjanes
  • Dalen: Svindal, Dalen, Østnes, Ytre Enebakkneset, Indre Enebakkneset
  • Blaker: Rånåsfoss, Eid, Foss, Svarstad, Fossum, Kvevli, Fjuk, Hogset, Mork
  • Sørumsand: Lystad, Vanntårnet, Sennerud, Vestby, Kuskerud, Orderud
  • Sørum: Vølneberg, Hellesjø, Åsgård, Val, Ålgård, Hofsenga, Løri, Nordli, Lisgården, Lundermoen, Refsum
  • Frogner: Arteid, Lindeberg, Gran, Svennerud, Hexeberg, Melvoll, Grøteid, Leirad, Ausen

Historikk og kultur

I Piggåsen i Sørum lå et betydelig klebersteinsbrudd i middelalderen. Blant bygdas mange storgårder var Suðrheimr (Sørum) sete for en av de fremste norske middelalderætter, Sudreimsætten. Sørum kirke like sør for Lørenfallet, var en middelalderkirke i stein, likeledes Frogner kirke i vest. Sørum kirke ble oppført på 1100-tallet og viet Peter og Paulus, og her ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.

Ved Blaker lå Blaker skanse. Museumsjernbanen Tertitten ble drevet på den 3,3 kilometer lange strekningen Sørumsand–Fossum i sommermånedene, også i forbindelse med jul og nyttår. Tertitten var del av den tidligere 56 kilometer lange Aurskog-Hølandsbanen.

Norges eldste kjente båt, Sørumbåten, ble i 1998 hevet fra Glomma ved munningen av Rømua. Denne elleve meter lange stokkebåten i eik fra 170 fvt. ble flyttet til Norsk maritimt museum på Bygdøy.

Fetsund Lensemuseum ligger nær Glommas utløp i Øyeren. Området rundt ble fredet i 1989. Fet kirke i Fetsund er ei langkirke i tre fra 1890 som ble bygd i nygotisk stil.

Skedsmo kirke mellom Lillestrøm og Skedsmokorset er en middelaldersteinkirke, antagelig bygd rundt 1180 og bygd om til korskirke i 1860. Lillestrøm kirke fra 1935 har et apsisbilde, Kristus, malt av Henrik Sørensen som vokste opp her.

Lillestrøm har ofte blitt utsatt for flom og skred. Den største flommen var Storofsen i 1789 da vannet steg med 15 meter i forhold til normal vannstand. En flomvoll med tursti ble bygd i 1999.

Akershus fylkesmuseum ligger på Strømmen, med blant annet kulturhistorisk samarbeidssenter for museene i Akershus. Det ligger et motormuseum på Strømmen i lokalene til tidligere Strømmens Værksted.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet ble valgt ved etablering av storkommunen ved kommunereformen i 2020. Det har tre stokkebåter i sølv mot en blå bakgrunn. Stokkebåten, Sørumbåten, gjenspeiler livet på elva, som var en viktig næring i kommunen, samt vannveiene Glomma, Nitelva, Leira og Øyeren.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg