Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Uttale

ˈaːkershus

Administrasjonssenter
Oslo
Innbyggertall
728 800 (2024)
Landareal
5 472 km²
Høyeste fjell
Fjellsjøkampen (812 moh.)
Innbyggernavn
akershusing
Fylkesnummer
32 (tidligere 02)
Kommuner i Akershus
Kart over kommuner i Akershus fylke.
Kommuner i Akershus
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Akershus fylke

Akershus

Av /Store norske leksikon ※.

Akershus er et norsk fylke. Akershus ligger rundt indre Oslofjord og omslutter Oslo, med unntak av skogstrekningene i Nordmarka der Oslo har felles grense med Buskerud og det tidligere fylket Oppland (Innlandet). Derved blir Akershus delt i to atskilte deler. Fylket strekker seg fra Mossesundet i sør til Skreikampen ved Mjøsa i nord, og fra åsene øst for Lierdalen i vest til svenskegrensen i øst.

Fylket består av tre regioner:

Akershus ble slått sammen med Buskerud og Østfold i 2020 og ble en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Akershus var fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg. Viken ble oppløst 1. januar 2024 og de gamle fylkene gjenopprettet.

Natur

Akershus

Store deler av Akershus fylke er jordbruksområder. Vi ser Kirkebygda i Feiring i Eidsvoll kommune, nord i fylket, med Mjøsa.

Av /Store norske leksikon ※.

Geologi og landformer

Akershus ligger i Akershusgraben, som er en del av Osloriften. Landskapet faller i tre hoveddeler:

  1. Et småkupert, skogkledt grunnfjellslandskap i øst med flatere, lavereliggende partier med marine løsmasser innimellom. Berggrunnen tilhører Sørøstnorske grunnfjellsområde.
  2. Kambrosilurisk skifer og kalkstein vesentlig i de lavereliggende deler av Asker og Bærum samt på øyene i Oslofjorden. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.
  3. Store, kuperte skogstrakter i Oslomarka med berggrunn av vulkansk opprinnelse i nord og nordvest. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Klima

Månedsnormaler for nedbør og temperatur for målestasjonen Gardermoen i Akershus.
.
Lisens: fri

Klimaet har tydelig innlandspreg, men Mjøsa og Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden i nærliggende områder.

Normaltemperaturen for januar varierer fra ca. -4 °C nær Oslofjorden til ca. -8 °C i skjermede nordlige strøk. Middel for juli er landets høyeste, 15-17 °C, høyest i lavlandet rundt Oslofjorden.

Årsnedbøren er under 700 mm i lavtliggende skjermede områder, opptil ca. 1200 mm på høye åser. Minimum med 30-40 mm er i mars, mens et mindre markert maksimum, flere steder over 100 mm, gjerne faller i august.

Mjøsa, Vorma, Oslofjorden og andre fuktighetskilder gjør at det blir mye tåke, mest høst og tidlig vinter. Årsmiddel i lavlandet er 3-6 prosent.

Vegetasjon

Lavlandet i Akershus har fruktbart jordsmonn der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter. De høyereliggende områdene har karrig jordsmonn med barskog.

Lavlandet er for en stor del bebygget, men det finnes likevel fremdeles også mye jordbruk.

De høyereliggende områdene i Oslomarka er for en stor del dekket av skog.

Blåveis er Akershus' fylkesblomst.

Kulturlandskap

Bebyggelse i Drøbak i Frogn kommune. I bakgrunnen Håøya og det trange Drøbaksundet.

.
Lisens: fri

Området omkring Oslofjorden, silurbygdene og innsjøbygdene, hører til blant Norges beste jordbruksbygder. Området har vært bebodd helt tilbake til jernalderen. I de siste tiårene før sammenslåingen i 2020 ble det drevet ensidig kornproduksjon.

Befolkning

Akershus fylke er blant Norges minste fylker i areal (5891 kvadratkilometer), men har størst befolkning med over 700 000 innbyggere.

Akershus er del av Stor-Oslo. En stor del av befolkningen i fylket er konsentrert i de bymessig bebygde strøkene rundt Oslo. De urbane strøkene er omgitt av mer spredt bebygde jordbruksområder. Ellers er befolkningen jevnt fordelt i de lavereliggende jordbruksområdene på Romerike og i Follo.

Skogstraktene i Oslo Østmark (mellom Oslofjorden og Øyeren) og Nordmark, Romeriksåsene, åsene øst for Vorma samt på begge sider av Haldenvassdraget i Nes og Aurskog-Høland er tynt befolket.

Kommunene i bybåndet har 64 prosent av fylkets folketall i 2003. Størsteparten av fylkets tilvekst har tradisjonelt falt på disse kommunene, men etter det betydelige oppsvinget i Oslos befolkningsvekst fra slutten av 1980-årene og særlig etter åpningen av Oslo Lufthavn på Gardermoen i 1998, jevnet befolkningen i fylkets ulike deler seg noe ut. Etter 2000 var således vekstprosenten i enkelte av kommunene på Øvre Romerike blant landets høyeste. I 2002 bodde 88 prosent av fylkets folkemengde i tettsteder; etter Oslo den høyeste andel blant landets fylker (94 prosent hvis Oslo og Akershus sees under ett). Akershus har hvert tiår siden 1950 hatt størst prosentvis befolkningsvekst av landets fylker. I tiårsperioden 1993–2003 hadde Akershus en befolkningstilvekst på gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 0,6 prosent for landet som helhet.

Den sterke veksten gir seg ikke bare utslag i antall innbyggere totalt sett, men også i folkemengdens sammensetning. Akershus har en svært ung befolkning, med særlig mange i de mest yrkesaktive aldersgruppene, det vil si 30–50 år, og dermed også et høyt barnetall.

En svært stor andel av arbeidstakerne i fylket har arbeid i Oslo. I 2001 hadde 97 500 personer eller 38 prosent av arbeidstagerne, arbeid i Oslo.

Kommuner

Det er 21 kommuner i Akershus. Bærum kommune har høyest folketall (18 % av innbyggerne i fylket), Aurskog-Høland har størst landareal (19 % av arealet i fylket).

Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
3201 Bærum 130 921 189 km² Sandvika
3203 Asker 98 815 364 km² Asker sentrum
3205 Lillestrøm 94 201 410 km² Lillestrøm
3207 Nordre Follo 63 560 196 km² Ski
3209 Ullensaker 43 814 250 km² Jessheim
3212 Nesodden 20 521 61 km² Tangen
3214 Frogn 16 244 85 km² Drøbak
3216 Vestby 19 493 134 km² Vestby
3218 Ås 22 005 101 km² Ås
3220 Enebakk 11 482 195 km² Enebakk/Kirkebygda
3222 Lørenskog 48 188 67 km² Lørenskog
3224 Rælingen 20 099 56 km² Fjerdingby
3226 Aurskog-Høland 18 058 1 053 km² Bjørkelangen
3228 Nes 24 645 612 km² Årnes
3230 Gjerdrum 7 398 82 km² Ask
3232 Nittedal 25 882 179 km² Rotnes
3234 Lunner 9 357 272 km² Roa
3236 Jevnaker 7 037 194 km² Jevnaker
3238 Nannestad 16 126 324 km² Teigebyen
3240 Eidsvoll 27 916 386 km² Eidsvoll/Sundet
3242 Hurdal 3 041 261 km² Torget/Brustad

Tettsteder

Etter SSBs definisjon er 88 tettsteder i Akershus. 89 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Oslo ¹ 374 385 51 % Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal
Jessheim 23 918 3 % Ullensaker
Ski 21 434 3 % Nordre Follo, Ås
Råholt 15 319 2 % Eidsvoll, Ullensaker
Drøbak 13 628 2 % Frogn
Nesoddtangen 13 363 2 % Nesodden
Ås 10 962 2 % Ås
Fetsund-Østersund 9 335 1 % Lillestrøm
Kløfta 8 371 1 % Ullensaker
Vestby 8 334 1 % Vestby

* Andelen av innbyggerne i Akershus fylke som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Oslo omfatter deler av fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Den delen av tettstedet Oslo som ligger i Akershus omfatter 35 prosent av innbyggerne i tettstedet.

Næringsliv

Jordbruk

Jordbruksarealet i Akershus er på 807 kvadratkilometer eller 16 prosent av fylkets totalareal (1999). Landbruket betyr mest på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo.

Jordbruket betyr særlig mye på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo. Totalarealet til jordbruk var 807 km2 eller 16 prosent av fylkets totalareal i 1999.

Jordbruksarealet økte i 1970- og 1980-årene trass i byveksten i fylket og de arealer den krever. I 1990-årene gikk imidlertid jordbruksarealet svakt ned. Åker og hage utgjør vel 4/5 av jordbruksarealet. Bare Hedmark, Oppland, Rogaland og Nord-Trøndelag har større jordbruksareal av fylkene i landet.

På 97 prosent av åkerarealet dyrkes korn og oljevekster. Akershus er landets største kornfylke. Kvalitet og størrelse på kornavlingen begunstiges av frost og tele på vinteren, en tidlig vår med passe fuktighet, varme over sommeren samt lite sopp. Slike forhold gav rekordinnhøsting av korn i 2014.

Selv om antall driftsenheter med storfe gikk ned, var melkeproduksjonen betydelig: fylket hadde cirka 35 storfe per km² jordbruksareal i 1999 (landsgjennomsnitt er 100). I 2011 var det 733 gårder med husdyrproduksjon i Akershus etter en nedgang på 27 bruk de siste ti år. Svine- og særlig hønseholdet var av betydning.

Gjennomsnittlig bruksstørrelse var i 1999 234 dekar, den høyeste blant landets fylker.

Hagebruk, husdyrhold og skogbruk

Det er tydelige regionale forskjeller i landbruket.

I Asker og Bærum og dels i Follo betyr hagebruket mye. Husdyrholdet er mer utbredt på Romerike.

Skogbruket betyr mest i de østligste og nordligste kommunene. Arealet med produktiv skog utgjør om lag 64 prosent av landarealet. Avvirkningen i 2002 var 615 000 m3 tømmer.

Industri og energi

Akershus har en relativt beskjeden industri. I 2001 hadde den ni prosent eller 18 214 arbeidsplasser av fylkets samlede sysselsetting. Akershus er dermed nummer seks av landets industrifylker etter sysselsetting.

Produksjonen av vannkraft i fylket foregår i Glommavassdraget, og var i 2003 på 900 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette utgjorde 0,8 prosent av landets totale kraftproduksjon. All gjenværende utbyggbar vannkraft er vernet.

Samferdsel

Vei- og jernbanenettet i Akershus er etter norske forhold tett og preget av forbindelsene til Oslo. Det går også ferge og hurtigbåt på Oslofjorden, og i tillegg er det flere flyplasser. Samferdselen skal ytterligere styrkes ved Oslopakkene.

Jernbane

Fem hovedlinjer går gjennom Akershus. Jernbanelinjer går fra Oslo gjennom Akershus mot vest til Drammen på Drammenbanen med sidelinje Asker-Spikkestad på Spikkestadbanen. Linjer går mot øst til Lillestrøm, der den deler seg i Hovedbanen mot Eidsvoll og Hamar, og Kongsvingerbanen mot Kongsvinger og Sverige. Østfoldbanen går sørover til Ski, der den deler seg i en vestre linje til Moss og en østre linje til Askim. Gjøvikbanen går nordover gjennom Nordmarka og Nittedal til Hadeland. Gardermobanen går til Oslo Lufthavn Gardermoen i Ullensaker.

Trikk/bane

Av Oslos forstadsbaner og T-baner går to av de vestlige linjer inn i Akershus. Dagens linjer går til Kolsås og Østerås over Majorstua på Kolsåsbanen og til Jar over Skøyen på Lilleakerbanen. I tillegg er Fornebubanen under bygging på strekningen Majorstua-Fornebu.

Veier i Akershus

All trafikk mellom Asker og Bærum i vest, Follo i sør og Romerike i nordøst går gjennom Oslo. De viktigste riksveiene i Akershus er E6 og E18 sørfra, som krysser hverandre på Vinterbro i Ås og går gjennom Oslo til henholdsvis Hamar og Drammen. Fra Sandvika går E16 over Sollihøgda til Hønefoss. Viktige veier ellers er riksvei 4 gjennom Nittedal til Gjøvik, Strømsveien riksvei 159 til Lillestrøm samt riksvei 2 fra E6 på Kløfta til Kongsvinger. Tunnelforbindelsen under Oslofjorden på E134 binder E6 ved Vassum i Frogn sammen med Hurumlandet og E18 i Drammen. Se også artikkel om Drammensveien.

Båtruter

Fra Nesoddtangen går det ferge til Oslo sentrum. Fra Oslo sentrum går det hurtigbåt til Vollen og Slemmestad. På sommeren har hurtigbåten flere anløpssteder i blant annet Hurum og Drøbak.

Flyplasser

Gardermoen flyplass ligger på grensen mellom kommunene Ullensaker og Nannestad. Oslo sjøflyplass ligger på Fornebu i Bærum. Kjeller flyplass ligger ved Lillestrøm.

Administrasjon

Akershus fylkeskommunes administrasjon ligger i Oslo sentrum. Akershus har felles statsforvalter (tidligere fylkesmann) med Oslo. I perioden 1998–2011 var Hans Johan Røsjorde fylkesmann, og deretter hadde Valgerd Svarstad Haugland stillingen, som nå kalles statsforvalter.

Fylket har i alt 32 fylkeskommunale videregående skoler. Det ligger et fylkesmuseumHvam i Nes og folkehøyskoler i Vestby, Bærum, Hurdal og på Jessheim. I Bærum ligger et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter (epilepsi).

Akershus universitetssykehus ligger i Lørenskog. I fylket er det ellers mindre sykehus i Ski og Bærum (Bærum Sykehus, Martina Hansens Hospital, Statens senter for epilepsi), samt psykiatriske sykehus på Blakstad og Dikemark i Asker.

Det finnes en del statlige forsknings- og undervisningsinstitusjoner av betydning i fylket som Norges miljø- og biovitenskapelige universitetÅs, Norsk institutt for luftforskning og Institutt for energiteknikk i Skedsmo. Handelshøyskolen BI har avdeling i Lillestrøm, mens hovedkontoret fra høsten 2005 flyttes fra Sandvika til Nydalen i Oslo. Høgskolen i Akershus har sine lokaler på Kjeller. NATOs Nordkommando, som eksisterte fra 1951 til 1994, lå på Kolsås i Bærum.

Asker og Bærum tilhører Oslo bispedømme, mens resten av fylket tilhører Borg bispedømme. Asker og Bærum tilhører Oslo politidistrikt, mens østlige deler av Akershus tilhører Øst politidistrikt.

Historie og kultur

Noen av de eldste spor etter mennesker på norsk område finnes omkring Oslofjorden. Havkanten lå for 9000 år siden rundt 150 meter høyere enn i dag. Rundt 4000 fvt. innledes yngre steinalder, da finner vi de første sporene etter jordbruk rundt Oslofjorden. På 800- og deler av 900-tallet var området omkring Oslofjorden (Viken) hovedsakelig kontrollert av danske overkonger.

Pestepidemiene fra midten av 1300-tallet førte til en langvarig nedgang i folketall og bosetning. Fra 1600-tallet førte nye næringer til et oppsving i økonomien. Eksport av tømmer og trelast fikk stor betydning både for bygdene og byer og ladesteder på kysten. Etter 1814 har Oslo (Kristiania) vært det ubestridte økonomiske tyngdepunkt i Norge, og fylkets bosettingsmønster og næringsliv har i stor grad vært styrt av nærheten til Oslo.

Akershus har kulturminner av nasjonal betydning, hvorav flere er betydelige turistattraksjoner. Eidsvollsbygningen med besøkssenteret Eidsvoll 1814 er et nasjonalt ikon. I Lillestrøm ligger Nitja senter for samtidskunst.

Navn og fylkesvåpen

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1987, viser en sølvfarget trappegavl i blått. Motivet henspiller på Akershus slott som har gitt navn til fylket og tidligere til len og amt. Akershus fylke svarer til det tidligere Akershus amt, som ble omdøpt i 1919.

Navnet er etter Akershus festning i Oslo (av norrønt akr, ‘aker', og hús, 'borg, kastell’).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Akershus : Veiviser til kulturminner og severdigheter, 1996 (utgitt av Akershus fylkesmuseum).
  • Akershus fylke : 1914–1960, 1967 (fortsettelse av Akershus amt 1814–1914, av A. Th. Kiær, 1921).
  • Fladby, Rolf og Arthur Gjermundsen, red.: Oslo og Akershus i manns minne, 1970.
  • Kiær, A. Th.: Akershus amt 1814–1914, 1921.
  • Mamen, Hans Christen, red.: Akershus, 1981.
  • Knutsen, Elisabeth, red.: Akershus, et kulturhistorisk riss. Skald 2015.

Kommentarer (2)

skrev Karoline Quintard

Hei,
Ser ut som Jevnaker mangler i oversikten over kommuner i akerhus.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg