Et delta er en landform eller naturtype som finnes der en elv munner ut i en innsjø eller i havet (brakkvannsdelta). Deltaet er bygget opp av sedimenter som har blitt transportert av elven og som avsettes der hastigheten i vannet avtar eller stopper opp. Delta er dynamiske habitater, der særlig brakkvannsdelta kan være leveområder for mange arter av planter og dyr.
Delta. Tegning av Nilens delta som viser hvordan elven deler seg vifteformet i flere grener.
Et klassisk delta vil over tid bygges opp med sedimenter til vannflatens nivå, og den delen av deltaet som stikker opp over vannet ser ut som en lav, nesten flat elveslette. I marine delta vil imidlertid sedimentene påvirkes av bølger eller tidevann.
Fra luften ser et delta ofte ut som en trekant eller vifte der spissen peker oppover elven. Deltaoverflaten har ofte en rekke mindre elver som forgrener seg fra hovedelven. Et tverrsnitt gjennom deltaet viser skråstilte sedimentlag mellom horisontale topp- og bunnlag. De skråstilte lagene har brattere helning i ferskvannsdelta enn i marine delta. Nilen er eksempel på en elv som munner ut i Middelhavet som et klassisk delta.
Topplaget stikker opp over vannoverflaten (elveslette) og består av de største kornstørrelsene i deltaet. Hvilke kornstørrelser dette er henger sammen med elvens størrelse, vannhastighet, flomforhold og hvor langt materialet er fraktet (hydromorfologi). Det typiske er at topplaget består av grov sand og grus. Topplaget består av nesten-horisontale lag der kornstørrelsen kan variere over korte avstander. Dette skyldes varierende vannføring og skiftende elveløp.
Skrålaget befinner seg under topplaget og under vannoverflaten. Kornstørrelsen her er stort sett sand og grov silt. Helningen på skrålagene tilsvarer rasvinkelen til den aktuelle kornstørrelsen og tettheten til vannet (ferskvann eller saltvann). Sedimentene som avsettes i skrålaget transporteres med elven helt frem til fronten av deltaet og «dumpes» over kanten ned i vannet. Slik bygges skrålaget stadig lenger ut i vannet, elven får gradvis lenger transportvei.
Bunnlaget er den underste delen av deltaet og består av de minste kornstørrelsene som silt og leire. Disse kornstørrelsene transporteres i suspensjon i elvevannet og kan ikke avsettes før vannet er stillestående. Bunnlaget avsettes derfor foran skrålaget, og kan strekke seg langt ut i sjøen eller havet. Etter hvert som deltaet bygger seg ut blir bunnlaget dekket av skrålaget og topplaget.
Elver som munner ut i havet vil møte bølger som roter opp sedimentene. Det vil da ikke bli dannet et klassisk delta, men sedimentene blir i stedet delvis ført bort fra elvemunningen. Nigerdeltaet har nesten ingen avsetninger i elvemunningen.
Havområder der det er stor tidevannsforskjell vil rote om på sedimentene i elvemunninger, slik at ferskvann fra elven blander seg med saltvann i havet. Det dannes et estuar med brakkvann, der det bygges opp øyer og banker i elveutløpet. En stor del av sedimentene føres også langt til havs med tidevannet.
Amazonas er eksempel på en elv som munner ut i et estuar.
I Norge er dalene og fjordbunnene ofte for trange til at den klassiske deltaformen har kunnet utvikle seg. Deltaene avgrenses av dalsidene og antar uregelmessige former. Et stort ferskvannsdelta finnes ved Lillestrøm, der Glomma munner ut i nordre ende av Øyeren. Ved slutten av siste istid ble det lagt opp store grus- og sandavleiringer som deltaer der smeltevannselvene møtte fjordene (isranddelta) mange steder i landet, for eksempel på Gardermoen. Disse isranddeltaene ligger i dag på tørt land etter den postglasiale landhevningen.
Mange tettsteder og infrastruktur er anlagt på deltaer, fordi det gjerne er flate områder og naturlige knutepunkter (elv/sjø). Nedbygging og vassdragsreguleringer har gjort at særlig aktive marine delta er en trua naturtype i Norge.
Deltaer hører til de mest fruktbare og tettest befolkede områder på Jorden. Også i Norge ligger mange tettsteder langs kysten på øyrer. For eksempel bor halvparten av Egypts 82 millioner innbyggere på Nildeltaet. Av andre store og tettbefolkede deltaer kan nevnes Ganges' delta i Bangladesh, Nigerdeltaet i Nigeria, Eufrat/Tigris' delta i Irak, Indus-deltaet i Pakistan, Mekong-deltaet i Vietnam, Huang He og Chang Jiangs deltaer i Kina, Mississippi-deltaet i USA og Rhin-deltaet i Nederland. Deltaer er svært utsatt for flom, dels ved at elva går over sine bredder, dels ved at stormflo skyller inn over det flate land.
Delta-avsetninger er gode magasiner for vann, olje og gass. Gardermoen-deltaet er for eksempel et av Norges største grunnvannsreservoarer i dag.
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
svarte Karianne Lilleøren
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.