Målselv

En meget stor del av kommunen er dekket av skog, for det meste produktiv barskog. Det meste av jordbruksarealene finnes i Målselvdalen og nedre del i enkelte av sidedalene til denne.

Landformene er sterkt dominert av Målselvdalen, det største dalføret i Troms. I bunnen av dalføret slynger Målselva seg. Et annet viktig dalføre er sidedalen Dividalen med Divielva.

Målselv har innlandsklima, med kjølig vinter og varm sommer. Middeltemperaturen ligger på 1,25 °C. Årsnedbøren i kommunen er 674 millimeter, målt som gjennomsnitt i perioden 1947–2021.

I 2018 ble det målt 33,5 grader celsius (°C) på Bardufoss, og dette er høyeste registrerte temperatur i kommunen gjennom de siste 80 årene. Laveste temperatur i samme periode finner man i 1978, da temperaturen krøp ned til –38,1 °C på Bardufoss.

Tyngdepunktet av bosetningen i Målselv ligger i området rundt Bardufoss, med tettstedene Andselv like nordvest for Bardufoss lufthavn og E6, og med Andslimoen i nord og Heggelia i sør. Målselvdalen ovenfor Bardufoss med sidedalene og Øverbygd har ytterligere en fjerdedel prosent befolkningen. Nordre del av kommunen, med nedre del av Målselvdalen med kommunesenteret Moen, sidedalen Takelvdalen og halvøya mellom Målselvfjorden og Aursfjorden, har rundt 35 prosent av kommunens befolkning.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Målselv. Tettstedene er til sammen 5,7 km².

Folketallet i Målselv var i betydelig vekst fra sist på 1940-tallet til midt på 1970-tallet, i første rekke som følge av utbyggingen av den militære virksomheten i kommunen og utviklingen i den sivile og militære lufttrafikken knyttet til flyplassen på Bardufoss. Målselv fikk sitt høyeste registrerte folketall i 1975 med 8118 innbyggere. Deretter fikk folketallet en langvarig nedgang, helt frem til 2009, da kommunen hadde 6490 innbyggere, 20 prosent færre enn i 1975. Siden har folketallet i Målselv igjen økt noe. I tiårsperioden 2015–2025 har folketallet hatt en økning på 0,13 prosent årlig, mot 0,4 prosent økning i fylket for øvrig. Til tross for nedgangen i folketallet 1975–2009 hadde Målselv i 2025 i underkant av 26 prosent flere innbyggere enn i 1946 (etter dagens kommunegrenser).

Kommunen er den viktigste skogbrukskommunen i fylkesdelen Troms. I 2021 ble det avvirket 2400 kubikkmeter skog fordelt på furu, gran og løvtre. Jordbruket er, på tross av en betydelig tilbakegang, fortsatt en viktig næring, og Målselv er etter Balsfjord fylkets største jordbrukskommune etter jordbruksareal i drift. Driften baseres på storfehold samt noe saue- og hønsehold. Av åkervekster er poteter, grøntfôrvekster og silovekster viktigst. Potetarealet i Målselv utgjør 2/3 av fylkets samlede potetareal. Samlet utgjør primærnæringene tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

Industrien spiller en beskjeden rolle, med 7 prosent av kommunens arbeidsplasser, 16 prosent dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning/renovasjon (2021). Industrien er i vesentlig grad basert på primærnæringene, med blant annet et større slakteri på Andslimoen. Ellers merkes noe trevare-, møbel-, gummi-, plast- og mineralsk industri, blant annet produksjon av betongvarer.

Målt etter sysselsetting domineres arbeidslivet i Målselv av offentlig tjenesteyting, forsvar, undervisning og helse- og sosialtjenester, med 55 prosent av arbeidsplassene (2024). Denne høye andelen skyldes ikke minst Forsvaret. I kommunen finnes hovedkvarteret for Brigaden i Nord-Norge og 6. divisjonskommando, og flere militære forlegninger for Hæren, samt Bardufoss flystasjon. Flyplassen eksisterte allerede ved krigsutbruddet i 1940 som en provisorisk landingsplass, men ble utbedret av tyskerne, som opprettet en større fangeleir her (se Bardufoss fangeleir). Etter andre verdenskrig ble flyplassen videre utbygd, og er nå hovedflyplass for Luftforsvaret i Nord-Norge. Flyplassen er også sivil stamflyplass.

Målselv er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Troms, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 376 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Bardufoss (i drift fra 1953), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Statkraft Energi er hovedeier av rundt to tredjedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Troms Kraft Produksjon.

Av Målselvs bosatte arbeidstakere har 17 prosent arbeid utenfor kommunen. Av disse er størst andel i Senja kommune, omtrent like mange er fordelt mellom de andre nabokommunene (Balsfjord, Storfjord, Bardu og Sørreisa), samt en mindre del som pendler til Tromsø (2021).

Kommunen er et viktig trafikknutepunkt, ikke bare på grunn av stamflyplassen (Bardufoss lufthavn, Bardufoss), men også fordi E6 går gjennom Andselv, Andslimoen og Moen. Fra Andselv går fylkesvei 86 vestover til Finnsnes og Senja. Til Finnsnes går også fylkesvei 855 fra Karlstad ved Målselvas munning. Fylkesvei 87 fører østover fra Elverum i Bardu via Skjold i Øverbygd og Tamokdalen tilbake til E6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra fylkesvei 87 fører fylkesveier opp Kirkesdalen (fylkesvei 171) og Dividalen (fylkesvei 173).

I Bardufoss-området finnes videregående skole, idrettshall, kurs- og treningssenter for Norges idrettsforbund (Bardufosstun) og samisk grunnskole i egne lokaler fra 1997.

Målselv hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Salangen, Senja og Sørreisa.

Målselv kommune tilsvarer de to soknene Målselv og Øverbygd i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Målselv til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Målselv ble opprettet som kommune i 1848 ved utskilling fra Lenvik. Da hadde Målselv 2616 innbyggere. Fra kommunen ble to mindre områder utskilt i årene rundt 1900: til Malangen gikk et område med 30 personer i 1891 og til Balsfjord et område med 5 personer i 1904. I 1925 ble så den sørøstre halvdelen av kommunen, Øverbygd med 596 innbyggere, skilt ut som egen kommune.

Kommunens historie skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet, da fogden Jens Holmboe fikk i stand den første faste bosetningen av dalføret. I 1788 innvandret de første familiene, for det meste østerdøler, gudbrandsdøler og trøndere. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. Fortsatt er dialekten preget av innvandrernes hjemlige trakter.

Ved Grundnes på østsiden av Målselvfjorden ligger et klebersteinsbrudd som har levert stein til Nidarosdomen i Trondheim (se Gullhav).

På Andselv ligger Bardufoss videregående skole, som har linjer for studiespesialisering og en rekke yrkesrettede utdanningslinjer, blant annet med flytekniske fag. I Målselv ligger to museer: Fossmotunet og Kongsvolltunet, begge med en samling av restaurerte bygninger. På Olsborg ligger Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest (tidligere Nordnorsk hestesenter), med ridebane og travbane samt avlsstasjon for blant annet lyngshest (nordlandshest), likeledes kompetansesenter for husflid og håndverk.

Lokalavisa Nye Troms har hovedredaksjon på Olsborg.

Kommunevåpenet, godkjent i 1985, har en sølv spiss, skråstilt venstre–høyre, dannet ved bølgesnitt mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer Målselva, som kommunen har sitt navn etter.

Første ledd i navnet er dannet av førsteledd i fjordnavnet Malangen, av norrønt malr eller máll, 'sekk, pose', som henspiller på formen på Målselvfjorden som Målselva munner ut i. Fjorden blir noe bredere innenfor Målsnes.

• Troms fylke

• Målselv kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Målselv

• Kiil, Alf med flere: Målselv bygdebok, 1981–, fire bind