Røyrvik

Røyrvik er en utpreget fjellbygd hvor nesten hele arealet ligger mer enn 300 meter over havet, og over halvparten ligger over tregrensen (600 meter over havet). Høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet). Berggrunnen, som tilhører den kaledonske fjellkjedefoldingen, består mest av skifrige bergarter, blant annet kisførende grønnskifer. I nordøst er Store Børgefjell bygd opp av gneis. Fjellene mot Namdalen i vest består blant annet av granitt.

I Røyrvik ligger flere store innsjøer; Namsvatnet og deler av Limingen og Tunnsjøen, som alle er regulert for kraftproduksjon. Nord i kommunen ligger sørlige del av Børgefjell Nasjonalpark. Ved Vallarvatnet har Renselva laget formasjoner i kalkfjellet, blant annet Marmorbrua, Marmorkjerka og flere lave berghuler.

Kommunen hadde en svak vekst i folketallet fra slutten av 1960-årene og frem til midten av 1990-årene på grunn av utviklingen av gruvedriften i Joma. Da gruvedriften ble nedlagt i 1998, fikk kommunen stor fraflytting, og i tiårsperioden 1996–2006 gikk folketallet ned med hele 23,9 prosent, mot en vekst på 1,1 prosent for hele fylket. I tiårsperioden 2003–2013 var det en nedgang på 8,0 prosent. Fra 2010 til 2022 gikk folketallet ytterligere ned med 10,9 prosent, mens Trøndelag som helhet hadde en økning på 11,4 prosent.

Bosetningen er konsentrert til tettbebyggelsen og administrasjonssenteret Røyrvik, med drøyt halvparten av kommunens innbyggere. Ellers er det spredt bosetning rundt innsjøene Tunnsjøen og Limingen og langs fylkesveiene nordover og østover fra administrasjonssenteret. I dag er Røyrvik den kommunen i Trøndelag som har færrest innbyggere.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Røyrvik med 213 innbyggere (2023). 50 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,4 km².

Røyrvik kommune har et landbruksareal på 1 399 800 dekar. Jord- og skogbruk er hovednæringer med hovedvekt på husdyrhold; storfe og sau. Røyrvik er en viktig reindriftskommune i det sørsamiske området med et årlig kjøttuttak på 50–70 tonn. Røyrvik har, til tross for høyden over havet, et produktivt skogareal på 164 271 dekar. I 2021 ble det avvirket 3307 m³ skog, (mens gjennomsnittet de siste fem årene var 1577 m³).

Tidligere produserte Grong Gruber kobber- og sinkkonsentrat fra Joma gruver. Etter nedleggelsen i 1998 har det vært et omfattende omstillingsarbeid i kommunen, og en god del nye virksomheter er kommet til, blant annet innen næringsmiddelindustri, verksted, byggevarer med mer. Overnattingsmuligheter finnes på gjestegård og utleiehytter.

Kommunens innbyggere er sysselsatt innen disse næringene (SSB 2020):

• Primærnæringer: 10,3 prosent
• Industri, produksjon, energi: 16,4 prosent
• Varehandel, restaurant, samferdsel, finans: 23,3 prosent
• Offentlig administrasjon: 15,9 prosent
• Undervisning: 8,2 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 20,7 prosent
• Personlig tjenesteyting: 5,2 prosent

Av innbyggerne var det 65 som pendlet til andre kommuner for arbeid, mens 49 arbeidstakere fra andre kommuner, eller Sverige, pendlet til Røyrvik.

Røyrvik har veiforbindelse til E6 ved Brekkvasselv (fylkesvei 773). Fra Røyrvik forbi Skorovatn til Namdalen og Lassemoen stasjon på Nordlandsbanen (fylkesvei 764). Dessuten er det vei til nordre deler av Jämtland (Sverige).

Røyrvik skole er en kombinert barne- og ungdomsskole. Skole, barnehage, SFO og kulturskole er for øvrig samlet i Røyrvik oppvekstsenter.

Røyrvik er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2013 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig.

Røyrvik hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla og Lierne.

Røyrvik kommune tilsvarer soknet Røyrvik i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røyrvik til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Det samiske innslaget har vært sterkere her enn i noe annet bygdesamfunn i det sørlige Norge. På Gudfjelløya i Tunnsjøen er det et gammelt samisk offersted.

Røyrvik bygdetun ligger i administrasjonssenteret med en samisk avdeling. I Gjersvika ligger Grong Grubers administrasjonsbolig fra 1913, en tømmerbygning i dragestil (del av Røyrvik bygdatun). Røyrvik kirke er en langkirke i tømmer bygd i 1828, ombygd i 1901 og påbygd i 1990.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har et korset sølvkors mot en blå bakgrunn; gjenspeiler sørsamisk håndverkskunst. Kommuneblomsten er ballblom.

Første ledd i kommunenavnet er trolig fiskenavnet røyr (røye).

• Trøndelag
• Namdalen

• Røyrvik kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Røyrvik
• Børgefjell nasjonalpark
• Politikk og valg
• Røyrvik fjellstyre

• Bjerken, Martin (1950): Grong bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik
• Rørvik, Nina (1998): Røyrvik: gårds- og grendehistorie, to bind