Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Administrasjonssenter
Skiptvet (Meieribyen)
Fylke
Østfold
Innbyggertall
3 919 (2024)
Landareal
93 km²
Høyeste fjell
Navnløs topp øst for Langtjernet (224 moh.)
Innbyggernavn
skjetving
Målform
bokmål
Kommunenummer
3116 (fra 2024, tidl. 3015 og 0127)

Kommunevåpen

Kart: Skiptvet kommune i Østfold
Skiptvet kommune i Østfold fylke.
Kart: Skiptvet kommune i Østfold
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Skiptvet

Skiptvet kirke er en steinkirke i romansk stil, bygd på 1100-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Skiptvet er en kommune i Østfold fylke på vestsiden av Glomma, mellom fossen Vamma i Glomma i nord og nordspissen av Tunøya i Sarpsborg i sør.

Skiptvet har hatt uendrede grenser helt siden den ble opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret. Skiptvet har grense i Glomma mot Indre Østfold i nordøst og Rakkestad i sørøst. I sør grenser Skiptvet til Sarpsborg, i vest til Våler og også i nordvest til Indre Østfold.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjellsgneis med strøkretning hovedsakelig nordvest–sørøst. Særlig langs Glomma og sentralt i kommunen finnes betydelige marine løsavsetninger, vesentlig leire, og her ligger det meste av jordbruksarealene; i alt er 32 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Områdene lenger vest i Skiptvet består hovedsakelig av småkupert skogsterreng på opptil 224 meter over havet (navnløs topp like øst for Langtjernåsen), nær grensen til Våler. Også i sør, mot grensen til Sarpsborg, dominerer skogen. I alt er 52 prosent av kommunens areal skog.

Mesteparten av kommunen har avløp sørøstover til Glomma. Helt i vest har noen mindre bekker avløp mot Vansjø (Mossevassdraget).

Bosetning

Folketall

tidspunkt
1951 2627
1952 2632
1953 2676
1954 2697
1955 2685
1956 2703
1957 2669
1958 2675
1959 2624
1960 2593
1961 2545
1962 2501
1963 2423
1964 2423
1965 2423
1966 2423
1967 2450
1968 2462
1969 2439
1970 2443
1971 2413
1972 2458
1973 2470
1974 2513
1975 2507
1976 2556
1977 2673
1978 2738
1979 2806
1980 2859
1981 3025
1982 3135
1983 3163
1984 3155
1985 3119
1986 3124
1987 3140
1988 3160
1989 3168
1990 3156
1991 3128
1992 3097
1993 3127
1994 3069
1995 3149
1996 3150
1997 3120
1998 3125
1999 3141
2000 3140
2001 3213
2002 3258
2003 3327
2004 3336
2005 3355
2006 3400
2007 3413
2008 3525
2009 3492
2010 3541
2011 3576
2012 3631
2013 3668
2014 3727
2015 3731
2016 3742
2017 3783
2018 3831
2019 3797
2020 3805
2021 3825
2022 3846
2023 3886
2024 3919
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bosetningen er jevnt fordelt, med en viss konsentrasjon administrasjonssenteret Skiptvet (Meieribyen). Ny boligbygging skjer i vesentlig grad her.

Skiptvet hadde jevnt over nedgang i folketallet frem til 1970-tallet, fra 2626 i 1950 til 2423 i 1970. Siden har kommunen stort sett hatt vekst i folketallet. I tiårsperioden 2014–2024 økte folkemengden i Skiptvet med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Østfold fylke (etter dagens fylkesgrense).

Kart over Skiptvet kommune
Kart over Skiptvet kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsted

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Skiptvet med 1891 innbyggere (2023). 48 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,2 km².

Næringsliv

Skiptvet er en jord- og skogbrukskommune, og primærnæringene utgjør åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2022). Av jordbruksarealet på 30 000 dekar (2020) er 80 prosent åker og hage; det aller meste nyttes til korn og oljevekster. Av kornarealet er 28 prosent hvete (2020). Kornarealet har i flere tiår økt på bekostning av arealet til eng og beite, noe som avspeiles i en redusert andel av brukene med storfehold. For øvrig holdes det adskillig svin og høns i kommunen. Skogavvirkningen var på 15 400 kubikkmeter i 2020 og utgjorde dette året vel to prosent av Østfold fylkes avvirkning.

Industrien utgjør fem prosent av kommunens arbeidsplasser, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomheter og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2022). Industrien begrenser seg i hovedsak til bransjer som har direkte eller indirekte betydning for landbruket som verksted- og næringsmiddelindustri.

Av de bosatte yrkestakerne i Skiptvet har i alt 67 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 26 prosent i Indre Østfold, ni prosent i Oslo, seks prosent i Sarpsborg, seks prosent i Moss/Våler/Råde, tre prosent i Fredrikstad og i alt 11 prosent i de seks Follo-kommunene (2020).

Samferdsel

Fylkesvei 115 Rød i Våler–Askim–Bjørkelangen går gjennom Skiptvet; den krysser Glomma på Vamma bru mellom Skiptvet og Askim. Fra Nordby på fylkesvei 115, rett sør for grensen mot Sarpsborg, fører fylkesvei 114 over Trøsken bru til bysenteret i Sarpsborg. Sør for Vamma bru fører fylkesvei 122 nordover til E18 i Spydeberg; denne gir korteste vei fra Skiptvet til Oslo.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Skiptvet hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Skiptvet kommune svarer til Skiptvet sokn i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Indre Østfold, Marker og Rakkestad.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skiptvet til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Skiptvet

For statistiske formål er Skiptvet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Vidnes, Hønstvet, Åmot, Karlsrud, Meieribyen, Holstad, Haugen, Vamnes, Vister og Lund.

Historikk og kultur

Skiptvet Bygdemuseum ligger i kommunesenteret. Like øst for dette ligger Skiptvet kirke, en romansk steinkirke fra 1100-tallet. På Nes ved Glomma i øst ligger Nes Lensemuseum, Skiptvet, bygd opp omkring Nes lense. Lensen ble anlagt i 1853 i forbindelse med tømmerfløtingen på Glomma, og nedlagt da fløtingen opphørte i 1985. Den sysselsatte i sin glanstid 300 mann. Se også Glennetangen.

Det har vært gjort rike funn fra steinalderen (Nøstvetkulturen) i kommunens vestre deler.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) har en sølv opprett linnorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler sagnet om linnormen som skal ha levd i kommunen og plaget befolkningen.

Etymologi

Skiptvet er opprinnelig navnet på prestegården, og den eldste kjente forma av navnet, lokalt uttalt Skjetve, er norrønt Skygþueit, som forekommer første gang i 1302 og videre seks ganger før 1400. I den lydlige utviklingen fram til Skjetve er y-en blitt til i og videre til e, og dessuten er blant annet g-en falt bort. En annen norrøn form er Skipþuæit (1384), Skipþueit (1393) og så videre der y-en også er blitt til i, mens p-en er av mer uvisst opphav. Mest sannsynlig er den et forsøk på å gjøre navnet «forståelig» ved at det nå ser ut til å inneholde ordet norrønt skip ‘skip’. Denne forma har etter hvert hevdet seg godt i skrift fram til dagens form Skiptvet.

Etterleddet i norrønt Skygþueit er et feminint substantiv *þveit som ikke er kjent som appellativ i norrønt, men finnes i nynorsk tveit med betydninger som ‘gressland mellom skog eller berg, slåtteland i skogen, eng i utmarka’, og en regner allment med at det er disse betydningene som foreligger i de mange navnene på -þveit.

Forleddet Skyg- er derimot vanskeligere å bestemme, men det synes å måtte være det adjektivet vi ser i norsk skygg ‘sky, redd’. Den opprinnelige betydningen synes å ha vært ‘seende, skuende’, og betydningen ‘sky, redd’ er oppstått av ‘som ser seg for, tar seg i akt’, trolig via ‘varsom, forsiktig’.

For tolkningen av navnet norrønt *Skyggþveit, må gårdens beliggenhet tas i betraktning. Det er da slik at prestegården og kirken ligger på en langstrakt berghaug som stiger i høyde fra nord til sør, der den slutter ganske bratt. Denne høye beliggenheten innebærer at *Skyggþveit med adjektivet *skyggr ‘seende’ som forledd betegner ei tveit som ligger høyt og fritt og følgelig gir godt utsyn over landskapet omkring. Navnet betydde altså ‘utsynstveit’.

Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men er rekonstruert.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berggren, Magne: Gårds- og slektshistorie : folk på gård, plass og tomt i Skiptvet, 2006- ., 2 b.
  • Skipperud, A.: Skiptvet herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1916
  • Bjorvand, Harald: «Skiptvet» i Mål og Minne 2005 (1–10).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg