Indre Fosen

I vest er berggrunnen preget av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Skaugdalen går inn mot nordøst fra Sundsbukta og danner skille mellom eldre gneisbergarter i nordvest og Trondheimsfeltets kambrosiluriske bergarter i sørøst. I østlige deler av kommunen består berggrunnen hovedsakelig av omdannet kambrosilurisk skifer, med et mindre granittområde i sør.

Terrenget er kupert med åser, myrer og vann. Det største vannet er Storvatnet med sine mange små øyer, viker og odder, på grensen mellom de tidligere kommunene Rissa og Leksvik. Flate, lavereliggende områder ligger ut mot kysten i sørvest og sørvendt mot fjorden i Leksvik.

Den produktive skogen består hovedsakelig av gran, som vokser opp til 400 meter over havet. I sørhellingene mot fjorden vokser en del edelløvskog og flere varmekjære plantearter som ellers er sjeldne så langt nord.

De høyeste fjelltoppene er Ytter Skurvhatten (623 meter over havet) nord for Skaugdalen og Kjerringklumpen (601 meter over havet) som ligger øst for Storvatnet.

I 1978 gikk det største leirskredet i Norge på 1900-tallet i Rissa. I Rissaskredet gled 330 dekar dyrket mark og 15 gårdsbruk ut i innsjøen Botn. Ett menneske omkom.

Samlet sett har befolkningen i Indre Fosen i perioden 2010–2022 hatt en nedgang i folketallet på 1,5 prosent, mot en økning på 11,4 prosent i Trøndelag som helhet.

Kommunens administrasjonssenter og største tettsted er Årnset, som ligger like ved innsjøen Botn i Rissa. Større områder med sammenhengende, tett jordbruksbebyggelse ligger i Stadsbygd. En god del bebyggelse finnes også i Skaugdalen, og nordover langs kysten med konsentrasjon i tettstedet Råkvåg helt i nordvest, og tettbebyggelsene Fevåg og Hasselvika lenger sør. I Leksvik finnes den tetteste bosetningen mellom de gamle handelsstedene Kroa og Rønningen nede ved fjorden, og opp over Blankbygda. Et annet tettsted som er i vekst er Vanvikan. For øvrig er det mer spredt bebyggelse i bygdelagene Bergbygda, Dalbygda og Ytterbygda.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det seks tettsteder i Indre Fosen. Tettstedene er til sammen 3,8 km².

Jordbruk med husdyrhold og korndyrking er fortsatt en viktig næring i Indre Fosen. I Stadsbygd dyrkes også en god del grønnsaker og bær. Langs kysten i sørvest er det godt laksefiske, med et årlig fiske på rundt 15 000 kg. Produktivt skogareal er 388 185 dekar. I femårsperioden 2017-2021 ble det i snitt avvirket 26 836 m³ skog for salg per år.

Av alle sysselsatte i kommunen har 6,5 prosent sin inntekt fra primærnæringer, og dette tallet er stabilt. Langt flere, rundt 30 prosent, er sysselsatt i industri-, bygge- og anleggsvirksomhet. Indre Fosen har en svært variert industri, fra verksted-, næringsmiddel- og trevareindustri, til det som gjerne kalles høyteknologiske bedrifter, som produserer presisjonsverktøy, elektroniske og kjemirelaterte produkter. Til sammenligning er omkring 36 prosent av befolkningen ansatt i det offentlige, skole og helsetjeneste.

På Kvithyll ligger skipsverftet Fosen Yard, som er en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Industri-investeringsselskapet Lyng Gruppen har sitt hovedkontor i Vanvikan. Indre Fosen har større andel av befolkningen sysselsatt i industrien enn mange andre landkommuner det kan være naturlig å sammenligne med.

Kommunens innbyggere har sitt virke innenfor følgende næringer (SSB 2020):

• Primærnæringer: 6,5 prosent
• Industri, produksjon, energi: 30,2 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 25,1 prosent
• Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 4,8 prosent
• Undervisning: 8,3 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 22,8 prosent
• Personlig tjenesteyting: 2,3 prosent

Personer som pendler til jobb i annen kommune: 1225. Personer fra andre kommuner som pendler til jobb i Indre Fosen: 521.

Hovedvegen til Trondheim går via fergeforbindelsen Flakk–Rørvik. Fergen går stort sett to ganger i timen og har en overfartstid på 25 minutter. Fra Rørvik går fylkesveg 715 via Vanvikan og Leira videre nordover til Fosen-kommunene Åfjord, Roan og Osen.

Vestover fra Rørvika går fylkesveg 717 gjennom Stadsbygd og Kvithyll til kommunesenteret Årnset. Herfra følger Fylkesveg 718 kommunens vestre deler langs sjøen, hvor den går gjennom Hasselvika, Fevåg, Frengen og videre langs Sørfjorden til Råkvåg, hvor den møter fylkesveg 715. Fylkesveg 720 tar av fra fylkesveg 715 ved Olsøya, fører gjennom Skaugdalen over Verrabotn og videre til Verran og Steinkjer.

Fylkesveg 755 fra Vanvikan følger Leksvikstranda via Seter og Hindrem innover til Leksvik. Videre fortsetter vegen opp gjennom bygda via Aune og Sollia til Inderøy (Mosvik), videre over Skarnsundbrua til den møter E6 ved Røra. Fra Aune går fylkesveg 6836 (Dalbygdvegen) gjennom Dalbygda og Hovsteingrenda til Myran. Fra Myran går veg 87 (Kråkmovegen) vestover til den møter fylkesveg 715 ved Kråkmoen.

Mellom Vanvikan og Trondheim går det hurtigbåt med overfartstid 25 minutter. Hurtigbåtterminalen i Trondheim ligger ved byens sentralstasjon, og herfra er det ti minutters gange til Trondheim sentrum.

Indre Fosen hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Indre Fosen kommune er med i regionrådet Fosen regionråd. Kommunen er også med i regionrådet for Trondheimsregionen.

Indre Fosen kommune tilsvarer de seks soknene Hasselvika, Rissa, Stadsbygd, Sør-Stjørna, Leksvik og Stranda i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rissa til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt, mens Leksvik tilhørte Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Indre Fosen har 14 barnehager, kommunale og private, med mulighet for SFO. Kommunen har 3 barneskoler 1.- 7. trinn og 3 barne- og ungdomsskoler 1.- 10. trinn. Dessuten Skaugdalen Montessoriskole.

I kommunen ligger storgården Reinskloster med ruinene av den store klosterkirken fra middelalderen. Klosterruinen tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Rissa bygdemuseum ligger også ved Reinskloster. I Stadsbygd finnes museet Kystens Arv, med blant annet eget aktivt båtbyggeri. Ved Åsly skole i Rissa sentrum står Dyre Vaas statue av forfatteren Johan Bojer. Bojer vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa. I Råkvåg finnes en gammel, men godt bevart bryggerekke.

Langs sjøen ved de største gårdene i Leksvik finnes gravhauger fra jernalderen. På Borgåsen over Amborneset finnes ruiner av et mulig stort bygdeborganlegg. I Leksvik ligger Killingberg museum, som er et bygdemuseum og Grande landhandelmuseum. I Vanvikan ligger det lokalhistoriske museet Bortistu (Vanvik østre). I Hasselvika ligger Hysnes militære museum, på området til nedlagte Hysnes fort. Andre bygninger på det tidligere militære området er tatt i bruk som rehabiliteringssenter for personer med ulike helseutfordringer; Unicare Helsefort.

Rissa kirke er en langkirke i stein fra 1888 med 650 sitteplasser. Leksvik kirke er en langkirke i tre fra cirka 1670 med 300 sitteplasser. Stadsbygd kirke er en langkirke i tre fra 1842 med 420 sitteplasser. Rein kirke er en korskirke i tre med 400 sitteplasser, tegnet av arkitekt Helge Thiis. Stranda kirke i Vanvikan er en langkirke i tre fra 1897 med 300 sitteplasser. Hasselvika kirke er en langkirke i tre fra 1951 med 200 sitteplasser. Hindrem stavkirke er fra 2012.

Kommunevåpenet, godkjent i 1990 og 2016, har en sølvfarget innbøyd spiss som ender i et kløverblad og gjenspeiler vekst og livskraft. Dette er det samme kommunevåpenet som Leksvik kommune hadde før sammenslåingen. Kommuneblomsten er ramsløk.

• Trøndelag
• Rissa – tidligere kommune
• Leksvik – tidligere kommune
• Fosen

• Indre Fosen kommunes nettsider
• Kommunefakta Indre Fosen (SSB)
• Indre Fosen kommunes næringsportal
• Indre Fosen kommune, temaside
• Kirkene i Indre Fosen
• Politisk og valg
• Kart

• Steen, Asbjørn, red.: Leksvik bygdabok, 1981-, 3 b., isbn 82-992536-0-8.
• Tømmeraas, Per J. & Johannes Hagen, red.: Lexviken : bygdehistorisk samling fra Leksvik, 1996–2007, 2 b., isbn 82-993942-0-1.
• Dybdahl, Audun: Rissa bygdebok, allmenn bygdehistorie i to bind, Bind 1: Fra de eldste tider til 1814 (1990). Bind 2: 1814–1940 (1995).