Sommerfugler er en orden av insekter, som i voksent stadium kjennetegnes av at vinger og kropp er dekket av små støvlignende skjell. De har oftest to par vinger der skjellene utgjør et mønster som kan variere fra helt klare til dusere farger. Sommerfugler har store fasettøyne, lange antenner og vanligvis en lang sugemunn som er rullet opp under hodet når den ikke er i bruk. Alle sommerfugler er først larver før de blir pupper og deretter voksne sommerfugler.
Sommerfugler finnes i de fleste miljøer på land, og lever på alle kontinenter bortsett fra i Antarktis. Det finnes omtrent 180 000 beskrevne arter av sommerfugler i verden, og over 2300 av disse er funnet i Norge. Rundt 100 av sommerfuglartene i Norge er store og fargerike dagsommerfugler, mens hovedandelen er små, nattaktive sommerfugler.
Sommerfugler deles i dagligtalen ofte opp i uformelle grupper basert på utseende og adferd heller enn slektskapet mellom artene. De uformelle gruppene er blant annet «møll» om små nattaktive sommerfugler, «nattsvermere» om større nattaktive sommerfugler, «storsommerfugler» for store dag- og nattaktive sommerfugler, og «småsommerfugler» for de små sommerfuglene.
Beskrivelse
Hodet
Det lille hodet har et stort, halvkuleformet fasettøye på hver side. Følehornene er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformete antenner. De fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling. Noen primitive sommerfugler har bitemunn.
Vinger
De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), og forgreningen i ribbenettet kan ofte brukes til å bestemme systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront, og disse er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener.
Skjell
Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.
Farger og feromoner
Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.
Levevis
Sommerfugler finnes i de aller fleste miljøer på land, og på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Sommerfugler har fullstendig utvikling og gjennomgår larvestadium og puppestadium før de blir voksne. De ulike stadiene er svært forskjellige, både i utseende og levemåte.
Utvikling
Sommerfuglhunner legger egg et sted der larvene har tilgang til mat så fort de er klekket, ofte direkte i vertsplanten. Eggene har hardt skall og er varierende i form og farge, ofte med opphøyde ribber. Antall egg varierer fra noen hundre til over tusen avhengig av arten. Utvikling fra egg til voksen sommerfugl kan ta mellom tre uker for noen arter og opp til tre år for andre.
Eggene klekkes til sommerfugllarver med velutviklede tyggende munndeler og 12 eller 13 kroppsledd. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne. Fullvoksne larver kan ha en lengde fra 3 til 150 millimeter avhengig av arten. Sommerfugllarver er en variert gruppe, og de forskjellige artene er tilpasset miljøet de lever i, fra små glatte larver som lever innelukket i blader, til store fargerike larver med gifthår. Mange larver har ett par leddede føtter på de tre første kroppsleddene, i tillegg til fire vorteformede, korte bukføtter på 3. og 6. bakkroppsledd. På siste ledd har mange larver også et par analføtter. Målere har kun analføtter og vorteføtter på 6. bakkroppsledd, og beveger seg derfor på en måte som om de «måler» underlaget.
De fleste sommerfugllarver spinner silke fra spinnkjertler ved underleppen. Silken brukes både til feste og til beskyttelse. Hos arter der larvene lever sammen i større antall, som hos spinnere, spinner larvene et større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blader og lignende, og som de bærer med seg før de forpupper seg.
Etter larvestadiet forpupper den seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner og liknende. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen, slik det for eksempel skjer hos silkespinner.
De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.
Systematikk
Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes kjønnsorganenes form til bestemmelsen.
Tidligere ble sommerfugler delt i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene ble videre delt inn i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider).
Skade og nytte
Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer og annet. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000
- Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994
- Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997
- Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999