miljø

Innenfor biologi er miljø betegnelse for de ytre livsvilkårene for en organisme, en populasjon eller et samfunn av organismer og de påvirkninger de blir utsatt for. Dette omfatter for eksempel temperatur, fuktighet og tilgang på næring. For hver enkelt organisme utgjør andre organismer en viktig del av miljøet. For et rådyr er det for eksempel avgjørende om miljøet byr på rikelig med de plantene som rådyr liker å spise, og dessuten om det finnes predatorer som gaupe, som spiser rådyr.

Økologi er en del av biologien som handler spesielt om organismers forhold til miljøet.

Innenfor samfunnsvitenskap og psykologi er miljøet omgivelsene mennesker lever i og preges av. Da handler det like gjerne om kultur, økonomi og forholdet til andre mennesker som om fysiske omgivelser. For de fleste barn er for eksempel foreldre og deres omsorg og barneoppdragelse en viktig del av oppvekstmiljøet. Andre betydningsfulle bidrag til oppvekstmiljøet kommer fra venner, slekt, naboer, barnehage og skole.

Ordet miljø inngår i en rekke forskjellige sammensetninger som arbeidsmiljø, læringsmiljø og så videre.

Spør man om forskjeller mellom personer skyldes arv eller miljø, mener man om årsaken til forskjellen ligger i genene hver enkelt blir født med, eller i livsvilkårene, for eksempel kostholdet i oppveksten. Forskjeller på hvor høye folk blir, skyldes for eksempel både arv og miljø. Det faste uttrykket «arv eller miljø», svarer til det engelske uttrykket «nature or nurture». Diskusjoner om samspillet mellom arv og miljø kan være relevant både når det gjelder mennesker og andre slags levende organismer.

Ofte viser ord som miljø, miljøproblem, miljøvennlig og miljøriktig til saksfeltet miljøvern eller miljøforvaltning, som helst gjelder arbeid for å ta vare på naturens økosystemer, Jordas bærekraft, og et godt fysisk miljø utendørs, for eksempel ved å unngå forurensning. Denne betydningen av «miljø» gjelder blant annet Klima- og miljødepartementet og det statlige Miljødirektoratet. Deres ansvarsområde gjelder først og fremst det ytre miljøet.

I arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidslivet, skiller man ofte mellom indre miljø og ytre miljø. Det indre miljøet er da arbeidsmiljøet og dessuten forholdene for besøkende hos virksomheten. For eksempel kan det handle om støy i bedriftens lokaler.

Det ytre miljøet er omgivelsene utenfor selve virksomheten. En belastning av det ytre miljøet kan for eksempel være at bedriften slipper ut klimagasser, eller bidrar til andre slags miljøproblemer.

Man kan også skille mellom indre og ytre miljø når det handler folks liv utenom arbeidet. Det indre miljøet kan da vise til miljøet innendørs en bolig, for eksempel inneklimaet. Det ytre miljøet er av betydning for alle, og alle har også en viss påvirkning på det gjennom rollene som forbruker og samfunnsborger.

«Fagmiljø» og «forskningsmiljø» viser til en krets av fagfolk som arbeider sammen eller i nærheten av hverandre, for eksempel forskerne ved et forskningsinstitutt eller de faglig spesialiserte medarbeiderne i en bestemt bedrift eller offentlig etat. På norsk er det vanlig å snakke om fagmiljøer og forskningsmiljøer i en videre betydning enn som arbeidsmiljøet for den enkelte fagpersonen. En utenforstående kan for eksempel henvende seg til fagmiljøet for å få råd.

• miljø – psykologi
• miljøvern
• arbeidsmiljø
• Miljødirektoratet
• naturkrisen
• klimaendringer