ånd – Store norske leksikon

Ånd er et flertydig begrep som ofte brukes om den intellektuelle siden av tankeevnen eller mer spesifikt om den kreative og intuitive delen av det menneskelige intellekt.

Begrepet er også brukt om spesiell type personlighet, gjerne et menneske som utmerker seg intellektuelt («tidens ledende ånd»).

Ordet stammer fra norrønt ǫnd, hvis opprinnelig betydning var pust, som også gjenfinnes i det samtidige norske ordet ånde. Denne betydningen har gitt opphavet til den relaterte, metonymiske bruken av ånd som liv eller livsevne («oppgi ånden»).

Dette, igjen, har ført til bruken av ånd om overnaturlige vesener som bor i luften («en ond ånd»), gjerne synonymt med spøkelse.

Innen filosofi

I filosofien ble ånd tidligere brukt som betegnelse på menneskesinnet (engelsk the mind), eller sjelen, i motsetning til det kroppslige og fysiske. Slik gir begrepet bare mening som en del av en dualisme, med utspring i den platonske påstanden om at mennesket er bærer av to hovedelementer: dødelig legeme og udødelig ånd.

Denne betydningen kan spores tilbake til det klassiske latinske ordet animus, som antakelig har vært en etymologisk forløper til det norrøne ǫnd.

Innen religion

Innen mange religioner er ånd som ensbetydende med sjel et viktig begrep. I kristen tradisjon er menneskets ånd det (mest) guddommelige ved mennesket, gitt av Gud som selv er «absolutt» ånd.

I denne betydningen er ånd ikke bare bærer av kognitive, intellektuelle funksjoner hos mennesket, men også av visse «høyere» og edlere emosjoner som kjærlighet og barmhjertighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sinnsfilosofi

Mette Kristine Hansen

Førsteamanuensis i Filosofi, Universitetet i Bergen