økonomisk vekst

Økonomisk vekst er vekst i produksjonen av varer og tjenester i et samfunn.

Den økonomiske veksten måles som vekst (i faste priser) i brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på den samlede verdien av alle varene og tjenestene produsert i et samfunn innenfor en gitt tidsperiode. Delt på antall innbyggere (BNP-vekst per capita) kan veksten brukes som uttrykk for den materielle velstandsøkningen for innbyggerne i et samfunn over en gitt tidsperiode.

Økonomisk vekst oppfattes som uttrykk for økning i et samfunns velstand. Det er i dag et svært sentralt begrep innenfor flere fag- og samfunnsdebatter, blant annet i klimadebatten.

Den økonomiske veksten har gjennom de siste 200 årene vært høyere og mer stabil enn i noen annen historisk periode. Dette fenomenet kalles moderne økonomisk vekst. Moderne økonomisk vekst henger nært sammen med en kraftig økning i befolkningstallet over samme periode og med en betydelig økning i levestandard, men også med store endringer i menneskenes naturlige miljø, slik som blant annet forurensning og klimaendringer.

Å legge til rette for høy og stabil økonomisk vekst har siden 1945 vært en av de aller viktigste overordnede målsettingene for politikken i de fleste samfunn, deriblant Norge. Vekstens politiske betydning omtales av og til som «vekst-paradigmet».

Den moderne økonomiske veksten og det moderne politiske vekst-paradigmet har vært kritisert og omdiskutert. En rekke økonomer og samfunnsvitere har stilt spørsmål ved betingelsene for fortsatt vekst i samme tempo, og i senere tid har veksten og vekst-paradigmet særlig blitt kritisert som en hovedforklaring på store klimagassutslipp og klimaendringer.