Aga-lys – Store norske leksikon

Ravnen lykt / lanterne i Vigrafjorden er eksempel på en av flere hundre lykter som har hatt Aga-lys. Denne ble etablert i 1943, og ombygget til elektrisk lys og solcelledrift i 1994. Innfelt en type Aga-lys som var vanlige på mange installasjoner.

AGA-lanterne

Av Norvald Kjerstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Aga-lys er en åpen gassflamme brukt på fyrlykter og lanterner. Lyset kom fra en brenner inne i lanternen. I noe brennere hvor flammen brenner inne i en glødehette kalles lyskilden gjerne Dalén-brenner.

Faktaboks

Også kjent som: Aga-fyr eller Aga-lanterne

Aga-lyset ble utviklet av den svenske fysikeren og oppfinneren Nils Gustaf Dalén. Det fikk stor utbredelse, ikke minst i form av fyrbelysning. Aga-fyr og Aga-lanterner fantes i mange størrelser og varianter, og var basert på flere av Daléns patenter, blant annet solventil og klippapparat. Første Aga-lys i Norge ble satt opp på Udvåre ved Lindesnes i 1907, og i 1908 kom første lysbøye i drift – denne i Tromsøysundet. I Norge er gass i fyrbelysningen nå erstattet med elektrisk strøm; siste Aga-lys i fyrtjeneste ble skiftet ut i 1997.

Virkemåte

Brennstoffet var acetylen (C₂H₂), produsert av den svenske gassprodusenten AGA AB. Acetylen fylles på stålflasker som inneholder aceton og en porøs masse, Aga-masse, hvis hovedbestanddeler er karbon, sement, asbest og kiselgur. Hensikten med massen er å dele flaskens volum inn i mange små volumer, sørge for jevn fordeling av aceton samt hindre, eventuelt stanse, en acetylenspalting. På en acetylenflaske vil acetylenet foreligge løst i acetonet, og en 40 l gassflaske inneholder cirka 7000 l gass ved 15 °C og trykk 1,8 · 10⁶ pascal (18 bar).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sjømerker

Norvald Kjerstad

Dosent, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet