Anne Evenstad var en norsk skogeier, legatstifter og filantrop i Østerdalen i det som tidligere var Hedmark fylke, nå Innlandet.
Anne Evenstad
Faktaboks
Anne Olsdatter Evenstad
- Født
- 17. desember 1830, Kjøllhammaren i Åmot prestegjeld (nå Stor-Elvdal kommune), Hedmark
- Død
- 30. januar 1909, Kristiania, begr. i Stor-Elvdal
- Virke
- Gårdbruker og legatstifter
- Familie
-
Foreldre: Husmann Ole Olsen Furuhovde (1790–1867) og Sigrid Olsdatter Kirkestuen (f. 1795).
Forlovet 1858 med Ole Olsen Evenstad 4 (1.9.1827–24.1.1859), sønn av Ole Olsen Evenstad 3 (1798–1859) og Ragnhild Eriksdatter Søstu Stai (1797–1848); gift 1859 med Erik Bergersen Messelt (5.10.1825–11.4.1867), sønn av Berger Bergersen Nordstu Messelt (1793–1843) og Anne Eriksdatter Søstu Stai (1797–1870).

Fra tjenestejente til storbonde
Hun kom til Evenstad – en av Østerdalens største gårder – som tjenestejente fra et husmannsbruk. Etter hvert ble hun husfrue på gården, som var en av Østerdalens største. Hun var mor til forstmann og ordfører i Stor-Elvdal, Ole Olsen Evenstad (1859–1891). Han var slektens siste mann og ble arvet av sin mor. Hun disponerte da 26 500 dekar skog og ble kjent for sin betydelige sosiale og humanitære innsats i bygda, og som legatstifter og donator. Hun bekostet blant annet byggingen av Evenstad kapell (1903).
Anne Evenstad satte spor etter seg gjennom de mange legater hun opprettet. Hun ble den siste av «Evenstad-dynastiet» (se Ole Olsen Evenstad den første og Ole Olsen Evenstad den andre).
Anne kom til Evenstad mens gården ble eid og drevet av Ole Olsen Evenstad den tredje og hans kone Ragnhild Eriksdatter. Anne viste seg å være svært dyktig, og da Ragnhild døde i 1848, fikk Anne rollen som husmor på storgården, bare 18 år gammel. Odelsgutten, Ole Olsen Evenstad den fjerde, og Anne fikk et godt øye til hverandre, og Oles far gav sitt samtykke til forholdet.
Men nå fulgte tragediene på rekke og rad i Annes liv. Like før bryllupet skulle stå, døde hennes forlovede, og like etter døde også Ole den tredje. Før han døde, hadde han testamentert halvparten av sin eiendom til Anne og halvparten til barnet som var i vente. Anne giftet seg senere med Erik Bergersen Messelt, men også han døde etter få år, og Anne satt alene på Evenstad med en mindreårig sønn, Ole Olsen Evenstad den femte (1859–91).
Ole nr. 5 studerte forstvesen i Norge og i utlandet; han var også engasjert i lokalpolitikken og ble valgt til ordfører i Stor-Elvdal 1889. Samme år døde hans forlovede, og to år etter døde han selv. Ettersom moren var nærmeste arving, satt hun fra 1891 med hele Evenstad-eiendommen.
Det var store verdier Anne Evenstad nå disponerte. Gården omfattet 400 dekar innmark og 26 500 dekar skog, hvor den årlige avvirkningen gav grunnlag for solide inntekter. Men selv om hun var husfrue på en stor og rik gård, som hadde vært i samme slekts eie i mer enn 250 år, glemte ikke Anne sin oppvekst i små kår, og hun kom etter hvert til å dele rundhåndet ut av formuen, i form av legater og gaver, til beste for så vel hjembygdas innbyggere som gode formål i landet for øvrig.
Samfunnsengasjement

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

1859 opprettet hun det første legatet, «Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn», på 5000 spesidaler. 1899 fikk hun satt opp sitt testament, hvor hun til sammen fordelte 1 million kroner; litt over halvparten skulle gå til arvinger, resten til ulike samfunnsnyttige formål. Til minne om sønnens forlovede opprettet hun legatet «Marit Øvergaards Minde» på 50 000 kr, «til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred». To legater, hvert på 100 000 kr, var øremerket jord- og skogbruksutvikling og -utdanning, og tre andre legater, hvert på 50 000 kr, skulle gå til henholdsvis kunstnere eller deres etterlatte, til sjømannsmisjonen og til fremme av husflid. Hun bekostet også byggingen av Evenstad kapell (1903), hvor hennes portrett fremdeles henger, og hun gav orgel til sognets hovedkirke. Nansenfondet støttet hun med 10 000 kroner.
Anne Evenstads jordnærhet beskrives best gjennom fortellingen om da håpefulle arvinger var kommet til gårds for å delta i skiftet etter Ole den tredje. Testamentet slo kort og konsist fast at Anne og hennes ufødte barn var utpekt til enearvinger. Anne var ikke blant de håpefulle, og stod midt i matlagingen til alle gjestene da lensmann Aars kom inn på kjøkkenet og fortalte at «gammel-lensmannen» hadde testamentert hele eiendommen til henne og barnet. Anne svarte ikke, og fortsatte med sitt. Lensmannen gjentok beskjeden. Da svarte Anne: «Folk lyt fuill ha kveldsmaten sin før det.» Om fortellingen er sann eller ikke, er vanskelig å avgjøre i dag, men den ble viderefortalt i bygdemiljøet og vitner sikkert om folks oppfatning av henne.
Evenstad gård og skogskole
Etter Annes død ble Evenstad solgt på auksjon, og kom etter kort tid på kommunens hender. Stor-Elvdal kommune stilte i sin tur eiendommen til fri rådighet for Hedemarkens amt for opprettelse av en skogskole. Evenstad skogskole ble igangsatt i amtets regi 1912. I dag er den en del av Høgskolen i Innlandet.
Anerkjennelse

Anne Evenstad ble tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv 1907. Hun døde i Kristiania 1909, nesten 80 år gammel, og ble begravd i hjembygda, hvor det ennå går frasagn om begravelsesfølget, som talte 78 hesteekvipasjer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Anne Evenstads testament, 1899
- I. Sæther: Storelvedalen, 1908
- A. Fosvold: Bygdebok for Stor-Elvdal, Hamar 1937 (opptrykk 1984)
- D. Grønoset: Folk fra skogene, 1970
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
- Maleri av Marie Hauge, 1907; Evenstad kapell, Stor-Elvdal
- Byste av Stinius Fredriksen, 1974; Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.