Asklepios

Asklepios var sønn av guden Apollon og enten den thessaliske prinsessen Koronis eller den messeniske prinsessen Arsinoe. Apollon eller søsteren Artemis drepte den gravide Koronis, etter at hun hadde tatt en annen elsker. Den ufødte Asklepios ble reddet fra likbålet av Hermes eller Apollon selv. Deretter ble han bragt til den vise kentauren Kheiron i den thessaliske ødemarken, der han som flere andre greske helter ble oppdratt. Kheiron underviste ham blant annet i medisin.

Som lege var Asklepios kjent å kunne kurere alle sykdommer. Da han begynte å gjenoppvekke døde med en urte eller med blodet fra gorgonen Medusa – ifølge noen kilder fordi han ble bestukket med gull eller på oppfordring av Artemis – drepte Zevs ham med en lynkile for å hindre at menneskene skulle kunne unngå døden.

Etter å ha blitt drept, gjenoppsto Asklepios fra de døde og ble fysisk udødeliggjort av sin far Apollon som en av grekernes mest populære guder. Blant annet Pausanias, Cicero, Ovid og kirkefaderen Origenes viser til at Asklepios var blant menneskene som var blitt til guder, mens kirkefedrene Teofilos av Antiokia og Justinus Martyr sammenlignet Asklepios’ oppstandelse med Jesu oppstandelse. I

Blant Asklepios’ barn var gudinnen for sunnhet, Hygieia, som han ofte ble dyrket sammen med.

Asklepios’ helligsteder, de såkalte asklepieia (asklepieion i entall), var sentrum for hans kult, der syke mennesker skulle sove i templene for å bli helbredet. Asklepios kunne her komme til dem i drømme, men ifølge Kelsos viste guden seg selv noen ganger fysisk om natten. Mange votivgaver med avbildninger av angivelig helbredede kroppsdeler er bevart, satt opp av mennesker som mente at Asklepios hadde helbredet dem. Asklepios’ viktigste kultsted var Epidauros på Peloponnes, som følgelig var antikkens største pilegrimsmål for mennesker som ønsket å bli helbredet for ulike sykdommer.

Helligstedene var også utdannelsesinstitusjoner for leger, de såkalte asklepiadene. Legekunstens far, Hippokrates, skal ha blitt utdannet ved hans helligsted på øya Kos.

Asklepios ble formelt opptatt som gud i Roma i forbindelse med et pestutbrudd i byen i 293 fvt. Etter at et orakelsvar anbefalte romerne å be Apollons sønn om hjelp, ble et skip sendt til Asklepios’ helligsted i Epidauros. Der krøp en slange – angivelig guden selv – om bord for siden å svømme i land på Tiberøya i Tiberen, som ble stedet for Romas Aesculapius-tempel og senter for hans romerske kult.

Asklepios fremstilles i gresk og romersk kunst som en voksen mann med skjegg, kappe og stav. Den såkalte asklepiosstaven er omslynget av en slange, som ifølge Pseudo-Hyginus kom til ham da han prøvde å gjenoppvekke Glavkos fra døden. Asklepiosstaven er symbolet for legekunst og medisinsk vitenskap.

Stjernebildet Slangebæreren er siden antikken assosiert med Asklepios.

• gresk religion
• romersk religion
• legevitenskap