Aspasia
Faktaboks
- Uttale
-
aspasia
- Født
- Milet, Hellas
- Død
- Athen, Hellas
- Levetid - kommentar
- Født ca. 470-460 fvt.
Denne i form av en romersk kopi funnet i 1777, er risset inn med navnet Aspasia. Den skriver seg fra en athensk original i det 5. århundret fvt. og tilhørte trolig Aspasias gravstele.
Biografi
Aspasia ble født cirka 470 fvt. og var datter til Axioxos som kom fra en velstående familie i Milet. Hun fikk der undervisning i musikk, dans, sang, retorikk og historie. Da hun flyttet til Athen med sin eldre søster på 450-tallet, ble hun assosiert med intellektuelle kretser og hadde blant annet samtaler med Sokrates.
Aspasia innledet et forhold til den gifte statsmannen Perikles, men hun bevarte elskerinnerollen også etter hans skilsmisse. Grunnen til dette var sannsynligvis Perikles' lov om statsborgerskap av 451/0 fvt. Denne loven begrenset borgerskap til menn som hadde athenske borgerskap på både fars- og morssiden. Derfor unngikk athenske menn å gifte seg med kvinner som var innflyttere, slik som Aspasia. Paret fikk en sønn som tok Perikles' navn og ble legitimert ved dekret som athensk borger etter at faren døde under pesten i 429 fvt. Den yngre Perikles var én av de åtte generalene som ble dømt til døden av folkeforsamlingen og deretter henrettet i 406 fvt. etter sjøslaget ved Arginusai.
Omstridt figur
Aspasia ble, som Perikles' elskerinne, utsatt for sterk kritikk i antikken. I Plutarks biografi om Perikles, får vi vite at hun ikke bare ble kalt elskerinne (gresk: pallake), men også hetære, hore (gresk: porne) og bordelleier. Plutark forteller også at hun ble oppsøkt av både menn og kvinner som ønsket å lytte til henne, til tross for at hun ikke var «ærbar» i den antikke verdens forstand.
Hennes uoffisielle rolle som Perikles' politiske rådgiver ble parodiert av komedieforfatterne, som for eksempel Aristofanes. I komedien Akarnerne, får hun skylden for å ha fremprovosert den peloponnesiske krigen (431–404 fvt.), på vegne av sin hjemby Milet.
Aspasia er i dag regnet som en av de ledende intellektuelle i det ellers svært mannsdominerte Athen i slutten av det femte århundret fvt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Plutark: Perikles, kapittel 24.
- Aristofanes: Akarnerne, vers 515–539.
-
Maleri fra 1861, Louvre.Av Jean-Léon Gérôme.Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Kommentarer (2)
skrev PEDER VAN DER HAGEN
Trist å lese at fokuset i denne artikkelen er at hun var en elskerinne, og ikke på henne som filosof! Tydelig hva som er fokuset her... Hele snl.no burde tenke mer på hvordan de fremstiller kvinner, og ha fokus på å få frem hva de har prestert. Skuffende hvor få kvinnelige filosofer som er omtalt med egen artikkel.
svarte Ingvar Brandvik Mæhle
Dette er da også fremhevet i artikkelen, som er skrevet av en kvinnelig ekspert i antikkens kjønnshistorie. Vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om hennes intellektuelle sysler og meninger, men som historikere må vi holde oss innenfor hva kildene forteller oss.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.