Sønn av:
Carl Lauritz Jacobsen, fotograf (1836–1877) og Anne Louise Christine Wally Garding (1833–1931)
Gift:
1) i 1894 med Bertha Wiig (1869–1962), ekteskapet oppløst.
2) i 1902 med Dagmar Beyer (1871–1955), ekteskapet oppløst.
3) Ulrikke (Ulla) Pedersen (1873–1936)
Lørdagsdans på landeveien, 1907. Nasjonalmuseet,
August Jacobsen var en norsk maler. Han malte landskaper, interiører og portretter i impresjonistisk stil.
Jacobsen er representert i samlingene til blant annet Nasjonalmuseet i Oslo, Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Statens museum for kunst i København.
Rosenbusken, 1907. Nasjonalmuseet,
Jacobsen var et musikalsk barn og han ble fløytist i Stavanger byorkester allerede som elleveåring. Han skar også ut figurer i tre og kritt og kopierte portretter fra ukeblader, men fikk ingen veiledning eller oppmuntring til å bli kunstner.
Som 16-åring ble Jacobsen sendt til Tyskland for å utdannes til fotograf. Ved hjemkomsten i 1887 overtok han farens fotoforretning, bare nitten år gammel.
Jacobsen laget samtidig sølvarbeider som fanget interessen til maleren Erik Werenskiold. Gjennom maleren Jacob Kielland Sømme ble Jacobsen en del av kulturmiljøet i Stavanger. Her møtte han «Jærkolonien», en gruppe kunstnere som var der spesielt for å male landskapet på Jæren, blant annet Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Gudmund Stenersen og Bernhard Hinna.
I 1892 overlot Jacobsen fotoforretningen til broren, og reiste til Paris. Her studerte han først under Fernand Cormon, deretter ble han elev hos Alfred Philippe Roll. I Paris ble Jacobsen nær venn av malerne Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne, og han var også mye sammen med Gustav Vigeland, som laget av en byste av han i 1893. Selv mente Jacobsen at Wold-Torne, som han også dro på studietur til Italia med, var den som påvirket han mest. Jacobsen kalte ham et fargegeni.
Jacobsen hentet også impulser fra Frederik Collett og var en beundrer av Edvard Munch og Ludvig Karsten. Senere kom han også under innflytelse av Paul Cézanne. Årene 1895–1896, og i 1899 studerte Jacobsen hos Kristian Zahrtmann i København.
Jacobsen hadde sitt gjennombrudd som kunstner med Lørdagsdans på landeveien (Sankthanskveld) (1894, Nasjonalmuseet, Oslo) som fikk bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris 1900. Jærbildetstår som et hovedverk i 1890-årenes romantikk. Jacobsens fargebruk var tilbakeholden, og komposisjonen og stemningsinnholdet var det vesentligste.
Rundt århundreskiftet hadde Jacobsens bilder fortsatt en dyp, mørk koloritt, som for eksempel i Torvmyr (1903, Stavanger Faste Galleri) og Kone med spann på gammel gård (1903). Etter et opphold i Spania i 1909–1910 ble fargeskalaen lysere, og strøkene bredere og friere. Jacobsen ble påvirket av fransk impresjonisme og kunsten hans nådde et høydepunkt i årene etter første verdenskrig.
Jacobsen reiste mye, og malte blant annet med vennene Wold-Thorne og Kristen Holbø i Italia i 1905. I 1907 bodde han på Lillehammer, der han malte landskapsbildet Fra Mesna (Nasjonalmuseet). I tiden før og etter første verdenskrig foretok Jacobsen årlige opphold og studiereiser i utlandet.
Jacobsen var bosatt i Stavanger i flere år fra 1912, der han var tegnelærer ved den Tekniske skolen. I 1920-årene bodde han i Bliksund på Sørlandet. Et hovedverk blant Jacobsens sørlandsbilder er det monumentale verket Jerkholmen (ukjent år).
I 1920 hadde Jacobsen et lengre opphold i Grenada, Spania, sammen med forfatteren Gabriel Scott. Oppholdet fikk stor betydning for Jacobsens utvikling som kunstner, der han arbeidet seg bort fra naturalismens detaljrikdom og forenklet formspråket. Samme år holdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet som ble møtt med begeistring.
Puerta del Justitia, Alhambra, 1920. Nasjonalmuseet,
Jacobsen malte landskaper, figurbilder, portretter og interiører med samme tekniske dyktighet. Han skiftet gjerne teknikk etter motivets art, og kunne gå fra å male med djerve, kraftige strøk, til å bruke penselen med en varsom og delikat hånd. Jacobsen var en utpreget kolorist med en særpreget fargeskala.
Jacobsen var ansett som en dyktig portrettmaler og menneskeskildrer, men hans evne til å trenge inn i modellens vesen og karakter kunne av og til bli problematisk når det gjaldt portretter etter bestilling. Modeller han hadde lite til overs for, kunne bli brutalt avslørt. Jacobsen malte flere karakteristiske portretter av Stavanger bys borgere, blant annet portrettene av Konsul Hans L. Falck, Dr. Thorvald Buch og byoriginalen Profeten i Revesand. Portrettet av Kitty Kielland er malt med varme og dyp sympati.
Jacobsen ble tidlig mer eller mindre glemt som kunstner. Det skyldtes delvis at han forlot det aktive kunstmiljøet og nærmest isolerte seg i Stavanger og på Sørlandet. Han fortsatte likevel å male helt frem til 1946. De siste årene bodde han hos datteren på Jæren.
Minneutstillingene i Stavanger og Oslo i 1956 vakte stor oppmerksomhet og ga igjen Jacobsen den plassen han fortjener i norsk kunsthistorie. I Stavanger ble utstillingen en stor begivenhet, publikumstilstrømningen var overveldende. Også i Oslo vakte utstillingen stor interesse og fikk fyldig omtale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.