Bømoen

Etableringen av Bømoen ble vedtatt av Stortinget i 1898. Bakgrunnen var at Sogn bataljon burde få en ekserserplass som var bedre strategisk plassert enn den daværende. Bataljonen holdt til på Viksmoen i Sogn etter at den ble flyttet dit fra Lærdal i 1874. At man ville rokere bataljonen såpass kort tid etter forrige flytting, hadde sin hovedårsak i de nybygde og planlagte jernbanestrekkene mellom Oslo og Bergen. Jernbanen ville nemlig gi mulighet for mye hurtigere overføring av vestlandske militæravdelinger til Østlandet i tilfelle krig med Sverige. Med tanke på den nye strategien lå Voss perfekt til, i motsetning til Vik i Sogn. Ved opprettelsen av Bømoen kjøpte staten en del av det nye leirarealet på vanlig måte, men mesteparten – omkring 2000 dekar – ble ekspropriert fra private gårdbrukere.

Den første sesongen med eksersis var allerede i 1899, men da hadde ikke Bømoen rukket å bli noen egentlig leir. Det første bygget man kjenner byggeåret for – et opprinnelig ammunisjonshus – ble rett nok reist allerede i 1898, men en større utbygging drøyde likevel et par år: I 1900 sto en mannskapsforlegning, et magasinbygg og et magasin/undervisningsbygg ferdig. Deretter ble det bygd soldatbrakker og befalsforlegning (1901), oppsynsmannsbolig (1902), samt lager og kontorbygg (1904).

Så fulgte en liten pause i byggeaktiviteten fram til den nye regimentsordningen kom i 1911. Da ble det nyopprettede Nordre Bergenhus Infanteriregiment nr. 10 (IR 10) lagt til Bømoen. IR 10 besto av Hardanger bataljon, Sogn bataljon, Søndfjord (Sundfjord) bataljon (forlagt på Tvildemoen et par kilometer vest for Bømoen) og en såkalt landvern(s)bataljon samt et hjulrytterkompani. I forbindelse med disse endringene økte plassbehovet i leiren, og bygningsmassen ble supplert med blant annet soldat- og befalsforlegninger, ytterligere et kontorbygg, vognhus og proviantlager i årene 1911–1912. I 1910 kom det for øvrig et nytt skytefelt øst for det opprinnelige leirområdet.

Bømoen ble altså jevnt og trutt videreutviklet og utbygd, og byggingen skjøt noe mer fart under første verdenskrig (1914–1918). Trolig skyldtes dette at det ble satt nøytralitetsvakt her, i likhet med mange andre militæranlegg i landet. Nøytralitetsvakttjenesten ble utført av ulike avdelinger på ulike tidspunkt, men både Hardanger og Sogn (og delvis Sundfjord) bataljoner utførte slik tjeneste, tidvis med bistand fra østlandske avdelinger (IR 4 Akershus og IR 5 Oppland). I årene 1916–1918 ble det reist både befalsmesse, vakt- og arrestbygg, kjøkken og spisesal, et flott såkalt soldathjem og ikke minst en relativt stor sykestue. Sistnevnte ble bygd i nybarokk stil og er blant de mest autentiske i sin kategori fra denne perioden.

Bømoens første flystripe ble også bygd i denne perioden. Trolig ble den påbegynt i 1933 og var ferdigstilt i 1935. Hovedretningen var cirka sørvest–nordøst. Det er ikke kjent hvilke dimensjoner den hadde i begynnelsen, men i 1938 var iallfall lengden drøyt 700 meter og bredden omkring 90 meter. Da var det også påbegynt, eller iallfall forberedt, en ny stripe med hovedretning vest-sørvest–øst-nordøst som krysset den opprinnelige litt nord for midten. Det er lite eller ingenting igjen av disse flystripene i dag.

Da tyskerne invaderte Norge i 1940, ble det mobilisert i Voss. Okkupasjonsmaktens svar var å bombe både Vossavangen og Bømoen, med store skader som følge i både tettstedet og leiren. Da tyskerne etter hvert hadde inn- og overtatt både Voss og Bømoen, begynte de raskt å bygge om flyplassen, som bortsett fra Sola ved Stavanger var den eneste på hele Vestlandet. Hovedgrepet med to rullebaner ble beholdt, men ellers ble det foretatt en del endringer: En bane på cirka 1030x45 meter ble lagt omtrent øst–vest, mens sørvest–nordøst-banen ble flyttet vestover. Denne fikk også en justert retning og hadde dimensjonene cirka 1000x45 meter. Det er øst–vest-banen som er utgangspunktet for dagens flystripe.

Til å støtte det flyoperative bygde okkupasjonsmakten en cirka 4000 kvadratmeter stor hangar omtrent midt i flyplassområdet, og et antall spredte flyoppstillingsplasser øst for øst–vest-banen. Til flere av disse ble det antatt reist hangar/flyskur. Den store flyhangaren står fremdeles, men oppstillingsplassene er stort sett borte.

Foruten luftmilitære styrker la tyskerne blant annet en infanteribataljon på Bømoen. Denne skal ha bestått av snaut 1000 soldater. Leiren ble også benyttet som syke- og rekonvalesentleir, og etter hvert også som leir for sovjetiske krigsfanger. Mot slutten av krigen var det i tillegg krigsfanger fra andre land i Voss. Okkupantene må ha funnet den norske leirbebyggelsen på Bømoen akseptabel for sin virksomhet, for det ble ikke bygd så mye annet under krigen enn det som hørte til flyplassen.

Da regimentsordningen ble reetablert i 1946, la man ledelsen for IR 10 dels til Bømoen, dels til Bergenhus festning. Fra 1947 sto IR 10 for utskriving til Tysklandsbrigaden. Ellers var Bømoen utgangspunkt for store feltøvinger i tiden som fulgte. På stabssiden ble den delen av regimentsadministrasjonen som hadde holdt til på Bergenhus i 1960 flyttet til Tvildemoen, og i 1963 flyttet også staben som satt på Bømoen dit. Øvingsaktiviteten med utgangspunkt i Bømoen fortsatte, fra 1967 også med allierte (først britiske) avdelinger på vinterøvelse i Voss-området, med Mjølfjell i spissen. Utlendingene var innlosjert på Bømoen. Fra 1956 brukte også Heimevernet (HV-10) leiren, selv om de egentlig hørte til på Tvildemoen, fram til de i 1990 fikk nytt anlegg i Jølster.

Av øvrige hendelser og endringer kan nevnes at Bømoen tekniske verksted, senere kalt Voss tekniske verksted, ble tatt i bruk i 1975. På denne tiden var det også kommet inn sivile brukere i deler av leiren. Sent på 1980-tallet ble Arsenalet på Vestlandet overflyttet til Bømoen. Arsenalet ble lagt ned i henhold til en innstilling til Stortinget i 1995. Samtidig ble IR 10 også lagt ned. I perioden 1995–2002 var det IR 10s etterfølger, det nyopprettede Fjordane regiment, som var største faste bruker. Regimentet ble også konsolidert her i 1996: En del av gamle IR 10s administrasjon, som hadde hatt tilhold på Tvildemoen, ble da også overført til Bømoen.

I 2001 besluttet Stortinget å legge ned landets regimenter, herunder også Fjordane regiment. Regimentets territorielle ansvar ble overført HV-10. Alliert treningssenter/Sør (ATS) ble imidlertid videreført på Bømoen og var her til de i 2008 ble slått sammen med ATS/Nord i Harstad til et felles ATS. Den nye organisasjonen ble lagt til Porsangmoen. Med den beslutningen var Forsvaret i praksis ferdige på Bømoen, og avhendingen av leiren kunne begynne for alvor. I 2013 var det ingen militær aktivitet igjen, og hele leiren ble avhendet.