Bayern München

27. februar 1900 prøvde elleve medlemmer av gymnastikklubben MTV 1879 å melde den inn i det tyske fotballforbundet. De andre medlemmene i MTV 1879 nektet, så de elleve brøt ut og startet heller fotballklubben FC Bayern.

De vant den bayerske ligaen for første gang i 1909, under navnet Münchner Sport Club. De forlot den klubben etter første verdenskrig, og samarbeidet så kort med TSV 1890 Jahn München. Etter 1923 har de vært uavhengige.

På starten av 1920-tallet hadde de over 700 medlemmer. De var Münchens største klubb, og deres største rivaler var 1860 München. I 1932 tapte de finalen i det sørtyske mesterskapet for Eintracht Frankfurt, men begge finalelagene kvalifiserte seg også til det tyske mesterskapet. Etter cupspill endte de samme to lagene opp i finalen, og FC Bayern vant denne gang 2–0. Foran 55 000 tilskuere i Nürnberg ble de kronet tyske mestere for første gang.

Året etter tok Hitlers regime over styringen av Tyskland, og FC Bayerns jødiske president og trener flyktet begge landet. Nazistene mislikte klubbens jødiske forbindelser, og de neste tiårene forsvant FC Bayern fra toppen av tysk fotball.

I 1963 fikk Vest-Tyskland for første gang en nasjonal liga, Bundesliga. FC Bayern vant regionalligaen i 1965 og rykket opp til Bundesligaen for første gang. Blant spillerne på laget var tre lokale unge spillere som skulle bli viktige for klubben og landslaget de kommende årene: keeper Sepp Maier, sweeper Franz Beckenbauer og spiss Gerd Müller.

Første året i eliten ga en tredjeplass og seier i cupen. De fulgte opp med sin første seier i en europacup året etter, da de slo skotske Rangers 1-0 i finalen av cupvinnercupen i 1967. I 1969 tok kroaten Branko Zebec over som manager og ledet klubben til sin første triumf i Bundesliga. De vant også cupen dette året og tok dermed sin første «The Double».

München arrangerte sommer-OL i 1972, og samme sommer begynte klubben å spille på det nye Olympiastadion. Det nye stadionet var med på å sikre inntekter for klubben som gjorde at de hadde råd til beholde sine beste spillere, tross mange tilbud fra Europas største klubber. Blant de attraktive var Gerd Müller som i 1971/1972 scoret 40 mål, som fortsatt er rekord for antall mål i Bundesligaen.

Klubben vant Bundesliga i 1972 og de to neste årene. Klubben hadde også seks spillere på Vest-Tysklands lag som ble verdensmestere på Olympiastadion i 1974. Samme år vant FC Bayern serievinnercupen for første gang etter å ha slått Atlético Madrid i finalen. De fulgte opp med å slå Leeds i finalen året etter og Saint-Etienne i finalen i 1976. I desember 1976 vant de også den interkontinentale cupen, da slo de søramerikanske mesterne Cruzeiro. Det var det siste trofeet for de tre som tok FC Bayern opp i Bundesligaen. Franz Beckenbauer dro til USA i 1977, Gerd Müller gjorde det samme året etter og Sepp Maier måtte legge opp etter en bilulykke.

Tross tre seire i Europas gjeveste turnering hadde Bayern München økonomiske problemer på slutten av 1970-tallet og måtte gjennomføre et generasjonsskifte. I 1979 tok den 27 år gamle Uli Hoeness over som sjef i klubben, og på banen var Paul Breitner og spissen Karl-Heinz Rummenigge de store stjernene.

Etter fem sesonger uten seriegull, vant de igjen Bundesliga i 1980 og 1981. Rummenigge ble kåret til Europas beste spiller i 1981. I 1985 forlot han klubben til fordel for Inter, for over 60 millioner kroner, tidenes største overgangssum til da. Salget sikret Bayern Münchens økonomi igjen, og mellom 1985 og 1991 vant de fem av seks mulige seriegull.

Mellom 1990 og 1999, vant de ligaen bare to ganger, noe som da var uvant lite for FC Bayern. I 1992 var det faktisk så ille at de var med i kampen om nedrykk. Uli Hoeness hentet inn Franz Beckenbauer og Karl-Heinz Rummenigge som visepresidenter i klubben, og Beckenbauer tok også over som trener for å sikre seier i Bundesligaen i 1994.

I 1998 hentet de inn Ottmar Hitzfeld som trener, og han ledet klubben til tre strake seriegull fra 1999 til 2001. De tapte riktignok finalen i Mesterligaen på overtid mot Manchester United i 1999, men i 2001 kunne kaptein Stefan Effenberg løfte det trofeet også.

I 2005 flyttet de inn i nybygde Allianz Arena, som også skulle brukes under VM i 2006. Arenaen var opprinnelig delt mellom FC Bayern og 1860 München, men etter at 1860 München fikk store økonomiske problemer, har FC Bayern eid stadion alene siden 2017.

Inntektene fra det nye stadionet har vært med på å sikre Bayerns dominans i tysk fotball på 2000-tallet. Av de 24 første seriegullene som ble delt ut på 2000-tallet, vant Bayern 18. Av de 18, kom 11 på rad i årene 2013 til 2023.

Den aller største spilleren for klubben i den perioden, var trolig polakken Robert Lewandowski. Han var toppscorer i Bundesliga sju sesonger mellom 2014 og 2022 og ble solgt til Barcelona for 45 millioner euro som 33-åring.

Mens klubben nærmest tok det for gitt at de skulle vinne den nasjonale ligaen, var ambisjonene å være helt i toppen av europeisk fotball. Inntektene fra TV-rettigheter matchet ikke helt det de engelske klubbene fikk, men Bayern har likevel alltid vært blant de fem-seks rikeste klubbene i verden fra magasinet Forbes begynte å rangere dem i 2007.

I 2013 vant de ligaen, cupen og Mesterligaen under ledelse av Jupp Heynckes og tok dermed «trippelen» som første tyske klubb. Pep Guardiola ble hentet inn som manager for å gjenta suksessen. Men hans tre år i klubben ga «bare» tre seriegull og «The Double» to ganger, så Guardiolas tid ved roret ble ikke regnet som en udelt suksess.

I 2020 vant de trippelen igjen. Med tyske Hansi Flick som trener, slo de Paris Saint-Germain i finalen av Mesterligaen etter at koronapandemien sørget for at konkurransen ble utsatt noen måneder. Etter hvert vant de også både den tyske og europeiske supercupen, samt klubb-VM. De ble dermed den andre klubben i historien (etter Barcelona i 2009) som vant «sekstuppelen».

Det tyske fotballforbundet forbød kvinnelige fotballag mellom 1955 og 1970, men da forbudet ble opphevet, kunne FC Bayern registrere et kvinnelag. I 1976 ble de tyske mestere for første gang.

De var blant klubbene som var med å stifte kvinnenes Bundesliga i 1990, men endte sist og rykket ned i 1992. I 2000 kom de tilbake til Bundesligaen, men måtte se at Frankfurt, Turbine Potsdam og Wolfsburg delte trofeene.

Etter å ha vunnet cupen for første gang i 2012, vant de også Bundesliga for første gang i 2014/2015. De gjentok dette sesongen etter. Etter fire strake andreplasser bak Wolfsburg, vant de igjen serien i 2021. Samme år kom de også til semifinalen i Mesterligaen.

I 2023 ansatte de nordmannen Alexander Straus som trener, og halvveis i sesongen hentet han også Tuva Hansen til klubben fra Brann. Straus ledet klubben til seriegull i sine to første sesonger i klubben.

• Bundesliga (33): 1932*, 1968–1969, 1971–1972, 1972–1973, 1973–1974, 1979–1980, 1980–1981, 1984–1985, 1985–1986, 1986–1987, 1988–1989, 1989–1990, 1993–1994, 1996–1997, 1998–1999, 1999–2000, 2000–2001, 2002–2003, 2004–2005, 2005–2006, 2007–2008, 2009–2010, 2012–2013, 2013–2014, 2014–2015, 2015–2016, 2016–2017, 2017–2018, 2018–2019, 2019–2020, 2020–2021, 2021–2022 og 2022–2023

• Cup (20): 1957, 1966, 1967, 1969, 1971, 1982, 1984, 1986, 1998, 2000, 2003, 2005, 2006, 2008, 2010, 2013, 2014, 2016, 2019 og 2020.

• Serievinnercupen/Mesterligaen (6): 1974, 1975, 1976, 2001, 2013 og 2020.
• UEFA-cupen (1): 1996
• Europacupen for cupvinnere (1): 1967
• Klubb-VM (2): 2013, 2020

• Bundesliga: 1976*, 2014–2015, 2015–2016, 2020–2021, 2022–2023 og 2023–2024.

• Cup: 2012

* ikke vanlig seriespill

Einar Aas, Erland Johnsen, Tuva Hansen og Emilie Bragstad har spilt for klubben, mens Alexander Straus er trener for damelaget fra 2022.