Belfast

Belfast er Nord-Irlands viktigste havneby. Industrien omfatter flyfabrikker, maskinindustri og petrokjemisk industri, men ble sterkt redusert på slutten av 1900-tallet. De tradisjonelt viktige industriene som tekstilindustrien og verftsvirksomheten ble massivt nedbygd som følge av den internasjonale masseproduksjonen og hardere konkurranse fra lavkostland, særlig i Asia. Industribedrifter innenfor disse bransjene finnes nå nesten bare som nedlagte kulturminner. Et av unntakene fra dette er skipsverftet Harland & Wolff, en gang verdens største, som har overlevd – riktig nok med bare i overkant av 500 ansatte.

Konfliktene mellom IRA og andre republikanske grupper, lojalistiske paramilitære grupper og statsmaktene (den britiske hæren og politistyrkene) påvirket næringslivets investeringsvilje negativt. I årene før og særlig etter Langfredagsavtalen i 1998 har viljen til næringslivsinvesteringer i Belfast økt merkbart. Dette har ført til omfattende byutvikling med en betydelig økning av tjenesteytende næringer.

Byens lokalpolitisk folkevalgte har gjennom lang tid satset på by- og turismeutvikling gjennom satsing på tematiske quarters (som er større områder enn det vi omtaler på norsk som kvartaler). De fire mest kjente av disse er Cathedral Quarter, Titanic Quarter, Gaeltacht Quarter og Queen's Quarter. Det første har fått navn etter St Anne's Cathedral litt nord i sentrum og har blitt et kunst- og kulturtyngdepunkt i byen. Titanic-kvartalet er området rundt skipsverftet Harland & Wolff, som blant annet inneholder Titanic-senteret, etaten Public Records Office of Northern Ireland, flere utdanningsinstitusjoner og byens mest synlige landmerke, de to gigantiske verftskranene Samson og Goliath. Gaeltacht-kvartalet ligger i det republikanske Vest-Belfast og inneholder irskspråklig kultursenter, irskspråklige skoler, flere museer og private foretak som også markedsfører seg på irsk. Queens's Quarter ligger i den sørlige utkanten av sentrum, og inneholder blant annet Queen's University's hovedcampus, den botaniske hagen og Ulster Museum.

Den sterke økningen av turister som besøker Belfast skyldes både den fredelige utviklingen etter Langfredagsavtalen og en sterk satsing på markedsføring av Belfast, blant annet gjennom de tematiske kvartalene. I tillegg har et klart lavere kostnadsnivå enn Dublin også bidratt til at byen har en av de hurtigst voksende økonomiene i Det forente kongeriket.

Ulster museum, Nord-Irlands største museum, ligger i byens botanisk hage i Queen's Quarter. Queen's University Belfast ble grunnlagt i 1845 og det er flere høyskoler, blant annet Union Theological College som ble grunnlagt i 1853. Byen har også en del av flercampusuniversitetet University of Ulster. Belfast er anglikansk og katolsk bispesete.

Belfast har to lufthavner. Belfast internasjonale lufthavn ligger ved Aldergrove, 21 kilometer nordvest for byen, og George Best Belfast City Airport som ligger nærmere sentrum. Belfast har fergeforbindelse til Liverpool i England, Stranraer i Skottland og Douglas på Isle of Man.

En normannisk borg ble reist her allerede i 1177, men byen fikk ikke byrettigheter før 1613. Fra begynnelsen av 1600-tallet pågikk en storstilt innvandring av skotske, walisiske og i mindre utstrekning engelske protestanter, og fra slutten av hundreåret og utover på 1700-tallet også en betydelig innvandring av franske hugenotter.

Byens eldste industrigren, linindustrien, ble satt i gang av hugenottiske spinnere og vevere. Belfasts beliggenhet, med kort sjøveistransport fra de skotske kull- og jernforekomstene, gjorde at byen tidlig ble en utpreget industriby. Fra 1700-tallet har også skipsverftene dominert. Industrialiseringen bidro til å dempe utvandringen til Amerika noe fra denne delen av Irland. Ved delingen av øya ble Belfast hovedstad i Nord-Irland i 1921.

Den sterke innvandringen av protestanter fra Storbritannia gjorde Belfast til protestantismens høyborg i Irland, og forholdet mellom byens unionister (hovedsaklig protestanter) og nasjonalister (hovedsaklig katolikker) ble forverret gjennom at de to gruppene fikk ulike roller i industrien. Den nasjonalistiske arbeiderklassen var i langt høyere grad reservearbeidskraft som ble tatt inn i gode tider og som ble arbeidsløse i dårlige tider. Da forsøkene på reform av det diskriminerende ettpartiregimet til Ulster Unionist Party mot slutten av 1960-tallet ikke førte frem og ble slått ned med hard hånd, ledet dette til den voldelige trettiårsperioden «the troubles» frem til langfredagsavtalen i 1998. The troubles forsterket en allerede eksisterende nedgangstrend i folketallet i byen, mens byer i Stor-Belfast opplevde økende folketall.

Belfast har en lett observerbar politisk geografi. Sentrumsområdet er en «nøytral» sone med handel og institusjoner som benyttes av begge folkegruppene. Vest-Belfast er sterkt dominert av nasjonalister, bortsett fra Shankill Road-området som er massivt unionistisk. Nord-Belfast har omtrent like mange nasjonalistiske som unionistiske innbyggere. Øst-Belfast (øst for elven Lagan) er sterkt dominert av unionister, bortsett fra den lille nasjonalistiske lommen Short Strand. Sør-Belfast har historisk sett vært dominert av unionistisk middel- og overklasse, men særlig den sentrumsnære delen av bydelen er nå dominert av nasjonalistene.

• Nord-Irland
• Nord-Irlands historie
• Harland & Wolff
• The Troubles
• IRA
• Ulster Unionists

• Offisielle nettsider for Belfast
• Visit Belfast City & region; Visit Belfast | Official Belfast Tourist Information | Trips to Belfast UK | Visit Belfast