Berger Langmoen A/S

Planene om en wallboardfabrikk ble utviklet i 1930-årene. Berger Langmoen ønsket å utnytte avfallet fra trelastproduksjonen, sagflis og høvelspon, bakhun og toppvirke, som bedriften skapte i store mengder. Wallboardproduksjon kunne gi nærmere 100 prosent utnyttelse av råstoffet og svært god lønnsomhet for bedriften. Wallboard var sammenpressede trefiberplater bestående av slipt tremasse som ble tilsatt lim. Platene ble brukt til innvendig veggpanel i byggeindustrien.

Brannen i midten av 1930-årene og den tyske invasjonen av Norge i 1940 forsinket oppstarten, men i 1942 kunne ordinær produksjon av wallboard starte. To år tidligere hadde Berger Langmoen kjøpt Moelven Cellulosefabrikk i Moelv, som var under avvikling. Noe av maskineriet fra Moelv ble overført til wallboardfabrikken i Brumunddal. Oppkjøpet inkluderte også betydelige kraftrettigheter, som var viktig for å kunne drive den nye kraftkrevende virksomheten.

Wallboardfabrikken hadde en produksjonskapasitet på 18 000 tonn i året. Produksjonen skulle omfatte både porøse og harde trefiberplater. Harde plater kom i produksjon i 1946. 100 personer ble ansatt ved wallboardfabrikken i løpet av andre verdenskrig. Trefiberplatene fikk navn som henspilte på fabrikkens beliggenhet, nemlig «Brumunit». Senere gikk platene under navnet «Brunex».

Produktene konkurrerte med trefiberplater fra Hunton Brug på Gjøvik, landets eldste wallboardprodusent som startet sin produksjon i 1932. Gjøvik-bedriftens produkt ble kalt «Huntonit», og var allerede da et kjent merkevarenavn i bransjen. Wallboardfabrikken ved Berger Langmoen ble raskt en stor industri og fortsatte å vokse etter andre verdenskrig. Produksjonen ble utvidet med både halvharde og herdede plater. Produksjonen kom etter hvert opp i 30 000 tonn årlig. Antall ansatte vokste til nærmere 750 på det meste og kraftbehovet til 5000 hestekrefter.

I 1949 overtok Odd Langmoen (1919–2014) ledelsen av bedriften etter sin far. Året etter døde Berger Langmoen. Også de to andre sønnene, Hans og Bernt Magnus, ble en del av den øverste ledelsen. Bedriften ble etter hvert til aksjeselskapet Langmoen AS.

Odd Langmoen var aktiv i bransjesamarbeidet innenfor wallboardindustrien, som ble etablert for å gi like priser på wallboard over hele landet. Han satt i styret for den norske wallboardforeningen fra 1950, og representerte samtidig den norske foreningen i det nordiske og europeiske samarbeidet.

Da Odd Langmoen signaliserte at det var behov for generasjonsskifte i ledelsen, bestemte familien at det skulle hentes krefter utenfra. Magnus Tajet (1928–2013) ble ansatt som administrerende direktør fra 1982. Noen år senere kom det til forhandlinger med Norske Skogindustrier AS, og i 1985 overtok dette selskapet samtlige aksjer i Langmoen AS. Norske Skogs intensjon var å opprettholde stor aktivitet i Brumunddal.

Etter andre verdenskrig fikk wallboardprodusentene konkurranse fra andre og billigere produkter, slik som spon- og gipsplater. Mulighetene for wallboard lå i å videreutvikle produktet. I 1952 utvidet Berger Langmoen med et asfaltanlegg. Med asfalt kunne wallboardplatene gjøres tynnere, samtidig som de isolerte bedre. I 1970 ble det også bygget et etterbehandlingsanlegg for wallboard.

Konkurransen fra andre produkter førte imidlertid til svikt i etterspørselen, og etter mange usikre år ble fabrikken i Brumunddal nedlagt i 1994. Ti år tidligere hadde riktignok optimismen vært så stor at Langmoen hadde etablert selskapet Nolco Production AS i Danmark, senere Nordic Woodfibre AS, for produksjon av emballasje basert på porøse plater. I 1988 ble dette selskapet avviklet.

Fra 1980 ble antall ansatte gradvis redusert ved bedriften i Brumunddal. Norske Skogs overtakelse førte blant annet med seg store omstillinger og rasjonaliseringstiltak med derav følgende mannskapsreduksjon. Brumunddal skulle være Norske Skogs hovedsete for byggevaresektoren, og bedriften ble kalt Langmoen Tre, som en del av Norske Skog Trelast AS.

I 1997 ble det startet forhandlinger om et samarbeid mellom Norske Skog og Moelven Industrier AS. Resultatet ble at Moelven Industrier overtok bedriften. I dag produserer Moelven Langmoen høvellast. I det tidligere fyrhuset driver Moelven Timber et fjernvarmeanlegg. Statoil driver produksjon av pellets. Wallboardfabrikken ble revet i perioden 1997–1998.