Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Forretningsadresse

Sandakerveien 62, Oslo

Stiftet
1884
Bjølsen Valsemølles anlegg på Bjølsen i Oslo.

Bjølsen Valsemølle er en industribedrift i Oslo for kornproduksjon, grunnlagt i 1884. Bedriften utviklet seg til å bli en av Norges ledende aktører innen kornforedling og er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva.

I 1986 ble Bjølsen Valsemølle en del av Nora Industrier. Etter fusjonen mellom Nora og Orkla i 1991 ble Orkla ny eier. I 1999 ble eierskapet overtatt av det svenske selskapet Cerealia, som i 2008 skiftet navn til Lantmännen Cerealia.

Historie

Valsestoler i Bjølsen Valsemølle
Bjølsen Valsemølle tok tidlig i bruk valsestoler, som revolusjonerte kornmalingen og møllevirksomheten mot slutten av 1800-tallet.
Av /Oslo Museum.
Møllegamper

Møllegampene fra Bjølsen Valsemølle på vei med mel.

Av /Norsk Teknisk Museum.

På 1870-tallet revolusjonerte valsestolen kornmalingen ved å erstatte kvernsteinene. Valsestolen klipper opp kornet ved at valser ruller mot hverandre, og blir dermed mindre knust enn ved bruk av kvernsteiner. Dette gjorde det mulig å produsere mer og finere mel fra samme mengde korn, samtidig som produksjonen ble raskere og mer effektiv.

Da Bjølsen Valsemølle ble etablert i 1884, var det allerede en rekke møller og stor industriell virksomhet langs Akerselva. Etterspørselen etter matmel var økende, og Bjølsen Valsemølle utnyttet dette behovet. I 1885 kjøpte de Bjølsen Mølle, som allerede hadde moderne mølledrift basert på bruk av valsestoler.

Utvidelser og oppkjøp

Nye utvidelser og oppkjøp førte til at Bjølsen Valsemølle raskt ble et av Norges ledende mølleanlegg. I 1889 kjøpte de Sandaker Mølle, og noen år senere flyttet virksomheten fra Bjølsen til Sandaker-siden av Akerselva. Rettighetene til elvefallene og vannkraften var viktig for driften, og i 1899 sikret de seg disse ved å kjøpe Christiania Mekaniske Væveri.

Utbyggingen på både Bjølsen- og Sandaker-siden av Akerselva skjedde gradvis og tok i bruk eksisterende bygninger. Mellom 1894 og 1896 ble de eldste bygningene revet for å gi plass til en moderne rugmølle, planlagt og utstyrt av Gebrüder Seck fra Tyskland. Myrens Mekaniske Verksted sto for byggingen og installeringen, og det var trolig deres ingeniører som designet fasaden som fortsatt er synlig i dag.

Etter århundreskiftet ble Bjølsen Valsemølle videreutviklet med ny demning og kraftstasjon, som utnyttet begge vannfallene nedenfor Treschows bro. Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva.

Flere fusjoner

Anlegget ble senere utvidet og modernisert flere ganger, med den funkisinspirerte kornsiloen mot Sandakerveien, tegnet av Mostue og Schistad, som et høydepunkt. I løpet av 1960-årene ble flere bygdemøller på Østlandet innlemmet i virksomheten, og i 1971 ble Moss Aktiemøller, regionens nest største mølle, fusjonert inn.

På 1980-tallet utvidet Nora Industrier, under Leif Frode Onarheims ledelse, virksomheten til nye områder innen næringsmiddelindustrien. Bjølsen Valsemølle ble et naturlig mål i denne strategien. Nora hadde allerede kjøpt store aksjeposter i både Bjølsen Valsemølle og Idun, og i 1985 ble det annonsert en fusjon mellom de tre selskapene.

I 1991 fusjonerte Nora med Orkla Borregård, og Bjølsen Valsemølle ble en del av det nye Orkla-konsernet. Året etter samlet Orkla alle sine mølleselskapeer i Regal Møller AS. I 1999 gjorde Orkla en byttehandel med svenske Cerealia for å satse større på et smalere segment mer i linje med Idun-porteføljen. Bjølsen Valsemølle ble overdratt til svenskene i bytte mot det svenske bakeingrediensselskapet KåKå. I 2008 skiftet Cerealia navn til Lantmännen Cerealia.

Selv om anleggene i dag hovedsakelig er over 100 år gamle, har modernisering av utstyr og infrastruktur som rør og trykkluft for transport av råvarer og ferdigvarer, gjort det mulig å opprettholde en effektiv produksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg