såkorn – Store norske leksikon

Såkorn er frø fra kornplanter som sås ut for å få fram en ny avling.

Korn har en ettårig vekstrytme, det vil si at de sås og høstes i løpet av ett år. Vårkorn som bygg og havre sås ut tidlig om våren og modner i august–september. Høstkorn som rug og høsthvete er vinterettårige. De sås ut tidlig om høsten, overvintrer som små planter som fortsetter å vokse neste vår, og modner i august–september.

I Norge dyrkes det korn på noe over tre millioner dekar, og det anvendes om lag 70 000 tonn såkorn hvert år. Det meste av dette såkornet omsettes av såvareforretningene. En mindre andel er såkorn som bøndene selv holder tilbake fra egen dyrking.

I Norge avkreves ingen lisensavgift for bruk av eget såkorn, dette i motsetning til mange andre land i Europa hvor det må betales en slik avgift til sortseier for eget-renset såkorn. Ved kjøp av sertifisert såkorn går automatisk en andel av betalingen til sortseier, dette som kompensasjon for arbeidet som planteforedleren har lagt inn for å få fram sorten.

Mattilsynet forvalter regelverket rundt produksjon og omsetning av såkorn.

Sertifisert såkorn

Sertifiseringen skal garantere at såkornet tilfredsstiller offisielle krav og at sorten er hva den sier å være. Hvert parti kontrolleres nøye både i felt under produksjonen og etter tresking og rensing. I Norge er det Mattilsynet som godkjenner om et såkornparti holder kvalitetskravene. Fra hvert såkornparti tas det ut prøver for laboratorietester og kontrolldyrking.

Krav til spireevne

Spireevnen oppgis som spireprosent, det vil si hvor mange korn som spirer. For de fleste kornarter er minstekravet 85 prosent. Under dette vil ikke partiet omsettes som sertifisert såkorn.

Kornart	Krav til spireprosent
Mais	90
Bygg, havre, hvete, spelt, rug	85
Rughvete (triticale)	80
Naken havre	75

Spireprosenten testes ved at 100 frø per såkornparti legges i fuktig papir eller i fuktig sand og plasseres ved 10 °C i laboratorium. Etter ti dager registreres normale spirer, abnorme spirer, døde korn og eventuelt friske spiretrege korn. Dersom det er mange spiretrege korn, tas en ny test av partiet som plasseres ved 20 °C. Spiretregheten kan brytes med varme, og dersom dette skjer vil både normale og spiretrege korn kunne inngå i angitt spireprosent for partiet.

Renhet og smitte

Renhet angis som vektprosent av renfrø hvor dette er hele frø av arten. Av andre kornarter, og antall frø av andre plantearter enn korn er grenseverdien på ti frø per kilo sertifisert såkorn, hvorav det kan være tre frø av åkerreddik (Raphanus raphanistrum) og maksimalt tre av klinte (Agrostemma githago) per kilo. Det er nulltoleranse for floghavre (Avena fatua), hønsehirse (Echinochloa crus-galli) og svimling (Lolium temulentum).

I vekstkontroll og kontrolldyrking inngår undersøkelse av eventuell soppsmitte og forekomst av avvikende type planter som ikke ligner på sortens karaktertrekk. Sykdommer som kan følge frøet, som naken sot (ulike kornarter) og meldrøye (rug og rughvete), undersøkes spesielt. For rug og rughvete er det maksimalt tillatt med tre sklerotier per 500 gram såkorn for sertifisert såkorn klasse C og fire for klasse D. For andre sykdommer som kan begrense såkornets bruksverdi gjelder et generelt krav om at de bør begrenses mest mulig. Varmebehandling eller kjemisk behandling gjøres av såvareforretningene etter behov.

For avvikende typer er grenseverdien i vekstkontrollen 50–150 planter per dekar avhengig av om det er klasse C eller D såkorn, og tilsvarende 0,3–1,0 prosent av plantene ved kontrolldyrking.

Merking og omsetning

Sertifisert såkorn klasse C2 har rød merking. Sortsnavnet framgår på etiketten, og videre at såkornet er varmebehandlet med Thermoseed. Øvrige detaljer er med i liten skrift.

Eksempel på etiketten på sertifisert såkorn

Av Svein Øivind Solberg.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sertifisert såkorn skal merkes med:

firmanavn
art, sort, klasse og partinummer
minimum spireevne (i prosent)
minste renhet (i prosent)
andre opplysninger (for eksempel varenummer, 1000-kornvekt, strekkode, QR-kode og siste salgsdato)

Klasser

Sertifisert såkorn kan finnes i ulike klasser som gjenspeiler kvaliteten, men også at såkorn må oppformeres gjennom flere generasjoner for å få tilstrekkelig mengde. Opprinnelig er mengden frø som en planteforedler av en ny kornsort kan framskaffe svært begrenset.

For såkorn er klasse prebasis (P) korn fra planteforedler som har blitt oppformert under særlig streng oppsikt og kontroll. Klasse basis (B) er neste nivå, eller neste generasjon. Oppformeringen av basisvare skjer hos dyrkere under streng oppsikt og kontroll og blir ikke solgt som vanlig såkorn, men anvendes til å oppformere en større mengde sertifisert såkorn for salg.

Sertifisert såkorn finnes i to klasser; C1 og C2, og i tillegg en klasse D med noe lavere krav enn de to øvrige.

Sortsblandinger av sertifisert såkorn kan også omsettes, men det må merkes som dette og med prosentvist innhold av hver art og sort. Merkingens farge skal vise til kvalitetsklasse.

Klasse	Navn	Fargekode på etikett
P (Prebasis)		Hvit med fiolett diagonalstripe
B (Basis)		Hvit
C1 (Sertifisert såkorn)		Blå
C2 (Sertifisert såkorn)		Rød
D (Sertifisert såkorn)		Brun
Sortsblandinger		Grønn
Ikke endelig sertifisert såkorn		Grå
Sort som ennå ikke er endelig godkjent		Oransje

Dyrking

Selve oppformeringen av sertifisert såkorn skjer ute hos utvalgte dyrkere som gjør dette på kontrakt med en såvareforretning. En såkornprodusent må legge forholdene til rette for at kvaliteten blir best mulig. Såvareforretningen, som også leverer frøet, bestemmer hvilken sort som skal oppformeres og omfanget av dyrkingen. Ellers er dyrkingen stort sett den samme som for vanlig korndyrking. Terskelen for hva som kan aksepteres av ugras og sykdommer er derimot lavere, og kontroll i vekstsesongen må administreres.

At såkornet blir høstet under gode forhold er positivt. Lengre tid med høyt vanninnhold etter modning kan svekke spireevne og kvalitet. For best mulig kvalitet bør vanninnholdet ved tresking ikke overstige 20–22 prosent for hvete og rug. For bygg og havre kan det aksepteres opp mot 25 prosent vanninnhold, men det beste for alle kornarter er 15–18 prosent vann i kornet for å unngå skader under tresking. Etter tresking må kornet tørkes til under 15 prosent vanninnhold og kjøles ned.

Beredskapslager av såkorn

Såvareforretningene er pålagt å ha noe mer såkorn enn det som normalt omsettes i løpet av én sesong. Staten betaler for dette beredskapslageret som har som formål å bidra til tilstrekkelige forsyninger av såkorn dersom noe skulle gå galt en sesong eller at andre kriser skulle oppstå.

Les mer om kornlager

Historie

Såkorn som metafor dukker opp i mange nyere religiøse bøker. Mer konkrete beskrivelser av såkorn finnes i romaner om mennesker og jordbruk. I Knut Hamsuns *Markens grøde* beskrives mot slutten av boka en mann som av religiøse grunner går barhodet mens han sår. Mannen er Isak Sellanrå som har ryddet landet, dyrket jorden og forvandlet ødemarken til en bygd med flere gårder.

Markens Grøde av Knut Hamsun ble filmatisert første gang i 1921. Fra filmplakaten i 1921

Av Ukjent.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Å holde seg med eget såkorn var det vanligste før. Tradisjonen var å holde tilbake det beste kornet fra årets avling for bruk som neste års såkorn. Sortene var ofte lokale (se landsort). Såkorn ble også byttet eller solgt til andre bønder, men dette skjedde ofte uten særlig god kvalitetskontroll.

Utover på 1900-tallet utviklet det seg offentlige forsøksstasjoner og regelverk rundt sortsutprøving, sortsgodkjenning og kvalitetskontroll av såkorn i Europa. Norge og de andre Nordiske landene var også tidlig ute. Formålet var å øke produksjonen generelt og såvarekvaliteten spesielt.

Frøkontrollen lå i starten under Selskapet for Norges Vel, men ble overtatt av staten ved opprettelsen av Statens frøkontrollanstalt i 1899. Først lå denne institusjonen i Kristiania (Oslo), men ble flyttet til Ås i 1924 og endret navn til Statens frøkontroll i 1954, for siden å gå inn i Statens tilsynsinstitusjoner i landbruket (STIL).

I 2004 ble Kimen Såvarelaboratoriet AS etablert, med staten ved Landbruks- og matdepartementet som hovedeier (51 prosent eierskap) og Felleskjøpet og Strand Brænderi som deleiere. Kimen Såvarelaboratoriet har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalyser. Fortsatt anvendes begrepet Statskontrollert såkorn for det som her omtales som sertifisert såkorn.

Det er Mattilsynet som forvalter regelverket rundt produksjon og omsetning av såkorn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Landbruk

Svein Øivind Solberg

Professor, Universitetet i Innlandet