Buenos Aires

Buenos Aires regnes som den mest europeiske av hovedstedene i Latin-Amerika. En stor del av innbyggerne er av europeisk opprinnelse, de fleste etterkommere etter spanjoler og italienere, men det finnes også mange argentinere av engelsk, fransk og tysk herkomst. De senere år har det vært et betydelig innslag av arbeidsinnvandrere fra andre latinamerikanske land, blant annet fra Bolivia, Paraguay, Peru og Venezuela og fra asiatiske land, særlig Kina og Sør-Korea. Sistnevnte er særlig aktive i småbedrifter i dagligvarehandelen.

Den europeiske innflytelsen preger de sentrale bydelene som ble bygget tidlig på 1900-tallet da Argentina var blant verdens rikeste land. Førsteklasses arkitekter og håndverkere fra Europa, særlig Italia og Frankrike, ble tilbudt gode lønninger og rause budsjetter for å bygge den raskt voksende byen. I dag er Buenos Aires en økonomisk og kulturell metropol og et attraktivt turistmål som latinamerikanere gjerne omtaler som «Amerikas Paris».

Som en arv fra kolonitiden danner gatene i bykjernen stort sett et rettvinklet mønster, med kvartaler som måler 100×100 meter. I hjertet av dette området ligger Plaza de Mayo omkranset av byens katedral (som sto ferdig i 1823 og rommer frigjøringshelten San Martíns grav), presidentpalasset Casa Rosada og erkebiskopens palass. Plassen er oppkalt etter 25. mai 1810, da Argentina erklærte seg uavhengig av Spania. Før den tid het den Plaza Mayor og var sentrum i kolonitidens Buenos Aires. El Cabildo, koloniadministrasjonens staselige hovedsete fra 1580, ligger også ved denne plassen.

Den vakre Avenida de Mayo forbinder Plaza de Mayo med Plaza del Congreso, der Kongresspalasset ligger. Avenyen krysses midtveis av den 140 meter brede nord/sørgående Avenida 9 de Julio (9. juli 1816 ble hele Argentina uavhengig av Spania). Sør for sentrum ligger San Telmo, en av de eldste og best bevarte bydelene med koloniale herskapshus, gamle kirker, museer og antikvitets- og designbutikker. Dette er et attraktivt område både for lokalbefolkningen og for turister, særlig i helgene. Da er det håndverks- og antikvitetsmarked på Plaza Dorrego og i hovedgaten Defensa, samt musikere, dansere og andre kunstnere som opptrer gatelangs.

Et steinkast unna San Telmo, i den tidligere havna i Buenos Aires, ligger den fasjonable bydelen Puerto Madero. Den består av en kombinasjon av vakre, restaurerte lagerbygninger i rød murstein, og skyskrapere designet av berømte internasjonale arkitekter. Her ligger byens mest eksklusive restauranter, kontor og luksusleiligheter omgitt av kunstige innsjøer og det dyre- og fuglerike økologiske reservatet Costanera Sur på 3500 dekar som ligger ut mot bredden av Rio de la Plata. Dette er et yndet utfartssted for hele byen. Alle gatene i denne bydelen har navn etter kjente kvinner.

I bydelen Palermo nordvest for sentrum ligger den 4000 dekar store parken Parque Tres de Febrero, oftest referert til som Bosques de Palermo (Palermoskogene). Dette er det viktigste og mest brukte grøntområdet i byen. Parken har tre kunstige innsjøer hvor man kan ta en båttur, en zoologisk og en botanisk hage og en egen rosehage i tillegg til et berømt planetarium. Rett ved ligger Catedral de Polo (Polokatedralen), hjemmebanen til landets polospillere. Argentina er verdensledende i polo, åtte av de ti beste spillerne i verden er argentinske.

Ellers er Palermo et attraktivt bolig- og shoppingområde med enkelte lommer som er kjent for et yrende natteliv. Det mest kjente er Palermo Hollywood, som fikk sitt navn etter at en rekke filmfolk slo seg ned her på 1990-tallet. I dag er stedet mest kjent for sine mange gode kafeer, restauranter og barer og for sitt natteliv.

Buenos Aires er landets administrative, økonomiske og kulturelle sentrum, og et viktig knutepunkt for jernbaner, fly- og skipsruter. Havna som ligger sentralt i forlengelsen av bydelen Retiro er landets største og viktigste. Om lag 60 prosent av eksport/import foregår her. Denne havna kan imidlertid bare ta imot skip på under ti meters dybde, så de største lasteskipene må derfor bruke havnene La Plata eller Bahia Blanca som ligger lenger sør.

Økonomien i byen Buenos Aires er i dag hovedsakelig basert på servicesektoren, eiendom, finans, handel og turisme. Industrien i området er likevel omfattende, men det meste av virksomheten er flyttet til industriparker i byens forsteder (Gran Buenos Aires) eller til provinsen Buenos Aires.

Buenos Aires er landets viktigste utdanningssenter med mer enn 40 universiteter og høyskoler, og om lag 500 000 studenter. Byens eldste og største offentlige universitet, Universidad de Buenos Aires, ble grunnlagt i 1821 og har rundt 300 000 studenter. Tre av landets fem Nobelprisvinnere har studert ved dette universitetet.

Byen har ellers en rekke museer, teatre og operaen Teatro Colón, som rangerer blant de beste i verden. Den har også et velutbygd kommunikasjonsnett med flere jernbanelinjer, undergrunnsbaner og bussruter som gjør det enkelt å ta seg fram i byen så vel som i forstedene. Den internasjonale flyplassen Ezeiza (IATA: EZE) ligger sørvest for sentrum, og Aeroparque (IATA: AEP), som betjener nasjonal trafikk, samt trafikk til nabolandene, ligger nordvest for sentrum.

Byen Buenos Aires ble grunnlagt i 1580 av den spanske erobreren Juan de Garay (1528–1583) og hans følge. Et tidligere forsøk ledet av Pedro de Mendoza i 1536 mislyktes på grunn av dårlig utrustning og angrep fra de lokale urfolkene. De ga opp og dro tilbake til Spania etter fem år.

Byen som ble grunnlagt i 1580 besto av en festning, tre klostre og noen få hus. De første to hundre årene hadde byen og regionen, som var underlagt Visekongedømmet Peru, en marginal plass i kolonisystemet. Først etter at Visekongedømmet Rio de la Plata, med Buenos Aires som hovedstad, ble opprettet i 1776 begynte byen å vokse, men det gikk langsomt, både fordi tilstrømningen utenfra var begrenset og fordi befolkningen ble rammet av epidemier. Buenos Aires ble etter hvert en viktig kommersiell havn gjennom eksport av lær, tørket storfekjøtt og sølv fra gruvene i Potosí.

I 1806 og 1807 var det to engelske invasjoner, som ble nedkjempet av lokale militser, i hovedsak etterkommere av spanjoler som hadde bodd i Argentina i flere generasjoner. Etter dette ble Buenos Aires et sentrum for frigjøringsbevegelsen som 25. mai 1810 etablerte en lokal regjeringsjunta. Dette markerte slutten på det koloniale visekongedømmet, og begynnelsen på kampen for uavhengighet fra Spania som ble fullbyrdet 9. juli 1816.

Fram til midten av 1800-tallet var Buenos Aires som en stor landsby (aldea grande) med sin lave bebyggelse og mindre enn 100 000 innbyggere. Etter lange stridigheter mellom føderalister og sentralister (unitarios) ble Buenos Aires i 1880 offisiell hovedstad. Etter den tid og fram til 1950 hadde byen en eksplosiv vekst, bare avbrutt av de to verdenskrigene og den internasjonale økonomiske krisen fra 1930 til 1935. Denne veksten, som var mye kraftigere enn i resten av landet, var i hovedsak basert på utenlandsk immigrasjon fra Europa. I den mest intense tiårsperioden fra 1905 til 1914 fikk Buenos Aires nesten 600 000 nye innbyggere. I 1950 hadde folketallet steget til vel tre millioner. Etter den tid har veksten stagnert og i perioder gått tilbake.

Etter 1950 har veksten beveget seg til randsonene, til Gran Buenos Aires. Dette skyldes i hovedsak migrasjon fra landsbygda til byene på grunn av økt mekanisering av landbrukssektoren. I tillegg kommer immigrasjon fra andre land i Latin-Amerika og Asia, mens innvandring fra Europa har hatt mindre betydning.

• Argentinas historie
• Argentinas geografi
• Argentinas befolkning
• Økonomi og næringsliv i Argentina