Dans i Georgia

Dansen og sangen hjalp Georgia til å holde fast på sin gamle kultur etter at Tsar-Russland innlemmet landet på begynnelsen av 1800-tallet. Folkedansene er påvirket både fra det orientalske sørøst så vel som fra det gamle bysantinske rike i vest. Mens kvinnenes dans er rolig og flytende, er mennenes dans hurtig og viril med høye hopp og snurringer. I siste halvdel av 1800-tallet besøkte profesjonelle ballettensembler fra Moskva og St. Petersburg hovedstaden Tbilisi, og i 1896 ble byens opera åpnet og fikk tilknyttet et lite ballettkompani på 12 dansere. Prima ballerina var italienskfødte Maria Petrini. Hun hadde sin egen skole i mange år og fikk stor betydning for klassisk ballett i Georgia. Skolen ble offisielt operaens ballettskole i 1921.

Mange kjente russiske dansere fra St. Petersburg, som paret Michel Fokine og Vera Fokina, Yekaterina Geltzer og den store Mathilda Ksjesinskaja gjestet Tbilisi før den russiske revolusjonen, og kompaniet ble snart utvidet til nærmere 40 medlemmer. De kjente verkene fra den keiserlige ballett stod på repertoaret, om enn i begrenset form. Koreografen Tamara Vakhvakhisvili skapte de første ballettene med nasjonale emner som for eksempel Iransk Pantomime (1914), Msetamze (1926) og Chandzari (1930). Den senere så kjente danseren og koreografen Mikhail Mordkin som ble sjef for Bolsjoj-balletten i 1917, ledet kompaniet i årene 1920–1922. Operaen ble omdøpt til Paliashvili-teateret og oppførte de vanlige verkene som Giselle, Svanesjøen, Ildfuglen og Den røde Valmue.

En av Sovjetunionens største dansekunstnere, Vakhtang Chaboukiani, ble født i Tbilisi i 1910. I 1929 ble han medlem av Kirov-balletten og snart den ledende mannlige danser i Sovjetunionen. I siste halvdel av 1930-årene koreograferte han sine første balletter, før han i 1941 vendte tilbake til Tbilisi som leder, danser og koreograf ved nasjonalballetten frem til sin avgang i 1972. Chaboukiani skulle få stor betydning for utviklingen av balletten i Georgia. En av hans mest kjente verk hvor han selv danset tittelrollen, var Othello fra 1957, som tre år senere ble filmet med stor suksess. Kompaniet gjestet Wien i 1958 og Paris i 1966.

Chaboukianis etterfølger som sjef var Georgy Alexidze, danser ved Tbilisi-balletten og elev av Asaf Messerer ved Bolsjoj-balletten. Han koreograferte en rekke verk, blant annet Berikoaba til musikk av Kvernadse i 1973 og Medea til musikk av Gabichvadze i 1978. En annen stor danser som en tid var sjef for den georgiske nasjonalballetten, er Mikhail Lavrosky, sønn av den kjente russiske koreografen Leonid Lavrosky. Han ble utnevnt som kunstnerisk leder i 1983 og koreograferte i 1985 balletten Porgy and Bess.

Georgias nye status som selvstendig stat i 1991 og påfølgende borgerkrig førte til at operaen ble midlertidig stengt, og flere av ballettkompaniets dansere søkte seg til utlandet. Blant disse er tidligere prima ballerina, pedagogen Natalia Papinashvili. Også den verdenskjente Bolsjoj-danseren Nina Ananiashvili kommer fra Georgia og fikk sin grunnutdannelse ved den statlige ballettskolen i Tbilisi. Rekken av gjestespill i hjemlandet med hennes eget turnékompani Nina Ananiashvili and the Stars of the Bolshoi har fått stor kulturell betydning. I perioden 1993–2002 var hun fast gjestesolist ved Den Norske Nasjonalballett.

Men dansen overlever i Georgia. Det tidligere georgiske statsensemblet fortsetter å glede tilskuerne med sine utrolige folkedanser som fremføres med en danseglede som beseirer alle som ser dem.