David-Andersen radio var en norsk radio- og fjernsynsfabrikk startet av to av arvingene til gullsmedbedriften David-Andersen. Bedriften fikk svenske eiere i løpet av 1960-tallet og produksjonen ble lagt ned.
David-Andersen radio
Faktaboks
- Offisielt navn
- David-Andersen Radio A/S
- Forretningsadresse
-
Pilestredet 75
- Stiftet
- 1945
- Nedlagt
- 1969


Gullsmed-merke på radioer
David-Andersen Radio A/S ble startet i 1945 av brødrene Arthur jr. (1905–1982) og Ivar David-Andersen sammen med Emaljeverkets Gregers Kure. Det var én av mange radiofabrikker som ble etablert i etterkrigsårene da hjemmemarkedet var umettelig etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde inndratt alle radioer i 1941. Brødrene var eldste sønner av gullsmed Arthur David-Andersen, hvorav Ivar også var gullsmed og den som skulle overta og videreutvikle familiebedriften.
Arthur jr. ble diplomingeniør innen elektronikk ved den prestisjefylte ingeniørhøyskolen i Zürich, ETH (Eidgenössische Technische Hochschule) i 1930. Han drev Telefunkens radiofabrikk i Norge i 1930-årene, og la med det grunnlag for å starte egen fabrikk i etterkrigstida. Det var også han som sto for den daglige driften av radiofabrikken.
Gregers Kure var også utdannet i Zürich, året etter David-Andersen, og de to ble trolig kjent der, om de ikke kjente hverandre fra før. De var begge barn av to ledende Oslo-fabrikkeiere, oppvokst på Oslos vestkant og elever på Ris gymnas.
Fabrikk i Norabakken
Radiofabrikken kom i gang i 1946 i det nyoppførte store industrikomplekset Rosenborgkvartalet i Pilestredet 75 også kalt Norabakken ved Bislet i Oslo, og i mars 1946 ble det averter etter radiomonterersker.
David-Andersens radioapparater gjorde det relativt bra i det opphetede radiomarkedet, mellom de ledende Tandberg og Radionette, utfordrere som Edda og Østfold Radio og utenlandske merker. Med et familienavn som for mange sto for kvalitet og eksklusiv design i gull- og sølvvarer og smykker, vant David-Andersen seg en plass som et kvalitetsmerke også for radioer på linje med Tandberg. Det ble produsert til sammen om lag 20 ulike modeller og varianter av radioapparater, frem til den siste transistor-baserte reiseradioen fra 1959.
Satsing på fjernsyn
I forkant av innføringen av faste fjernsynssendinger i Norge i 1960 satset David-Andersen Radio på å ta en andel av det forventet store TV-markedet som ville komme. Det ble hentet inn både ekspertise og ny kapital til selskapet fra Sverige. Industrikonglomeratet AGA startet med gass, men ble aktive på en rekke områder, herunder radio og TV-produksjon.
De to fjernsynsmodellene TV 1-21 og 2-21 var basert på grunnmodeller fra AGA, utarbeidet ved det som ble omtalt som «et av Europas største og mest moderne TV-laboratorier». Dette ble reklamert for sammen med forsikringer om at TV-en ellers var norskprodusert.
Dette betydde at fjernsyn i deler ble levert fra Sverige og sluttmontert i Oslo. Dette var en ordning mange norske produsenter benyttet seg av så lenge importtollen var høy – 24 prosent – på ferdige fjernsyn, mens tollen på deler bare var ti prosent. Mange fikk dermed arbeid i montering i Oslo, blant dem Reidun Sletten fra Follebu. Nysgjerrig på den nye teknologien svarte hun på en jobbannonse, og fikk opplæring i lodding før hun «satt og loddet hver eneste komponent i TV-apparatet» i et par år.
For David-Andersen var samarbeidet med Sverige forklaringen til kundene på billig pris og samtidig forsikring om god lokal service. Utsalgsprisen i 1960 for modell 1-21 var 2200 kroner, 50 kroner ekstra for bein. Det tilsvarer rundt 30 000 kroner i 2022-kroner.
Fra fjernsyn til gass
AGA-arvingen Gunnar Dalén kom inn i styret i 1959 og ble hovedeier i selskapet i 1962 da aksjekapitalen ble utvidet fra 150 000 til 650 000 ved at AGA og Dalén skjøt inn og ble sittende med den største aksjeposten. I 1969 var all produksjon av radio og TV i selskapet avsluttet, og David-Andersen Radio skiftet navn til AGA A/S – et norsk datterselskap av AGA som gikk over til helt andre produkter.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Avisarkiver hos Nasjonalbiblioteket, blant annet Norsk Lysingsblad
- Holm, Arne O. (2006): Store norske kvinner
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.