Donald Duck

Navnet Donald Duck ble første gang brukt i barneboka The Adventures of Mickey Mouse (1931). I britiske Mickey Mouse Annual nr. 3 (1932) dukket navnet opp på en and i matrosdress, med svarte fjær.

Utviklingen av Donald-figuren slik han er kjent nå, startet da Walt Disney hørte melkemannen Clarence Nash imitere dyr i 1933. Animatørene Richard Lundy, Art Babbitt og Dick Huemer fikk i oppdrag å gi figuren form. Donald debuterte i kortfilmen The Wise Little Hen, som hadde premiere 9. juni 1934. Dette regnes derfor som Donalds offisielle fødselsdag, og Donalds 90-årsdag ble feiret i 2024.

Donald Duck stjal showet fra den nesten seks år eldre Mickey Mouse (norsk Mikke Mus) i The Band Concert fra 1935, den første Mikke Mus-kortfilmen i farger. Etter dette ble Donald mer og mer populær, og han ble hovedperson i en rekke filmer og serier. Det ble dessuten laget flere korte tegnefilmer der Donald, Mikke og Langbein spilte sammen.

Chips Ahoy (1956) og How to Have an Accident in the Home (1956) ble de siste tradisjonelle kortfilmene med Donald i hovedrollen, etterfulgt av flere undervisningsfilmer og gjesteopptredener, frem til kortfilmen D.I.Y. Duck (2024) av Mark Henn fikk premiere på strømmekanalen Disney+ i anledning 90-årsdagen 9. juni 2024.

Donald ble også raskt en populær tegneseriefigur, noe som startet med striper og søndagssider for avisene. Avisseriene, som i 2016 fortsatt ble publisert i fire av de 75 største norske avisene, ble i en årrekke tegnet av Al Taliaferro, som tegnet Donald fra 1938 til sin død i 1969, ofte etter manus av Bob Karp.

På 1940-tallet begynte det å komme ut seriehefter med lengre historier om Donald. Den genierklærte tegneren og forfatteren Carl Barks var en pioner med sine hundrevis av historier med Donald Duck i hovedrollen.

Det er på grunn av tegneseriene at Donald har oppnådd en særstilling i 1900-tallets populærkultur i Norge og resten av Norden. Også i en del andre europeiske land, ikke minst i Nederland og Italia, er tegneseriene med Donald populære, med en betydelig lokal produksjon av tegneserier. I Storbritannia tegnet William A. Ward allerede i 1937 en tegneserieføljetong med Donald Duck og hans daværende kjæreste Donna Duck, mens italienske Federico Pedrocchi samme år sendte Donald til planeten Mars i bladet Paperino e altre avventure.

I USA har Donald figurert i en langt mindre rolle som tegneseriefigur etter Carl Barks' gullalder i 1950-årene.

Donald Duck var i de første årene en kvekkende, langnebbet and som ofte viste et hissig temperament. Carl Barks ga ham etter hvert flere og flere alminnelige menneskelige trekk, slik at Donald ble en relativt vanlig borger av småbysamfunnet.

Donald har en av-og-på-kjæreste, Dolly (engelsk Daisy), og tre nevøer, Ole, Dole og Doffen (engelsk Huey, Dewey and Louie), som representerer den fornuftige delen av familien. Sammen med bestemor Duck (engelsk Grandma Duck), som bor på en gård med gårdsgutten Guffen (engelsk Gus Goose), ble disse figurene introdusert tidlig i tegneseriens og tegnefilmens historie under medvirkning fra Taliaferro. Siden skapte Barks flere av de kjente karakterene, som den heldige fetter Anton (engelsk Gladstone Gander), som slåss med Donald om Dollys gunst. En enda viktigere figur er Donalds søkkrike onkel Skrue (engelsk Scrooge). Det var også Barks som ga Donalds hjemsted navnet Andeby (engelsk Duckburg) og ga ham fast jobb på margarinfabrikken, en jobb han stadig mister eller slutter i.

Etter 1950-årene er det laget få filmer med Donald, men det produseres stadig nye tegneserier, ofte på lisens i Europa. Tegnerne og forfatterne var lenge anonyme, men i dag krediteres de. I 1970- og 1980-årene satte de nederlandske Donald-utgiverne i gang produksjon av serier som ligger nær opp til Barks' stil, men som samtidig har sitt eget preg. Daan Jippes er trolig den viktigste nederlandske Donald-tegneren. Enda lenger i denne retningen går amerikaneren Don Rosa, som både tematisk og med hensyn til tegnestil har Barks som sitt forbilde.

En annen populær amerikansk Donald-tegner er William Van Horn. Også Italia har en rik produksjon av Donald-serier, med Romano Scarpa og Marco Rota som sentrale navn.

Norge har hatt fire Donald-tegnere og en rekke manusforfattere. Tegnerne:

• Alf Næsheim tegnet to historier i 1960-årene, den ene skrevet av den norske Donald Duck & Co-redaktøren Ernst Gervin.
• Håkon Aasnes tegnet rundt 30 serier i 1970-årene.
• Arild Midthun er fast Donald-tegner siden 2004. Han har tegnet avisstriper og julehefter, samt forsider, illustrasjoner og tegneserier til Donald Duck-bladene, både i inn- og utland. Disse er i hovedsak skrevet av Tormod Løkling, Knut Nærum og Terje Nordberg, og etter hvert også Midthun selv.
• Trine Lise Normann debuterte i 2024 som både Norges og Nordens første kvinnelige Donald-tegner.

Ved utgangen av 2022 fantes det mellom 650 og 700 Donald-historier der nordmenn har vært involvert, enten på manus eller som tegner. Mer enn halvparten av disse er skrevet av Gaute Moe. Midthun har tegnet rundt 160 historier. Det er også historier skrevet av brødrene Terje og Tor Bomann-Larsen, Eirik Ildahl, Nils Petter Smeby, Erik Hørthe, Olaf Moriarty Solstrand, Tommy Kvarsvik, Gunnar Staalesen, Aleksander Kirkwood Brown, Christian Kjelstrup og far- og sønn-duoen Holger og Olaf Pötzsch. I Donald Duck & Co nr. 23/2024 debuterte Ragnhild Holmås som Norges første kvinnelige Donald-forfatter, med historien «Donald Ducks liv og løgner».

Det norske bladet Donald Duck & Co har kommet ut siden desember 1948, da i et opplag på 40 000 eksemplarer. Det svenske Kalle Anka & C:o debuterte i september 1948, mens danske Anders And & Co fulgte i mars 1949. Nevøene fikk henholdsvis navnene Knatte, Fnatte og Tjatte og Rip, Rap og Rup, mens deres steinrike onkel ble hetende farbror og onkel Joakim. Langbein ble Långben og Fedtmule, mens Mikke Mus ble hetende Musse Pigg i Sverige og Mickey Mouse i Danmark.

I 1949 utkom det norske bladet med 12 nummer, og etter hvert kom vanlige Donald Duck- og spesialhefter annenhver uke. I september 1958 begynte bladet å utkomme ukentlig, noe det har gjort siden.

Opplaget har vært synkende siden midten av 1980-årene og var i 2015 på 36 280, for første gang på et lavere nivå enn det første nummeret i 1948. Fra 2015 ble bare annet hvert nummer av ukebladet tilgjengelig i butikk, noe som også førte til at tradisjonen med «fortsettelse i neste nummer»-fortellinger ble avsluttet. Opplaget sank videre til 35 049 (2016), 31 824 (2017), 24 683 (2021) og 20 565 (2022), men ifølge Mediebedriftenes Landsforbund var lesertallet fortsatt så høyt som henholdsvis 338 464 (2016), 312 450 (2017), 262 000 (2021) og 223 000 (2022).

Det følger av og til med leker til Donald-bladene. I 2025 ble disse kuttet ut for abonnenter, men ble beholdt i løssalg.

Månedsbladet Donald Duck Junior (2009–2016, 2019–) utgis for de yngste leserne, mens Donald Duck Ekstra (2009–2015) var et tilbud for de eldre, og Donald Duck Krimgåter (2020–2024) ble utgitt annenhver måned. Dessuten utgis det nesten ukentlige pocketbøker (48 i 2014). I januar 2020 ble Donald-pocket nummer 500 utgitt, et tall ingen andre norske bokserier kan matche. Det har vært solgt minst ti millioner pocketbøker siden starten i 1968.

Bokserien De komplette årgangene har siden 1998 samlet Donald-bladene kronologisk fra 1948 og fremover. I 2024 passerte serien bok nummer 200 og hadde kommet frem til 1983-årgangen. I 2023 skiftet serien navn til De klassiske årgangene, etter at det ble kjent at Disney sentralt ikke tillot opptrykk av historier med enkelte figurer, som Hiawatha, Storeulv og Langøre.

Fra 1987 til 1988 ga Samisk bokforlag og Hjemmet i samarbeid ut 33 numre av tegneserieheftet Vulle Vuojaš, en oversettelse av Donald Duck & co til samisk. I 2003 ble utgivelsene samlet i bokform.

I 2020 ga Egmont ut et spesialhefte med Vulle Vujoaš på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Heftet rommet den ti sider lange hovedhistorien fra Donald Duck & Co nummer 37/2020. Den var skrevet av nordmannen Aleksander Kirkwood Brown og tegnet av spanske César Ferioli og handlet om nordlyset og hopplegenden Ørn Knirkola, der Alta og Finnmark var omdøpt til Kaldtja og Skrinnmark.

Juleheftet Donald Duck: Tidsreisetyven (2021) av Knut Nærum, Tormod Løkling og Arild Midthun ble også utgitt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I 2025 skal to numre av det ukentlige Donald-bladet oversettes til meänkieli (tornedalsfinsk).

• tegneserier
• Walt Disney
• Mikke Mus

• Gisle, Jon (1973). Donaldismen, isbn 82-05-05708-7
• Holen, Øyvind (2012). Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge, isbn 978-82-419-0787-6