Espen Skjønberg var en norsk skuespiller som var aktiv i rundt 80 år, med en rekke roller i teater, film og TV. Han var også en av de få norske skuespillerne på 1900-tallet som oppnådde et navn utenfor Norden. Hans kone Mona Hofland var også skuespiller, og de spilte mot hverandre mange ganger.
Faktaboks
Espen Skjønberg
Espen Henrik Skjønberg
- Født
- 7. april 1924, Christiania
- Død
- 26. august 2022
- Virke
- Skuespiller
Espen Skjønberg og Ellen Horn i Nationaltheaterets oppsetning av Anton Tsjekhovs Kirsebærhagen. Forestillingen spilte fra mars 1988.
Solvang, Frits/ DEXTRA Photo.
Lisens:
Espen Skjønberg og Rut Tellefsen i August Strindbergs Faderen. Fjernsynsteatret, 1969.
Teaterkarriere
Skjønberg var ansatt ved Nationaltheatret i 1946–1949, Det Nye Teater i 1949–1959, Oslo Nye Teater i 1959–1966, Det Norske Teatret i 1966–1968 og Nationaltheatret i 1968–1995. Her spilte han i stykker av blant andre Henrik Ibsen og William Shakespeare. Dette gjorde han også som gjest ved britiske og amerikanske scener.
Noen av Ibsen-rollene hans er:
- Osvald i Gengangere (Det Nye Teater 1954)
- Gregers Werle i Vildanden (Rogaland Teater 1946 og Fjernsynsteatret 1970)
- Hjalmar Ekdal i Vildanden (Det Norske Teatret og Radioteatret 1968)
- Grosserer Werle i Vildanden (Nationaltheatret 1991)
- Peer Gynt i Peer Gynt (Sommerteatret i Frognerparken 1957 og Trøndelag Teater 1973)
- Jørgen Tesman i Hedda Gabler (Rogaland Teater 1963)
- Assessor Brack i Hedda Gabler (Oslo Nye Teater 1966)
- Torvald Helmer i Et dukkehjem (Bærum Studiescene 1944, Nationaltheatret 1971)
- Ulrik Brendel i Rosmersholm (Nationaltheatret 1986)
Med sin menneskekunnskap og sterkt ekspressive form gjorde han også særlig lykke med psykologiske skikkelser som:
- Josef K. i Prosessen av Franz Kafka (Det Norske Teatret)
- Phil i Måne for livets stebarn av Eugene O'Neill (Oslo Nye Teater 1976)
- James Tyrone i Lang dags ferd mot natt av Eugene O'Neill (Nationaltheatret 1989)
- Kapteinen i Dødsdansen av August Strindberg (Nationaltheatret 1970)
- George i Hvem er redd for Virginia Woolf? av Edward Albee (Nationaltheatret 1974)
Andre sider av sitt talent viste han blant annet som den joviale Karlsen i Lever du'a, Karlsen? av Tor Edvin Dahl. Dette var åpningsforestillingen ved Teatret på Torshov i 1977, der Skjønberg og ektefellen Mona Hofland var blant grunnleggerne. Ekteparet spilte også mot hverandre i My Fair Lady på Rogaland Teater i 1960.
I 1980- og 1990-årene vakte han oppsikt som Mefisto i Goethes Faust på Det Norske Teatret (1985) samt i Ibsen- og Shakespeare-roller ved britiske og amerikanske scener. Blant annet spilte han Arnold Rubek i Når vi døde vågner på Almeida Theatre i London i 1990. På Manchesters Royal Exchange Theatre spilte han Ulrik Brendel i Rosmersholm (1981), Gamle Ekdal i Vildanden (1983), Dovregubben og Knappestøperen i Peer Gynt (1999).
Fra 2000 turnerte han med Lars Saabye Christensens monolog Grand Old Man. I 2005–2007 hadde han sammen med Toralv Maurstad stor suksess med Samuel Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret. De to mottok i fellesskap Heddaprisens ærespris i 2005.
I 2015 ble Skjønberg tildelt Heddaprisen i klassen for beste mannlige medspiller for rollen som Ivan Tsjebutykin i Tre søstre av Anton Tsjekhov på Nationaltheatret.
Film og TV
Allerede i 1932 hadde Espen Skjønberg en liten rolle i En glad gutt, etter Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortelling. Han og Toralv Maurstad sloss som fantegutter i Fant (1937), der også moren Henny Skjønberg var med. Totalt spilte Espen Skjønberg i over 40 filmer, blant annet:
- Fant (1937)
- Vi vil skilles (1952)
- Vårnatt (1976)
- Arven (1979)
- Lars i porten (1984)
- En håndfull tid (1989)
- Secondløitnanten (1993, Amandaprisen)
- Drømspel (1994)
- O'Horten (2007)
Skjønberg medvirket i en rekke av Fjernsynsteatrets oppsetninger. Han hadde sentrale roller i flere TV-serier:
- Medmenneske (1980)
- Vestavind (1994–1995)
- Familiesagaen De Syv Søstre (1996–2000)
- Jul i Blåfjell (1999, sendt i reprise flere ganger)
- Berlinerpoplene (2007–2009; Gullruten)
Priser
Som teaterskuespiller mottok Skjønberg Heddaprisen to ganger. Han spilte i over 40 filmer og fikk Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle i Hans Petter Molands Secondløitnanten (1993) og Amandaprisens ærespris i 2004.
I 1952 fikk han Kritikerprisen for sin poetisk renlinjede Hamlet på Det Nye Teater.
Som TV-skuespiller mottok han Gullruten for beste mannlige hovedrolle i Berlinerpoplene (2007–2009), etter bøkene til Anne B. Ragde.
Familie
Espen Skjønberg var sønn av skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg og bror av Pål Skjønberg. Han var ung enkemann da han giftet seg med Mona Hofland i 1959; de var gift til hennes død i 2010.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.