Folkets frihet var en avis som ble utgitt i Kirkenes, trolig fra 1917. Avisen ble slått sammen med Finnmarken etter andre verdenskrig.
Folkets frihet
Forside av den eldste bevarte utgave av Folkets frihet fra 3. januar 1918.
Som landets første frie avis, kom Folkets Frihet ut fra 15. oktober til 21. desember 1944. Med to stensilerte sider liknet den til forveksling de illegale avisene som fortsatt ble trykt i det okkuperte Norge. «Tidspunktet er igjen inne til å gi ut en fri norsk avis. Vanskelighetene er imidlertid nesten uoverkommelige,» skrev redaktør Ivar Viken (bildet). Alt teknisk utstyr var ødelagt, og papir en stor mangelvare. Men for å etablere «en slags nyhetstjeneste» ble bladet utgitt. Leserne ble oppfordret til å la avisen sirkulere fra hus til hus. I tettbebygde områder ble den slått opp på oppslagstavler. Mellom nyhetene fra fronten brakte den viktig lokalinformasjon ut til befolkningen.
Historie
Den eldste bevarte utgaven er fra januar 1918, men Alfred Skar, som ble hentet til Kirkenes som redaktør samme år, har skrevet at Folkets Frihet ble startet høsten 1917. Avisen hadde sitt utspring i Sør-Varangers arbeiderbevegelse og skulle være et organ for Østfinmarkens Kredsarbeiderparti. Ulike fraksjoner kjempet om kontrollen over avisen, og i 1923 ble striden dramatisk. Norges kommunistiske parti (NKP) var nettopp stiftet, og på et møte 3. desember seiret kommunistene med to stemmers overvekt. Dagen etter brøt folk fra flertallet seg inn i avislokalet, og fagforeningsaktivisten i Nordens Klippe, Aksel Knudsen (1883–1939), ble utnevnt til redaktør.
Den gamle redaktøren Nils Olsen og Det norske arbeiderparti (DNA) mente at bladet var deres «rettmessige eiendom». Etter et reorganisert partimøte i Folkets Hus marsjerte omkring 200 personer opp til avisen, sagde av dørlåsen, og Olsen kunne igjen innta redaktørstolen. Knudsen ble stanset da han samme dag forsøkte å komme seg inn på trykkeriet, og to av hans medkamerater ble «lempet væk av villige hænder». Erobringen ble sikret med vakthold og en oppfordring om ro.
Roen varte til natten den 28. mars 1925. Under ledelse av Thorolf Bugge (1879–1935), stortingsmann for DNA i 1922–1924, tok en gruppe kommunister seg inn i trykkeriet og fikk med seg alt utstyret. Målet med aksjonen hadde vært å anskaffe et trykkeri, slik at den nyetablerte NKP-avisen Finmark Fremtid i Vardø kunne flyttes til Kirkenes. Foretaket falt i grus da de ble tvunget til å gi alt tilbake.
NS-redaktører under krigen
I 1934 var Trygve M. Bratteli redaktør i om lag et halvt år før Ivar Viken overtok og redigerte avisen fram til februar 1941. Under Viken tilpasset bladet seg de tyske okkupantenes nyordning høsten 1940. Begrunnelsen var at en liten lokalavis ikke kunne «drive med storpolitikk» om den ville overleve. Men «storpolitikken» lot seg selvsagt ikke skjerme fra spaltene, og leserne ble stadig påminnet om Nasjonal Samlings fortjenester. Viken ble etterfulgt av NS-redaktører, som etter angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 oppfordret unge menn til å melde seg «frivillig til Den Norske Legion».
I 1942 ble det slutt på utgivelsene, men NS forsøkte å føre organet videre under navnet Kirkenes i 1943–1944. Dette lyktes bare sporadisk. Folkets Frihet fikk en kortvarig gjenfødelse høsten 1944 med Ivar Viken som redaktør.
Viken fikk gitt ut 32 stensilerte utgaver fra oktober til desember 1944. I august 1945 ble Viken redaktør i Finnmarken, og i januar 1946 ble Folkets Frihet formelt slått sammen med Finnmarken.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 1000 |
Fakta
- Folkets Frihet: første nummer 3. januar 1918, siste nummer 19. september 1942.
- Kirkenes kom ut sporadisk i perioden 25. januar 1943–17. august 1944 og ble opptatt i Finnmark Folkeblad (Hammerfest), som kom med sin siste utgave 2. mai 1945.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.