Fredriksvern verft

Fredriksvern verft ble etter meget raske utredninger anlagt på kongelig ordre i 1750 som «Fredriksværn Værft for bygging av galeier». Til beskyttelse av anlegget ble det mot sjøsiden anlagt voll og seks batterier, samtidig som det tidligere Stavern fort (Citadellet) ble styrket og direkte innlemmet i sjøforsvaret av anlegget. Mot landsiden, som man ikke i samme grad fryktet angrep fra, ble det bygd tre blokkhus i årene 1788–1790.

Bakgrunnen for etableringen var de urolige tidene i Norden og frykten for at kommunikasjonen mellom Norge og Danmark kunne bli sperret. Man trengte derfor en egen skjærgårdsflotilje i Norge. Flere lokaliteter for opplagshavn og verft ble vurdert, blant annet Kristiansand. Stavern ble valgt på grunn av relativt nær beliggenhet til København og særlig til svenskekysten. Videre kunne skipene benytte to utløp, slik at man kunne seile under flere vindretninger.

Fredriksvern ble raskt helt sentralt for hele marinevirksomheten i Norge. Anlegget samlet, opparbeidet og utviklet kompetanse innen alle sider av det sjømilitære feltet, som fartøybygging, sjømannskap og sjømilitær operativitet. I perioden anlegget fungerte som verft, ble det totalt bygget mer enn 50 større fartøy her.

Fredriksvern var hovedstasjon for Marinen frem til 1850/1851. Da ble marineverftet flyttet til det nye Karljohansvern i Horten, som allerede i 1818 var valgt til ny hovedstasjon, og mange av Fredriksverns oppgaver ble overført dit. I 1817 ble det på Fredriksvern åpnet en norsk sjøkrigsskole, et Søcadet-Institut. Også denne ble flyttet til Karljohansvern, i 1864. Selv om skolen etter hvert ble flyttet, var den likevel startskuddet for Fredriksverns sentrale posisjon som langvarig utdanningssted for Forsvaret.

Fredriksvern ble nedlagt som marinestasjon i 1896 og anleggene overtatt av Hæren. Stedet ble da brukt som øvingsplass for Krigsskolen inntil Luftvernregimentet overtok i 1934. Under andre verdenskrig bygde okkupasjonsmakten et kystbatteri ved Rakke og benyttet Fredriksvern som forlegning. I 1946 overtok Luftvernartilleriet Fredriksvern, og anlegget ble da utvidet til å bli skolesenter for Luftforsvaret. Skolesenteret ble nedlagt i 2002.

Fredriksvern verft er i dag en maritim kulturarena som forvaltes av Forsvarsbygg. Flere offentlige og ideelle virksomheter holder til på stedet, blant annet Justissektorens kurs- og øvingssenter, Norges brannskole og Redningsselskapet. Det er også etablert en rekke gallerier og museer på området. Kort vei til skjærgården, badeplasser, en rik historie og nærhet til Stavern sentrum gjør Fredriksvern til et populært område både for fastboende og turister.

Fredriksvern er et temmelig kompakt anlegg som orlogsstasjon betraktet, og det fremstår som et meget godt og helhetlig bevart forsvarsanlegg fra barokken i Danmark-Norge. De aller fleste elementene fra den opprinnelige utbyggingen eksisterer fortsatt. Særlig spesielle er galei-/sjaluppskurene, som det ikke finnes maken til i Norge for øvrig. Anlegget er altså enestående blant landets historiske festningsverk, og har en utforming ulik alle andre norske festninger. Store deler av Fredriksvern verft er derfor fra 2011 fredet av Riksantikvaren.

• norsk forsvarshistorie
• orlogsstasjon
• Sjøforsvaret
• Stavern
• Stavern fort

• Korsdal, Kari & Hans Støvern: Fredriksvern verft 1750–2000, 2000, isbn 82-995591-0-3
• Møller, Viggo Sten: Et dansk-norsk flaadeværft fra 1750, 1973
• Schiøtz, Johannes: Stavern forts og Fredriksvern verfts historie, 1919
• Stangeland, Gro & Eva Valebrokk: Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk, 2001, 215–33, isbn 82-91370-35-4
• Sørlie, Rune: Værftsminner, 2007, isbn 978-82-996825-2-7
• Wasberg, Gunnar Christie: Fredriksvern flåtestasjon og verftet, 1990