Gerhard Munthe

Munthe ble i 1870 elev ved Eckersbergs malerskole og studerte under Julius Middelthun på Tegneskolen. I Düsseldorf i 1874–1876 mottok han sterke inntrykk av Andreas Achenbach og sin slektning Ludvig Munthe. Senere studerte han i München i 1877–1882, der han var opptatt av de gamle nederlendere.

Ved siden av mer konvensjonelle tyske atelierarbeider malte han om somrene i Norge skildringer av østlandsk natur og arbeidsliv, særlig med motiv fra Elverum, Øylo i Valdres og Vestfold. Noe av et koloristisk gjennombrudd ble hans Nevlunghavn-bilde (1880).

Etter hjemkomsten til Norge 1882 malte han hovedverker i norsk naturalistisk landskapskunst som Etter regn (1883), Høyonn (1884), Aften i Eggedal (1888), Bondehagen (1889), og ypperlige akvareller som En husmannsplass og Vår (begge 1889). Etter 1904 hentet han også gjerne emner fra høyfjellet og fjelldalene, malt med bredere pensel og sterkere dramatisk virkning.

En gang i tidsperioden 1891–1892 var Gerhard Munthe i kontakt med ledelsen for Porsgrunds Porselænsfabrik (PP). For PP tegnet han flere dekorer, men det var bare en av disse som kom i produksjon – Blaaveis – også kalt «Maleren Munthes Mønster». Motivet ble malt for hånd på det uglaserte porselensserviset «Facon Meissen». Det drøyde til omkring 1900 før Munthe igjen tegnet dekorer for PP, men denne gang var det seks sagamotiver. Ingen av hans motiver ble noen større salgssuksess, Blaaveis gikk ut av produksjon i 1907 og de andre i tiden rundt 1925.

Gerhard Munthe viste interesse for eldre norsk tekstilkunst omkring 1870. Spesielt var det åklær og billedvev som fascinerte ham. Men det var først da kona Sigrun begynte å veve at han tok tak i oppgaven. Munthes første mønstre var åklemønster. Han utstilte sine første mønstertegninger på Landsutstillingen i Skien i 1891. Til «Sort- og Hvidt-utstillingen» i Christiania i 1893 laget han flere dekorative kartonger til tepper. De første teppene vevde kona Sigrun, men senere ble de vevet profesjonelt hos Den Norske Husflidsforening i hovedstaden.

I 1898 opprettet Jens Thiis, direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, vevskolen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole. Munthe solgte flere av sine mønstre til skolen. I 1900 mottok Munthe gullmedalje på verdensutstillingen i Paris for tepper utført ved vevskolen.

Et av hovedverkene i norsk bokkunst omkring år 1900 var Snorre Sturlason – Norges Kongesagaer. Gerhard Munthe utformet bokbind, vignetter, forsatsblad og illustrasjoner. I tillegg illustrerte blant andre Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Eilif Peterssen og Christian Krohg deler av verket. Da Snorre ble utgitt i 1899 ble boken ansett for å være så viktig at den fikk statsstøtte, og i 1900 ble en «Nationalutgave» trykket i 70 000 eksemplarer.

Et annet viktig bidrag til bokkunsten var Munthes Draumkvæde – Et digt fra Middelalderen. Boken ble utgitt av Foreningen for Norsk Bogkunst i 1904. Etter hans død utkom Folkeviser (1933). Han tegnet også ex libris og annet bokutstyr.

Munthes betydeligste romdekorasjon var utsmykningen av Håkonshallen i Bergen (1910–1916, ødelagt i 1944), dessuten hans eget hjem Leveld på Lysaker, Eventyrrommet i Holmenkollen turisthotell (cirka 1895, brent i 1914), tre saler i Kunstindustrimuseet i Oslo (1903) og andre steder. Dekorative veggfelter har han blant annet malt i Oslo Børs (1912) og på Ekeberg i Enebakk (1915).

Sine aforismer om kunst, foredrag og artikler samlet han i Minder og meninger (1919). Nasjonalmuseet og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum eier en rekke av hans hovedverker.

Gerhard Munthe var bror av Oscar Munthe og Margrethe Munthe.

• Gerhard Munthe i Norsk biografisk leksikon
• Gerhard Munthe i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Bakken, Hilmar: Gerhard Munthes dekorative kunst, 1946
• Bakken, Hilmar: Gerhard Munthe : en biografisk studie, 1952
• Steinsvik, Kjell Rasmus, red.: Gerhard Munthe 1849-1929, 1988 (utstilling: Blaafarveværket, 1988), isbn 82-90734-02-6
• Thronæs, Terje: Gerhard Munthe – multikunstneren fra Elverum, 2014. Elverum Historielag