Gjellebekk

Selve forsvarsanlegget besto av en rekke ulike elementer og ligger på hver side av den gamle veien mellom Kongsberg, Bragernes (Drammen) og Christiania (Oslo). Skansene ble trolig påbegynt i 1715, selv om flere kilder hevder det skjedde først i 1716. Anlegget representerte uansett en ny type godt planlagte feltbefestninger, der de mange enkeltelementene var plassert på nøye utvalgte steder i terrenget slik at de skulle være vanskelige og tidkrevende å nedkjempe for angriperen.

Gjellebekk besto av omkring 20 skanser, murer/murverk og andre strukturer. Det som regnes for å være hovedskansen, også kalt Lützow-skansen (etter generalen Barthold Heinrich von Lützow), antas ut fra størrelse og plassering å være anleggets kommandoplass. Den ligger på en kolle og er høyt oppbygd i terrenget. Skanseplattformen er på det største mer enn 20 meter bred og rundt kanten er det brystvern av stein. Også flere av de øvrige elementene, som forskjellige typer kanonstillinger, redutter og andre standplasser for skyts, hadde murverk og oppbygd brystvern av stabla stein rundt og foran stillingene. Gjellebekk har derfor karakter av å være et mer permanent anlegg enn mange av de andre, mer provisoriske/improviserte skansene som ellers er kjent fra denne tiden og før.

Gjellebekk skanser var lenge glemt, men ble gjenoppdaget i 1978. Det opprinnelige forsvarsverket er i dag ikke fullt ut lesbart, men betydelige deler av det er i hovedsak intakt og relativt godt bevart. Etter vegetasjonsrydding og annen pleie er anlegget nå godt synlig i terrenget.

Etter at en svensk hærstyrke under Karl 12. hadde inntatt Christiania og beleiret Akershus festning våren 1716, ble skanseanlegget ved Gjellebekk bemannet av hovedstyrken av den norske hæren under ledelse av kommanderende general Barthold Heinrich Lützow. Målet var å stanse eller sinke en svensk fremrykking mot Drammen og videre vest- og sørover i Norge. Lützow hadde etablert en svært sterk posisjon ved Gjellebekk. Et nettverk av forhugninger, skanser og kanonstillinger sperret veien for fienden, og over 4000 soldater fra den norske hæren pluss noen tusen mannhusinger og landdragoner var klare til å forsvare stillingen.

Det lyktes derfor Lützow å stanse den videre svenske fremrykningen, til tross for flere svenske forsøk på å storme eller omgå Gjellebekkstillingen. Det første skjedde allerede 23. mars, da Karl 12. sendte oberst Didrik Johan Löwenstierna med 600 ryttere for å foreta et rekognoseringsangrep på nordmennene i Gjellebekk-stillingen. Under disse kampene var nordmennenes tap rundt 20 døde og sårede, svenskenes antakelig noen færre. Svenske ga da opp å erobre stillingen med frontalangrep, ikke minst siden den svenske invasjonshæren ikke hadde med seg artilleri.

Karl 12 forsøkte heller flere ganger å omgå den. Det mest berømte forsøket var da en svensk styrke ledet av oberst Löwen ble sendt gjennom Nittedalen og til Ringerike. Episoden er myteomspunnet (se Anna Colbjørnsdatter). En soldat gikk på ski fra Hakadal for å fortelle Lützow om den svenske fremrykkingen, en episode som er blitt minnet i Grenaderløpet. Det kom til trefninger mellom norske og svenske styrker både ved Harestua og Norderhov. Noe senere forsøket også en svensk styrke å marsjere over Krokskogen og inn i Hole med samme mål. Denne ble stanset av norske soldater og styrker fra mannhusinger ved Krokkleiva. Her spilte en annen kvinnelig krigshelt, Kari Rasmusdatter Hiran, en viktig rolle.

Midt inne i skanseområdet ligger det også et gammelt marmorbrudd (etablert 1744) hvor det står en 8 meter høy obelisk. Den ble reist til ære for kong Fredrik 5. (1723–1766) som skulle kjøre forbi der i 1749.

I området er også en kultur- og natursti med informasjonsskilt. Området omfatter også Gjellebekkmyrene naturreservat, som har et rikt plante- og fugleliv.

• Lier
• elleveårskrigen
• den store nordiske krigen
• den svenske invasjonen av Norge i 1716

• Tuxen, August Peder (1927). «Carl XII i Norge. Peter I i Danmark 1716», bind 8 i Generalstaben, Bidrag til den store nordiske krigs historie, København.