Hestad kapell er en langkirke i Sunnfjord kommune i Vestland. Kirken hører til Bjørgvin bispedømme. Den forvaltes av Fortidsminneforeningen. En stavkirke fra 1327 ble revet, og Hestad kapell ble bygget på deler av de samme materialene. Kirken stod ferdig i 1805 og ble vigslet samme år. Kirken ble bygget av bygdefolket og kan knyttes til renessansen i norsk kirkearkitektur. Den har vernestatus som «Automatisk listeført (1650-1850)».
Hestad kapell
Historikk
På den smale landtungen Øyra mellom Hestadfjorden og Viksdalsvatnet, ligger Hestad kapell. Kapellet har grodd seg inn i et nesten mytisk landskap, og gir inntrykk av alltid å ha vært her. Ifølge et sagn lå det allerede i middelalderen en stavkirke på dette stedet. Denne var samlingspunktet i bygda, og det lokale knutepunktet mellom himmel og jord.
Øyra ligger midt i den gamle ferdselsåra, vannet. Her reiste man raskt og bekvemt både som mer og vinter. I det daglige var vannveien til velsignelse, men en gammel historie forteller også om bondefølget som druknet fordi den fulllastede båten deres gikk rundt.
Kirkebygget
Eksteriør
Hestad kapell er en tømret langkirke. De små blyglassvinduene med skåter til å lukke i det hardeste været, gir en sjelden god forståelse av hvordan mange kirkevinduer så ut på denne tiden. De satt relativt høyt på veggen i forhold til sitte høyden, trolig for å gi best mulig lys. Den avlange bygningskroppen, med kraftig, liggende panel, de tjærebredte veggene med en sagtann frise som eneste dekor, og de små vinduene med skåter, gir bygningen en tett og velproporsjonert form. Bortsett fra tårnet som blåste ned i 1864, og ble bygget opp igjen i mindre størrelse, har den også stått slik i snart 200 år.
Interiør og inventar
Også inne i kapellet har tiden stort sett stått stille. Bortsett fra en korskranke mellom kirkerom og kortilbygg, og den middelalderske døpefonten i kleberstein som for lenge siden ble flyttet til Historisk Museum i Bergen, er det tilsynelatende ingenting som er endret. Dette gir en sterk opplevelse av det gamle kirkerommet, og forteller mye om holdninger og skikker på bygdene mot slutten av "dansketiden".
Kirken ble bygget av bygdefolket på dugnad. Mange har poengtert alle skjevhetene i bygningen, og latt dugnaden og tidsnøden få skylden. Men man kan like gjerne trekke fram de godt tilhugne, ovalt teljede veggstokkene og hvor godt disse er føyet sammen. De som reiste kirken kunne lafte hus.
Det er en lang tradisjon for gjenbruk av gamle bygningsmaterialer, og det var selvsagt at man benyttet brukbart materiale fra den gamle stavkirken. Det kan vi blant annet se i de kraftige svillene som bærer stolestadene og i flere av vangene, ikke minst de bakerste med dragedekor.
Kirken har ikke benker slik vi forstår begrepet i dag. I stedet er det romslige båser, stolestader, der folk fra den enkelte gård skulle oppholde seg under gudstjenesten. Stolestadene har rette vegger mot øst og vest til å lene ryggen mot, og ingen dør. Det er plassert to sitteplater, en på hver side inne i stolestaden. Denne ordningen gjorde at mange ble sittende med ryggen mot korpartiet, men kanskje også at det var lettere å holde på varmen. I midtgangen, på utsiden av stolestadene, er det plassert et langt, flatt bord. Der kunne konfirmantene stå under overhøringen, og folk sitte når det ikke var flere plasser under gudstjenesten.
Korpartiet er enkelt og uten sakristidør, siden det ikke finnes noe sakristi i denne kirken. Men den middelalderske ytterdøren inn til koret har usedvanlig vakkert utformede smijernsbeslag rundt dørring og lås.
Alterringen er liten og med en port mot vest. Knefallet er skinntrukket og slitt etter at utallige troende har mottatt alterets sakrament her. Altertavlens opprinnelse er ukjent, men bordene og de fire portalmotivene peker klart mot norsk renessanse på 1600-tallet. De to nederste portalene har på malt nattverdens innstiftelsesord. Tavlen har ingen bilder, bare dekorasjoner. På det gavlformede toppstykket er det skåret inn kirkens byggeår "1805" og Christian 7.s speilmonogram, som forteller at tavlen ble "oppgradert" og tilpasset den nye kirken. Det var maleren Kristen Kjellstad som fargesatte tavlen.
Den enkelt dekorerte prekestolen strekker seg ut i det lille kirkerommet. Det er bare de to liturgiske hovedpunktene som er malt, altertavlen og prekestolen. Prekestolens dekor består av ruter i to høyder, som igjen inneholder en noe flatklemt diagonal rute.
Kirkegården
Kapellet er omgitt av en liten og ujevn kirkegård med graver fra de siste 900 år. Det er gravene som skaper ujevnhetene, slik de alltid gjorde før vår egen strømlinjeformede tid. På sørsiden av denne ligger en moderne kirkegård som viser at også dagens mennesker søker sine røtter når de skal stedes til den evige hvile.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.