Hofs Brug

Tidlig i 1880-årene begynte Røsholm altså å arbeide med planer om et tresliperi på eiendommen sin, en virksomhet som kom i gang i 1884. Hofs Brug startet som et sliperi med to slipeapparater og en produksjon på 2 500 tonn. Allerede i 1887 ble anlegget utvidet med ytterligere to slipeapparater slik at årsproduksjonen kunne økes til 5 500 tonn. Drivkraften ble på dette tidspunkt oppgitt til 1 000 hestekrefter fra turbin.

Hofs Brug installerte den første papirmaskinen ved Begnavassdraget, seinere kalt PM1, i 1891. Denne maskinen ble kjøpt fra Füllner-fabrikken i Tyskland. Den produserte tynt, uglittet, brunt innpakningspapir. PM2 ved Hofs Brug ble levert fra Füllner alt i 1893–1894. Ti år seinere ble det installert en maskin som produserte glatt tynt papir, som ble eksportert blant annet til Kina. To av de tre første papirmaskinene hadde bredde på 210 cm, mens en var 240 cm. Fabrikken hadde ellers to raffinører, fem opptaksmaskiner, tre hollendere og en dampkjel knyttet til produksjonen i denne perioden. PM1 ble erstattet av en ny maskin av samme konstruksjon som PM2 og PM3 i 1908.

Ole Røsholm overdro Hofs Brug og søsterbedriften Hofs Krudtværk og Luntefabrik til sin sønn, ingeniør Otto Grundt Røsholm (1865–1942), i 1905. Under Otto Grundt Røsholms eierskap ble bruket raskt utvidet slik at det fikk i alt fire slipeapparater. I 1915 produserte fabrikken i alt 6 000 tonn tremasse og 4 000 tonn papir, og hadde en arbeidsstokk på 80 menn og 30 kvinner. I 1920 hadde bedriften fire slipeapparater, åtte sorterapparater og seks pappmaskiner. Dessuten var to papirmaskiner i drift.

I 1909 overtok Otto Grundt-Røsholm kontrollen over Follum Træsliberi, og satte i gang en storstilt omlegging av papirproduksjonen der. «Røsholm-perioden» ved Follum Træsliberi varte fram til 1927. Ettersom det var Follum som var i fokus for ekspansjon, ble det visstnok investert lite i Hofs Brug i disse årene. Etter en utskiftning av første papirmaskin i 1908 og en del andre modifikasjoner, bestod papiranlegget i 1939 av tre yankeemaskiner med bredder på 254, 253 og 210 centimeter. Årsproduksjonen var på ca. 4 000 tonn. Sliperiet hadde stadig fire slipeapparater, som på dette tidspunkt tilvirket 3 000 tonn tørr masse årlig. Sliperiet gikk aldri over til varmsliping.

Hofs Brug slet i likhet med bransjen for øvrig med så vel dårlige konjunkturer som et konfliktfylt forhold mellom ledelse og arbeidere i mellomkrigstida. Vinteren 1928 ble driften innskrenket til en papirmaskin, og mange av arbeiderne måtte permitteres. Da fagforeningen stilte krav om at utelukkende fagorganiserte skulle få beholde arbeidet i denne vanskelige perioden, ble resultatet full driftsstans. Virksomheten kom i gang igjen, og hanglet videre utover i 1930-årene.

Etter Otto Grundt-Røsholms død ble Hofs Brug drevet videre av et selskap som kalte seg Ole Grundt-Røsholm A/S. Dette selskapet slet med dårlig økonomi. I 1936 ble det en ny driftsstans, og eierne ga opp. Det ble imidlertid dannet et nytt selskap som leide bruket av kreditorene. Det nye selskapet tok opp et kassakredittlån på 200 000 kroner for å få driften i gang igjen. Staten garanterte for halvparten av dette beløpet. Arbeiderne og funksjonærene på sin side aksepterte at 25 prosent av deres lønninger skulle holdes tilbake som støtte for driften, mens Norderhov kommune stilte opp ved å frafalle skattetrekk så lenge en firedel av de ansattes lønnsmidler gikk til oppbygging av et driftsfond.

I 1949 kjøpte Follum Fabrikker nabobedriften Hofs Brug for to millioner kroner. På dette tidspunktet hadde Hof et sliperi som produserte opptil 10 000 tonn tremasse med 55 prosents fuktighet i året. Papirfabrikken hadde en kapasitet på opptil 5 000 tonn per år. Produksjonen her foregikk stadig på tre maskiner.

Etter fusjonen ble papirmaskinene på Hof omdøpt til PM3, PM4 og PM5. Disse maskinene produserte særlig tynt sulfittpapir (silkepapir), men også tykkere omslagskvaliteter. Markedet var særlig fruktomslagspapir for middelhavslandene, Australia og Sør-Amerika. Hofs Brug disponerte arealer på om lag 220 mål. Ellers eide bedriften halvparten av Øvre Hofsfoss, som hadde en fallhøyde på 12 meter. Kraftpotensialet i vannfallet var etter ingeniørenes mening meget dårlig utnyttet. Da Follum Fabrikker overtok Hofs Brug ble vassdragsrettighetene skilt ut som eget aksjeselskap, og i 1955 ble det oppført en kraftstasjon med kapasitet på ca. 2500 kW ved Hofsfossen. Oppkjøpet av nabobedriften sikret med andre ord Follum både tomtearealer for framtidige utvidelser og vannkraft.

Follumledelsen mente også at en samdrift mellom de to bedriftene ville kunne gi mer rasjonell produksjon ved Hofs Brugs papirfabrikk. Arbeidet for å integrere produksjonen startet raskt. Det ble bygd bru mellom de to bedriftene. På denne brua ble det lagt friskvannsledning til Follum og damp-, tremasse- og celluloseledninger til papirfabrikken på Hof. Samtidig ble en av de tre papirmaskinene ved bedriften ombygd slik at den skulle kunne overta produksjonen av omslags- og pappkvaliteter som det ikke var regningssvarende å framstille på de store maskinene på Follum. Norderhov herredsstyre aksepterte fusjonen, blant annet under forutsetning av at Follum Fabrikker ville videreføre virksomheten ved Hofs Brug med omtrent samme antall ansatte som tidligere. Også Hofs Bruks Arbeiderforening uttrykte tilfredshet med det nye eierskapet. Hofs Brugs fagforening, som hadde ca. 100 medlemmer, ble sammenslått med Follum Bruks fagforening fra 1. januar 1961.

Follum-ledelsen valgte altså å videreutvikle virksomheten ved Hofs Brug. I forbindelse med et fagforeningsjubileum i 1956 kunne direktør Jens Lange Lyche (1909–1995) vise til at Hofs Brug hadde gjennomgått betydelige moderiseringsarbeider i de seks årene som hadde gått siden overtakelsen. Bygningene hadde fått en ansiktsløftning og produksjonskapasiteten på årsbasis var økt fra 3500 tonn til mellom 11 000- og 12 000 tonn. «Hofs Brug er blitt en fullt moderne og tidsmessig bedrift samtidig som den er en virkelig hyggelig arbeidsplass», mente direktøren.

Tresliperiet ved Hofs Brug ble nedlagt og erstattet av en kraftstasjon, som ble skilt ut som eget selskap under navnet Hof Brug kraftstasjon A/S. Masse til papirproduksjonen ved Hofs Brug ble fra nå av hentet fra et sentralsliperi på Follum. Til gjengjeld kunne bedriften sommeren 1958 ta i bruk en ny papirmaskin, PM6, som skulle produsere omslagspapir av massekvaliteter som ikke var egnet for finpapir. Maskinen var ca. 2,5 meter bred og ble levert av Thunes mek. Verksted.

Allerede i omstruktureringsfasen etter fusjonen mellom Follum Fabrikker og Hofsfos Træsliberi og Papirfabrik tidlig på 1960-tallet ble papirproduksjonen ved Hofs Brug delvis nedtrappet. Frigjorte haller i fabrikkbygningen ble i stedet tatt i bruk for sortering og lagring av returpapir.

Midt på 1980-tallet hadde Hofs Brug bare to papirmaskiner. En av dem ble stanset i 1986. Fra da av leverte Hofs Brug bare 4 000 tonn papir i året, mens den totale årsproduksjonen ved Follum-fabrikkene på dette tidspunktet utgjorde om lag 300 000 tonn papir. Virksomheten ved Hofs Brug sysselsatte 20 ansatte fordelt på fem skift. Den siste maskinen, PM5, ble stanset 31. mai 1987. De ansatte fikk tilbud om annet arbeid ved Follum.