Follum Fabrikker

I 1903 ble bedriften overtatt av engelske eiere, men dette varte bare til 1909, da Otto Grundt Røsholm (1865–1942) overtok Follum. Han eide også Hofsfos Træsliberi og Papirfabrik. I 1915 ble det bestemt å bygge papirfabrikk, men på grunn av første verdenskrig stod ikke denne klar før i 1920.

1920-årene var preget av markedssvikt og perioder med driftsstans. Bedriften ble igjen overtatt av engelske eiere, som utvidet produksjonen med nytt sliperi og sulfittcellulosefabrikk i 1928. Produksjonen var da henholdsvis 50 000 og 18 000 tonn masse. Men driften var svært utsatt, og Follum ble styrt av Den norske Creditbank frem til en refinansiering i 1942. Da skiftet fabrikken navn til A/S Follum Fabrikker.

Etter andre verdenskrig ledet Follum Fabrikker en omstrukturering av treforedlingen i Hønefossdistriktet. De første skrittene ble tatt med oppkjøpet av Aadalen Træsliberi i 1937. Hofsfos Træsliberi og Papirfabrik ble overtatt for å sikre tilgang til tømmer. Andre bruk ble kjøpt spesielt med tanke på kraftutbyggingen i vassdraget.

Follum Fabrikker investerte også i treforedlingsbedrifter utenfor distriktet. Bamble Cellulosefabrik ble kjøpt opp i 1962, Katfos Fabrikker i Modum i 1970 og i 1971 ble Bøhnsdalen Cellulosefabrikk overtatt. I 1973 var det 1230 ansatte i konsernet, men anleggende de hadde overtatt var alle nedlagt ved utgangen av 1983.

Produksjonen ved Follum Fabrikker gjennomgikk store utvidelser, som også hang sammen med industripolitiske framstøt. I 1974 foreslo Follum Fabrikker sammen med blant annet Norges Skogeierforbund og Norske Skogsindustrier (Senere Norske Skog) at det skulle bygges et nytt celluloseanlegg på Tofte i Hurum, med en årlig kapasitet på 250 000 tonn. Det ble sikret betydelige statlige bidrag til prosjektet. Tofte Cellulosefabrikk gikk imidlertid konkurs i 1982. Driften ble videreført i Tofte Industrier, hvor Norske Skog, Follum Fabrikker og Union var viktige deltakere. I 1985 utvidet Norske Skog sine eierandeler i Follum Fabrikker til 49,7 prosent. Samme år overtok de to bedriftene aksjemajoriteten i Union i Skien.

Den tekniske utviklingen ved Follum har vært svært omfattende, og innbefatter delvis overtakelsen av andre anlegg. Dette gjelder særlig Hofsfos Brug, som ble drevet som en enhet innen fabrikken i nesten 40 år.

I 1906, mens Follum fortsatt var et rent tresliperi, hadde fabrikken tolv slipesteiner, seks raffinører og tolv opptaksmaskiner. Disse ble drevet med en turbinkraft på 1700 hestekrefter. Produksjonen var da 11 000 tonn hvit tremasse, 50 prosent våt.

I 1920 var det ni slipeapparater, en papirmaskin med bredde 368 centimeter og en kalander på 380 centimeter. Ved installeringen av PM2 i 1924 fikk Follum Papirfabrikker en papirmaskin som i forskjellige gjengivelser opptrer som Nordens, Europas og verdens største papirmaskin. Dette var en Walmsley-maskin med bredde på 556 centimeter og en hastighet på 250 meter per minutt som produserte avispapir.

For 1952/1953 oppgis det at sliperiet besto av fire Voith Stetigschleifere (kjedeslipere) hver på 1200 hestekrefter, og en elektrisk drevet Füllner-Myren magasinsliper på 1800 hestekrefter. I tillegg hadde de investert i en Tidmarsh Grinder på 3600 hestekrefter. Ved de to cellulosekokerne var kapasiteten utvidet til 22 000 tonn tørr sterksulfitt. På dette tidspunkt hadde Follum Fabrikker overtatt Hofs Brug, og hadde dermed fem papirmaskiner.

På 1970-tallet fulgte investeringer i renseutstyr. I 1978 stod et sedimenteringsanlegg for fiberholdig avløpsvann klart, som rommet cirka 5000 tonn vann. I 2000 foregikk papirproduksjonen på tre maskiner, hver med en bredde på 560 centimeter. Hver av disse maskinene har gjennomgått store ombygginger, for eksempel ble den såkalte PM7 bygget om tre ganger på 1980-tallet.