Hunn (Overhalla)

Hunn er det ene av to kjente busettinger fra bronsealder i Namdalen. Det andre er Høyknes i Namsos kommune. Arkeologisk utgraving i 1997 fra Kjerkåkeren like ved Skage kirke viser datering fra ca. 1000 før vår tidsrekning (fvt.). Rapporten tyder på at det var et kultsted der. Kirker ble gjerne bygd på kultsteder.

Både denne rapporten og flere andre arkeologiske rapporter tyder på permanent busetting fra bronsealder og fram til vår tid, det vil si i ca. 3 000 år.

Det er antatt at mange eldre gårder har gårdstun som skriver seg fra 500–600-tallet. Tunet til de to nåværende Hunn-gårdene kan derfor skrive seg fra 500-tallet. Det er grunn til å anta at den opprinnelige Hunnagården omfattet heile den nåværende bygda Skage, og muligens enda mer. Hunnagården er senere blitt delt flere ganger.

Kirkesoknet het Hunnar i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1432–1433. 1507 er første gang kirka omtales som Skagi kierke. Forklaringen er at Hunnagården ble delt i dette tidsrommet. Eierne tok ut hver sin halvpart i to nye gårder ved gården Skage og en ny gård Hunn. Kirkas halvpart av Hunnagården og Skage gård etter delinga, var mensalgods i den katolske kirka (fram til reformasjonen i 1537). Skage gård var prestegård i den lutherske kirka fram til 1743. Den andre halvparten av Hunnagården var en ny gård, Hunn, som var krongods, og den gården ble delt i 1620 til gårdene Hunn Vestre og Hunn Østre, som fortsatt er navna på disse gårdene. Disse gårdene var en del av det store krongodssalget i 1664. Brukeren av Hunn Østre ble selveier i 1703, mens Hunn Vestre skiftet eier flere ganger på 1700-tallet.

På 1800-tallet var gårdene Skage, Hunn Vestre og Hunn Østre postgårder, gjestgiveri og skysstasjoner under Hunn skysstasjon. Det ble dessuten drevet omfattende forretningsvirksomhet på de to hunnagårdene. Både bank, landhandel med bakeri, meieri, torvstrøfabrikk og aldersheim ble etablert samt at det ble drevet jektefart på kysten herfra.

Under andre verdenskrig hadde tyskerne en forlegning på Hunn og bygde flere brakker her. Et par av brakkene ble brukt til skole etter krigen, fram til ny skole ble bygd i 1956. Ny Hunn skole ble bygd i 2022. Bygdas forsamlingslokale Hunnasalen brant etter hard fyring fra soldatene vinteren 1942. Etter krigen ble det bygd nytt forsamlingshus for bygda av UL Framsteg. Solvoll er fortsatt i bruk.

Historikeren Gerhard Schøning besøkte Overhalla i 1774 og beskrev en rekke gravhauger øst for gårdene. Kaptein H.C. Sommerschield ved Det Overhaldske Compagnie på Skage gård utarbeidet en kartskisse over Hunn-området for Schøning med blant annet flere bautasteiner. I 1797 skriver Sommerschield om utgravinger av gravhauger på Hunn, og det framgår av beskrivelsen at flere av haugene var båt-/skipsgraver på grunn av funn av blant annet båtnagler. I 1978 ble det etter initiativ fra Namdal historielag ordnet med en presentasjon av de gjenværende gravhaugene under navnet Hunn gravfelt.

Det best kjente gravfunnet fra Hunn er et sverd fra merovingertid/vendeltid. Det ble overlevert til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1864. Tre av bautasteinene ble gjenfunnet på nabogården Lauvli i 2019 og de skal reises på Hunn gravfelt på gården Hunn Østre i 2024.