Hussein 1. bin Talal – Store norske leksikon

Faktaboks

Hussein 1. bin Talal

Kong Hussein

Uttale: hussˈein –
Født: 14. november 1935, Amman
Død: 7. februar 1999, Amman, Jordan

Hussein 1. bin Talal var konge av Jordan. Han etterfulgte sin far, Talal bin Abdullah, som abdiserte i 1952. Hussein ble kronet i 1953. Som alle de andre kongene av Jordan henter Hussein sin legitimitet fra sitt familietre. Han tilhører hashemitt-familien, som hevder direkte avstamning fra profeten Muhammed.

Kong Hussein regjerte i hele 46 år og så kongedømmet gjennom en rekke turbulente perioder. Da han døde av kreft i 1999, hadde han oppnådd en status som gjorde ham nærmest synonym med Jordan. Han hadde en sterk personlig stilling i Midtøsten – sterkere enn det Jordans størrelse og innflytelse skulle tilsi.

Utdannelse og familie

Kong Saud av Saudi-Arabia (i midten) og kong Hussein av Jordan (til høyre i uniform) under et besøk til Jerusalem i 1953, samme år som den unge Hussein ble utnevnt til konge.

Kong Saud og kong Hussein

Av Elwarya.

Lisens: CC BY SA 3.0

Hussein var utdannet i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved militærakademiet i Sandhurst. Hussein ble ble gift for fjerde gang i 1978 med Elizabeth Halaby fra USA, som ble dronning og tok det arabiske navnet Noor.

Han tre tidligere koner het Dina bint Abdul-Hamid, Antoinette Gardiner og Alia Touqan. De to første av disse ble han skilt fra, mens Alia Touqan døde i 1977 mens de fortsatt var gift.

Til sammen fikk Hussein elleve barn. Hans eldste sønn – Abdullah – ble konge etter Husseins død.

Kriser

Under kong Hussein fikk Jordan et nært forhold til USA. Her er Hussein og USAs president Bill Clinton under signeringen av fredsavtalen mellom Jordan og Israel foran Det hvite hus i Washington D.C. i 1994.

Kong Hussein og Bill Clinton

Av Mark Reinstein/Zuma Press.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Etter sin bestefar, kong Abdullah 1, arvet Hussein et kongedømme med territorier på begge sider av Jordanelven. I seksdagerskrigen mot Israel i 1967 mistet Jordan Vestbredden. Dette var en stor krise for kongedømmet, ettersom Vestbredden var av stor symbolsk og økonomisk betydning.

Etter 1967 havnet kong Hussein i skvis mellom landets palestinske befolkning, spesielt representert gjennom PLO, og den jordanske hæren, hvor beduinbefolkningen dominerte. Etter et attentatforsøk mot kongen, og etter PFLPs kapring av fly som ble landet i Jordan i september 1970, følte kongen sin stilling truet av nærværet av palestinske geriljagrupper. Han hadde lenge vært under press fra sin egen hær om å slå til mot disse geriljagruppene og med kapringene fikk han den unnskyldningen han trengte for å starte en krig mot PLOs styrker. Krigen, kalt «Svart september» ble kortvarig, men meget brutal, og resulterte i at PLO ble utvist av landet.

Jordan, under kong Husseins ledelse, fortsatte å gjøre krav på Vestbredden fram til 1987 da han frasa seg dette kravet. Siden da har Jordan støttet PLOs krav på området.

Fredsprosessen

Hussein hadde, som sin bestefar kong Abdullah 1, over mange år hemmelige kontakter med høytstående israelske politikere. Det var vanskelig for Hussein å dra nytte av dette hemmelige diplomatiet, siden Jordan var en for svak stat til å være den første arabiske stat til å inngå en fredsavtale med Israel.

Da PLO i 1993 tegnet en fredsavtale med Israel, åpnet dette for et israelsk-jordansk gjennombrudd. Kong Hussein kunne dermed åpent og aktivt ta del i en hurtig fredsprosess som kulminerte i fredsavtalen signert 26. oktober 1994. Denne opprettet normale diplomatiske forbindelser med Israel.

Drøye fire år etter at avtalen ble inngått, døde kong Hussein. Han ble etterfulgt av sønnen Abdullah 2 som Jordans konge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Jordans historie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt