Ian Paisley var en nordirsk presbyteriansk prest og politiker. Han grunnla partiet Democratic Unionist Party og var Nord-Irlands førsteminister fra 2007 til 2008. I Nord-Irlandskonflikten fra slutten av 1960-årene («The Troubles») inntok Paisley og partiet hans en uforsonlig linje helt til 2007, da de gikk inn i en koalisjonsregjering med sine ideologiske hovedmotstandere i Sinn Féin. Det er vanlig å tilskrive Paisley mye av ansvaret for at statsminister Terence O'Neill's posisjon ble underminert ved utbruddet av the Troubles.
Ian Paisley
Faktaboks
Ian Richard Kyle Paisley
- Uttale
- peˈizli
- Født
- 6. april 1926
- Død
- 12. september 2014
Motstander av den katolske kirke
Paisley var kjent som en fanatisk motstander av den katolske kirke, og i andre halvdel av 1960-årene var han sentral i forsøkene på å fysisk blokkere borgerrettsdemonstrasjoner som krevde omfattende reformer av det unionistiske ettpartiregimet. I 1969 ble han dømt for oppfordring til vold mot katolikker. Som medlem av Europaparlamentet ble han i 1988 kastet ut av forsamlingen etter gjentatte ganger å ha avbrutt en tale av pave Johannes Paul og forsøkt å hindre ham i å tale til parlamentet.
Grunnla kirkesamfunn og nytt parti
I 1951 grunnla Paisley Free Presbyterian Church of Ulster, et fundamentalistisk, kalvinistisk kirkesamfunn, og i 1972 var han sentral i dannelsen av partiet, Democratic Unionist Party (DUP), som han ledet helt til 2008. I denne perioden var han også sentral i de brede unionistiske mobiliseringene mot både Sunningdaleavtalen og den anglo-irske avtalen (Hillsboroughavtalen) fra henholdsvis 1973 og 1985. I en periode rundt Sunningdaleavtalen tok Paisley også til orde for et selvstendig Nord-Irland. Ian Paisley var lenge også en skarp motstander av Langfredagsavtalen (1998), som skapte sterk grad av normalisering i Nord-Irland.
Han var medlem av det nordirske parlamentet (Stormont) fra 1970 til det ble oppløst da britene innførte direktestyre i 1972, og av den nordirske forsamlingen 1998–2000. Videre var han medlem av parlamentet i London i årene 1970–1985, da han trakk seg i protest mot den anglo-irske avtalen om Nord-Irland. Han ble gjenvalgt og på nytt parlamentsmedlem fra 1986 til han trakk seg i 2010. Han var medlem av Europaparlamentet i årene 1979–2004.
Mer samarbeidsorientert mot slutten av karrieren
Paisleys parti DUP ble ved parlamentsvalgene i 2005 det største partiet i Nord-Irland med over 33 prosent av stemmene, noe som bidro til økt polarisering i provinsen. Paisley måtte til slutt oppgi sin uforsonlige linje i forbindelse med valget i 2007, der DUP igjen ble største parti. Etter lange og krevende forhandlinger ble Paisley våren 2007 førsteminister i en ny nordirsk samlingsregjering som også omfattet hans tidligere motstandere i Sinn Féin. Han styrte da med grunnlag i den langfredagsavtalen som han tidligere hadde agitert så sterkt imot, og praktiserte maktdeling med nasjonalistene, som han frem til da ikke kunne akseptere. I sin rolle som førsteminister samarbeidet han godt med og utviklet et nært vennskap med viseførsteminister Martin McGuinness, som var tidligere IRA-kommandant fra (London)Derry. Paisley trakk seg tilbake sommeren 2008 og ble etterfulgt av Peter Robinson både som leder for Democratic Unionist Party og som førsteminister i Nord-Irland.
Paisley ble adlet (life peer) i 2010 som baron Bannside. Han utgav blant annet Paisley, the Man and his Message (1976) og No Pope Here (1982).
Da han døde i 2014, var det allment akseptert at Ian Paisley hadde vært en av de aller mest fremtredende politikerne i Nord-Irland fra 1960-tallet. Det var da også bred enighet om at han hadde gått fra å ha en polariserende og konfliktskapende rolle til å ha innta en langt mer forsonende og statsmannslignende rolle mot slutten av sin politiske karriere.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Dictionary of Irish Biography: Ian Paisley. Paisley, Ian | Dictionary of Irish Biography (dib.ie)
- The Guardian, 12. september 2014: The reverend Ian Paisley obituary. The Rev Ian Paisley obituary | Ian Paisley | The Guardian
- The Irish Times, 12. september 2014: Ian Paisley. Timeline of his life and career. Ian Paisley: Timeline of his life and career – The Irish Times
- Reportasjer, intervju og omtaler om/av Ian Paisley på Youtube: Ian Paisley – YouTube
Litteratur
- Moloney, Ed (2008); Paisley. From demagogue to democrat? Dublin, Poolbeg.
- Moloney, Ed & Pollak, Andy [Andrew] (1986); Paisley. Dublin, Poolbeg
- O’Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 2. Control. Oxford University Press.
- O’Leary, Brendan (2020); A treatise on Northern Ireland. Volume 3. Consociation and confederation. Oxford University Press.
- Paisley, Rhonda (1988); Ian Paisley, my father. Basingstoke UK, Marshall Pickering.
- Smyth, Clifford (1987); Ian Paisley. Voice of Protestant Ulster. Edinburgh, Scottish Academic Press.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.