Lederskapet i EPLF gjorde Afewerki til en selvskreven leder da Eritrea ble selvstendig i 1993. Han fortsatte formannskapet i EPLF, som skiftet navn til People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ). I 1993 ble Afewerki utnevnt til landets president – en posisjon han fremdeles har (2024).
Etter frigjøringen etablerte Eritrea egen grunnlov og dannet en lovgivende forsamling. Grunnloven ble aldri iverksatt, og den lovgivende forsamlingen har ikke kommet sammen siden 2002. I stedet har den politiske makten i økende grad blitt utøvd av Afewerki personlig, noe som også har medført knebling av all opposisjon. En FN-rapport fra 2015 anklaget ham for systematiske brudd på menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten.
Afewerki tror på en sterk sentralmakt. Han baserer sitt styre på støtte fra militære ledere, som kommer fra Asmara-området som han selv. De har sett seg tjent med det fiendebildet som Afewerki har skapt, og de mange konfliktene med nabolandene han har nøret opp under. Fredsavtalen med Etiopia i 2018 ga Afewerki betydelig internasjonal anerkjennelse og en mulighet til å bryte ut av isolasjonisme og alenegang. Dette handlingsrommet har han i liten grad utnyttet, og han står igjen alene med sin konsekvente anti-amerikanisme og pro-russiske politikk i Ukraina-krigen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.