Kachin

Området er et skogkledd fjelland, med høyeste partier i nord og øst. Indawgyi er den største innsjø i Sørøst-Asia med en lengde på 24 kilometer og bredde på 13 kilometer. Lengst i nord ligger landets høyeste fjell, Hkakabo Razi, 5881 meter over havet. Det er lavere landskap langs elvene, særlig langs elva Ayeyarwady.

I Ayeyarwadys dalføre dyrkes blant annet ris, grønnsaker, sukkerrør og tobakk. I fjellene består befolkningen i størstedelen av kachin-folk som lever av svedjebruk, mens grupper av shan-folket og burmanere bor i dalene og lever av risdyrking.

I Kachin utvinnes gull og jade. Verdens største jade-gruver ligger ved byen Hpakant ved elva Uyu, 350 kilometer nord for Mandalay. Her ble verdens største jadestein på 3000 tonn ble funnet i 2000. I delstaten finnes det også sjeldne jordarter.

Gruvedriften medfører hyppige jordskred og nedbrytning av landskapet.

Kachin var aldri en del av de burmesiske kongedømmene, men kom gradvis under britisk kontroll mellom 1885 og 1935. Kachin ble en del av Burma (i dag Myanmar) ved opprettelsen av Burma som selvstendig stat i 1948. Væpnede opprørsgrupper i delstaten kjempet mot det burmesiske militærstyret, men en våpenhvileavtale ble inngått med Kachin Independence Organization (KIO) i 1994. Denne avtalen ble brutt i 2011 og førte til en voldsom oppsving av konflikten i grenseområdene mot Kina.

• Myanmars geografi
• Myanmar
• Økonomi og næringsliv i Myanmar
• Myanmars samtidshistorie
• Myanmars befolkning