Kammerfos Bruk

Ved Kammerfossen, ikke langt fra Kragerøvassdragets utløp i Kilsfjorden, hadde det i flere århundrer vært drevet hele fire sagbruk. På slutten av 1800-tallet ble fallrettighetene til vannfallet overtatt av et interessentskap med formål å bygge tresliperi. Det var vannkraft nok og de store skogarealene langs vassdraget var rikt på uutnyttet granvirke som kunne brukes til tremasseproduksjon. I Kragerø-distriktet ble det anlagt tre tresliperier omkring 1890 som alle fikk lengre eksistenstid enn de fleste sliperiene i landet: Kammerfos Bruk, Vafos Brug nord for Kammerfoss og Fossing Tresliperi innerst i Fossingfjorden.

I oktober 1889 kom produksjonen ved Kammerfos Bruk i gang. Det var Skiensmennene J. S. Engebrethsen, P. S. Engebrethsen, J. A. Larsen og Chr. Pedersen som sto bak interessentskapet. Fabrikken ble bygget på vestre side av fossen. Maskineriet ble bestilt fra J. & A. Jensen og Dahl i Kristiania, bedre kjent som Myrens Verksted.

Kammerfos Bruk fikk to slipeapparater drevet av to turbiner på 250 hk hver. Turbinene drev også det øvrige maskineriet. Produksjonen var relativt liten. Kapasiteten var 3500 tonn 50 % våt tremasse per år, men de to første månedene ble det bare produsert 390 tonn. De følgende år varierte produksjonen mellom 2300 og opp til 3500 tonn tremasse.

Allerede fra oppstarten ble utvidelse av anlegget diskutert, og i 1899 var et tredje slipeapparat og ytterligere turbinkraft på plass. I slutten av 1890-årene ble det utarbeidet planer for regulering av Kragerøvassdraget, som til da hadde hatt meget ujevn vannføring.

Reguleringsdam ble bygget på Dalsfoss. Etter at reguleringen var satt i verk i 1901, var produksjonskapasiteten ved Kammerfos Bruk ca. 6000 tonn tremasse. I årene 1908–1910 ble det foretatt en omfattende utvidelse av driften. Blant annet ble et nytt sliperi bygget på østsiden av fossen med to varmslipeapparater drevet av en dobbelturbin på 600 hk. Samtidig ble det bygget et lite kraftverk. Etter utvidelsen kom produksjonen opp i ca. 12 000 tonn tremasse årlig.

Modernisering av fabrikkanlegget ble foretatt både i 1928 og 1935. Ved andre verdenskrigs utbrudd var produksjonen ca. 20 000 tonn tremasse, men i 1952–1953 ble en ny og større fabrikk bygget ved Kammerfosselvas utløp på Åtangen. Det ble satt i drift med to skruslipere og ett lommeslipeapparat. Fram til 1957 var begge sliperiene i drift, før det eldste ble nedlagt. I 1958–1959 var Kammerfos Bruk med på å utvikle såkalt «flash»-tørking av tremassen, også kalt «kammerflash», og var den første bedriften i Norge med slik teknologi. Metoden bygget på de samme prinsipper som ved tørking av bomull i Amerika. Massen ble finrevet og utsatt for sterk varme i kort tid.

Gjennom denne metoden beholdt trefibrene sin smidighet også etter at de var blitt presset til plater. Det var kostbart å investere i et slikt tørkeanlegg, og relativt få andre norske tremassefabrikker fulgte etter.

Produksjonskapasiteten på Kammerfos Bruk var i 1960-, 1970- og 1980-årene 28 000 tonn (90/100) tørr tremasse. Bedriften sysselsatte nærmere 100 arbeidere i 1965, men arbeidsstokken ble nærmere halvert i tiårene etter. Kammerfos Bruks investering i «flash»-anlegget må ha bidratt til den lange levetiden for bedriften, som lenge gjorde tremassen fra fabrikken til et konkurransedyktig produkt. Også Vafos Brug gikk over til «flash»-tørking av tremassen. Likevel må markedsforholdene ha vært vanskelige. En markedskrise rundt 1970 førte til at en rekke treforedlingsfabrikker måtte nedlegge. Resten av 1970-årene og det påfølgende tiåret viste at framtiden for tremasseproduksjon med tradisjonell slipeteknologi ikke så lys ut. Halvkjemiske massekvaliteter var mer framtidsrettete produkter, og utviklingen hadde gått mot større og fullt integrerte fabrikker innenfor internasjonale konserner. Ved Kammerfos Bruk ble det ikke gjort noen større investeringer de siste årene før bedriften ble nedlagt i 1987.

• Norsk industrihistorie før 1940
• Norsk industrihistorie etter 1940

• Kammerfos Bruk 50 år: 1889–1939. Kragerø: Bruket, [1939].
• Nicolaysen, Hans M. 1980: Arbeid og arbeidsmiljø ved Gamle Kammerfoss Bruk. Studentoppgave – Telemark distriktshøgskole.
• Sneltvedt, Isak, Edvard Gjermundsen, Abraham E. Johansen og Olaf Vasbø 1997: Hverdagsslit: gamle papirarbeidere forteller. [Skien]: Skavan miniforlag.