Katfos Fabrikker
Faktaboks
- Offisielt navn
- Katfos Fabrikker
- Også kjent som
-
A/S Katfos Cellulose
A/S Katfos Fabriker
A/S Katfos Fabrikker
- Forretningsadresse
-
Geithus, Modum, Buskerud
- Stiftet
- 1898
- Nedlagt
- 1904

Katfos Fabrikker fotografert i mai 1954.

Historikk
Tettstedet Geithus, hvor Katfos var lokalisert, hadde fra før Drammenselven Papirfabrikker. Med nykommeren Katfos ble treforedlingsindustrien den helt dominerende arbeidsplassen i lokalsamfunnet.
Etableringsfase med celluloseproduksjon
Da Katfos Cellulosefabrik ble etablert i 1898, var bedriften det siste treforedlingsanlegget som ble etablert i Modum. Katfos var også den eneste av bedriftene i Modum som ikke ble anlagt som tresliperi, men gikk direkte i gang med celluloseproduksjon. Det var dårlige inntektsmuligheter for tremasse. Innen cellulose var det andre muligheter til fortjeneste. Storbritannia, Frankrike og Tyskland var store avtagere av sulfittcellulose fra Katfos.
Initiativtaker til bedriftsetableringen i Geithus var August Wahlstrøm. Wahlstrøm var for øvrig sentralt med i oppbyggingen av flere anlegg, ikke bare Katfos. Han var blant annet bestyrer ved Hønefos Brug. Bestyrer ved Katfos den første tiden var Edvard Jørgensen. Eierne av bedriften var fra oppstarten samlet i et aksjeselskap under navnet A/S Katfos Cellulosefabrik. Det nystiftete selskapets kapital var på 700 000 kroner fordelt på 200 aksjonærer.
I oppstartfasen var fabrikken utstyrt med tre kokekjeler med kapasitet på 98 kubikkmeter. Til disse kjelene trengtes tre dampkjeler. Produksjonen kom i gang i 1899 med 80 ansatte arbeidere. Da anlegget ble satt i gang, var kostnadene kommet opp i 1,4 millioner kroner. Det var en dobling av utgiftene i forhold til det man forespeilte under prosjekteringen. Bedriften kom derfor opp i betydelige økonomiske problemer. Det var umulig å fortsette driften. Bedriften måtte derfor allerede i 1902 refinansieres.
Papirproduksjon
Etter hvert kom foretaket i gang igjen og det kunne planlegges mer langsiktig. Ledelsen tok derfor initiativ til å få etablert en papirfabrikk. Direksjonsmedlem, Gustav Adolf Svensen, var en sentral pådriver i denne saken. Fabrikken kom i gang i 1904 med produksjon av finpapir, såkalt greaseproof. Historikeren Eli Moen begrunner satsningen på papir med at for celluloseprodusenter som lå ved kysten, var det ikke så vanlig å utvide til papirproduksjon. For Katfos som lå lengre inn i landet var det annerledes. På grunn av transportkostnadene for cellulosen fra fabrikkene som lå så langt inn i landet, var det mer naturlig å gå videre med papirproduksjon.
Med å utvide til papirproduksjon hadde bedriftene bedre muligheter til å hevde seg i markedet. I denne oppbyggingsperioden av bedriften ble det også dannet fagforening blant arbeiderne på Katfos. Fagforeningen ble stiftet i 1906. Foreningen stod kollektivt som medlemmer i Det norske Arbeiderparti (DnA).
Papirmaskinen ble fra første stund drevet med elektrisk kraft. Elektrifiseringen i treforedlingsindustrien kom først ordentlig i gang fra 1910, her var altså Katfos tidlig ute med elektrisk drift av papirmaskinen allerede i 1904. Den videre elektrifiseringen av fabrikken fortsatte skrittvis. Fram mot første verdenskrig ble det også gjort andre utbedringer av anlegget. Eksempler i så måte var at Katfos i 1909 gikk over til utmurte kokere og i 1913 til kisovnanlegg. Selv om bedriften utvidet til papirproduksjon og moderniserte celluloseanlegget, slet foretaket økonomisk. I perioden 1909 til 1915 gikk bedriften med tap hvert eneste år.
Fra kriger og kriser til høykonjunktur
Under første verdenskrig steg prisene betydelig, også på papir. Ved Katfos økte produksjonen, slik at det i krigens siste år ble produsert 7000 tonn cellulose for salg og 2000 tonn til den egne papirproduksjonen. Produksjonen av greaseproofpapir kom opp 1800 tonn. Det måtte derfor til flere ansatte. Bare i 1918 ble det tatt inn 109 nye arbeidere ved fabrikken. Lønnsnivået ble også betydelig hevet som følge av disse oppgangstidene. Tross store lønnspåslag kompenserte det ikke for den generelle prisøkningen, som var nærmest feberaktig.
Utover på 1920-tallet var situasjonen helt endret. Hele bransjen kom opp i en krise i 1921. I 1922 måtte Katfos Cellulose refinansieres igjen. Det gikk så langt at bedriftsledelsen innstilte på å legge ned papirfabrikken i 1926. Den ble med nød og neppe reddet av Drammens Privatbank. Det stoppet ikke med dette. I 1928 måtte cellulosefabrikken stanses på grunn av tømmermangel. Katfos fikk ikke kreditt til tømmerkjøp. Det endte med at hele fabrikken ble leid bort i en periode på to år. Da leiekontrakten var over, stanset driften helt. I 1931 var det ingen virksomhet på Katfos. Det var nære på at hele foretaket ble stoppet for godt. Igjen ble virksomheten reddet. Denne gangen var det nødvendig å etablere et helt nytt selskap. AS Katfos Fabriker ble stiftet og kom i gang med produksjonen igjen i 1932. Bedriften fikk litt pusterom.
Likevel var det bare et par år i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig at bedriften gikk med overskudd. Det var for øvrig også i disse urolige årene at Katfos fagforening i 1923 meldte seg ut av Det norske Arbeiderparti og inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP).
Etter 1945 ble fabrikken gjennomgripende modernisert. Det gjaldt både celluloseanlegget og papirfabrikken. I 1952 ble papirfabrikken ombygd med installasjon av ny papirmaskin og skjæremaskin. Papirfabrikken hadde da en kapasitet på 4000 tonn. Ved anlegget ble det produsert ca. 15 500 tonn cellulose og 2500 tonn papir. Til denne produksjonen var det behov for 140 ansatte. Utover på 1960-tallet klarte man å øke produksjonen enda mer og følgelig også antall sysselsatte, slik at det i 1964 til 1965 ble produsert over 20 000 tonn sulfittcellulose og 4000 tonn papir med en mannskapsstyrke på 200.
Moderniseringen av fabrikken og produksjonsøkningen fikk selvsagt også følger for tømmerbehovet. Først på 1950-tallet hadde bedriften behov for om lag 75 000 kubikkmeter i året. Utover i tiåret økte det med en topp på 90 000 kubikkmeter. Midt på 1960-tallet var tømmerforbruket steget til over 110 000 kubikkmeter i året. De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av stabilitet og jevn framgang. Det merket man også i fagforeningen. Konfliktnivået var vesentlig lavere enn under de økonomiske problemårene i mellomkrigstiden.
Fusjoner og plastproduksjon
Etter hvert endret vilkårene seg for treforedlingsbransjen. Oppkjøp, endrede markedsforhold og rasjonaliseringer påvirket en rekke bedrifter. Katfos ble også rammet. Follum kjøpte Katfos i 1970, og dermed var den øverste ledelsen for Katfos samlet i Follumkonsernet. For Katfos førte det til at celluloseproduksjonen ble nedlagt i 1980. Et nytt eierskifte inntraff da Follums eierandel ble overtatt av AS Star Paper Mill i Drammen.
Papirproduksjonen ble holdt i gang til 1983. Da var det slutt. Star Paper Mill i Drammen bygde plastfabrikk på Katfos med 140 arbeidsplasser. Katfos fagforening ble for øvrig nedlagt da celluloseproduksjonen stanset i 1980.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gervin, Ernst (red.) (1973): A/S Follum Fabrikker Et hundre år 1873–1973. S. 16.
- Kaldal, Ingar (1989): Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913–1988. Oslo. S. 296, 320, 338, 348.
- Moen, Eli (1993): Modum – ei bygd tre elver. Industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870– 1940. Modum. S. 58-63, 189-195, 328-335.
- Katfos fagforening 50 år, Drammen 1956.
- Kveseth, Per m. fl. (1998): Follum 125 år. 1873–1998. Drammen. S. 31, 4
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.