Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Offisielt navn
A/S Star Paper Mill
Også kjent som

Gaasevad Papirfabrik (1905-1916)

Forenede Papirfabriker (1907)

A/S Strømsø Papirfabrik (1916-1920)

A/S Oversea Paper Mill (1920-1926)

Forretningsadresse

Drammen, Buskerud

Stiftet
1905
Nedlagt
1986
Star Paper Mill
Star Paper Mill
Av /Drammens Museums fotosamling.
Star Paper Mill
Star Paper Mill
Av .

Star Paper Mill var en industribedrift som produserte papir, cellulosevatt og diverse plastbelagte kvaliteter i Drammen. Bedriften ble etablert i 1905 og lagt ned i 1986.

Gaasevad Papirfabrik (1905–1916)

Forløperen for den papirfabrikken som etter hvert ble kjent under navnet Star Paper Mill ble etablert våren 1905. Gründerne var Haakon Kierulf (1867–1937) fra Drammen og ingeniøren Anders Emil Ryberg (ca. 1878–1929) fra Småland i Sverige. De to herrene hadde møtt hverandre ved Katfos Cellulosefabrik, der Kierulf hadde vært disponent da Ryberg i 1903 kom for å bistå med å få i gang produksjon av greaseproofpapir.

Gründerne ønsket helst å plassere fabrikken på den såkalte Gåsevadtomta mellom Tangenkaia og Tollbugata i Drammen. Denne tomta var liten, men lå ypperlig til med tanke på transport og utskipning. Før fabrikketableringa hadde dette arealet rett og slett vært brukt av laksefiskerne i Drammenselva til garntørk. Drammen kommune gikk med på å selge tomta. Dermed kunne byggearbeidene starte.

Fabrikken ble oppført som en enetasjes bygning med yttervegger i halvannensteins teglmur. Papiret skulle produseres på en 90 tommer bred fourdriniermaskin, som ble tilpasset greaseproof- og tissuekvaliteter. Maskinene ble drevet med dampkraft. Alt i desember 1905, etter et drøyt halvårs byggetid, var Gaasevadfabrikken i full drift med ca. 30 ansatte.

Forenede Papirfabriker (1907–1986)

Økonomisk sett fikk fabrikken en god start. Papirprisene var høye og virksomheten ga god avkastning. Dette utløste et ekspansjonsbehov hos eierne. Det var imidlertid ingen utvidelsesmulighetene på Gåsevadtomta. Kierulf, Ryberg og deres medinvestorer kjøpte derfor tomt for en ny fabrikk på Grønland, der de fikk bygd Forenede Papirfabriker.

Virksomheten ved Gaasevad Papirfabrik og Forenede Papirfabriker var underlagt en felles administrasjon. I det virksomheten ved Forenede Papirfabriker skulle settes i gang, begynte papirmarkedet å svikte. Dermed ble driften vanskeligere enn eierne hadde tenkt seg. Ved Gaasevad Papirfabrik var det likevel forholdsvis jevn drift med en årsproduksjon på 1500 til 1800 tonn greaseproof-papir.

Forenede Papirfabriker ble imidlertid herjet av en brann i 1912. Anlegget ble likevel gjenoppbygd med tre papirmaskiner og ni hollendere. Tunge investeringer i et labilt marked fikk imidlertid sine konsekvenser. Alt i 1913 overtok Union Co. aksjemajoriteten i Gaasevad og Forenede Papirfabriker. Union satset på greaseproof-produksjon også ved Forenede. Under de vekslende konjunkturene under første verdenskrig svingte årsproduksjonen mellom drøyt 4000 og nesten 6000 tonn. Når fabrikken gikk for fullt hadde den om lag 125 ansatte.

Strømsø Papirfabrik (1916–1920)

Unions overtakelse av Gaasevad og Forenede utløste ingen økonomisk suksess. I 1916 stilte gründerne Kierulf og Ryberg seg i spissen for et konsortium som kjøpte tilbake Gaasevad og døpte den om til Strømsø Papirfabrikk. Det nye eierskapet ble registrert som et aksjeselskap med en kapital på hele 450 000 kroner. Den solide aksjekapitalen hjalp imidlertid ikke stort, for i 1917 gjorde den tyske flåtens blokade det umulig å skaffe kull. Dette rammet de fabrikkene som ikke hadde vannkraft, men var henvist til dampdrift, hardt.

For Strømsø Papirfabrikks vedkommende innebar dette at gründernes tid definitivt var forbi. Aksjeselskapet ble oppløst og fabrikken ble annonsert til salgs. Men ingen nye interessenter meldte seg. Fabrikken ble derfor stående stille og gikk følgelig glipp av den betydelige høykonjunkturen like etter første verdenskrig.

Oversea Paper Mill (1920–1926)

Den neste eieren var Det oversøiske Compagnie, som kjøpte fabrikken i januar 1920. Selskapet eide også Hamang Papirfabrik i Sandvika. Fabrikken i Drammen ble administrert fra Hamang under navnet A/S Oversea Paper Mill. Aksjekapitalen var på 100 000 kroner. Planen var å produsere omtrent 1500 tonn greaseproof årlig for eksport. Året etter gikk Det oversøiske Compagnie konkurs, og aksjene i papirfabrikken i Drammen ble kjøpt av et interessentskap med ingeniør Julius Stephansen (1879–1927) i spissen. Under hans ledelse ble produksjonen lagt om til den glansfulle papirkvaliteten pergamyn, som særlig ble brukt til innpakning av nærings- og nytelsesmidler.

I motsetning til de fleste andre bedrifter i treforedlingsbransjen gikk Oversea Paper Mill med overskudd i «det svarte året» 1921. Dette var først og fremst en følge av at firmaet ikke brant inne med kansellerte ordrer, slik de fleste konkurrentene gjorde. Derimot var årene 1922 til 1925 preget av store underskudd, samtidig som kapasiteten ble utbygd med sikte på en årsproduksjon på 2000 tonn. I 1925 var aksjekapitalen tapt og A/S Oversea Paper Mill ble satt under konkursbehandling. Fabrikkanlegget ble overtatt av kreditoren Fellesbanken.

Star Paper Mill (1926–1986)

Banken var ikke innstilt på å drive fabrikken videre. Det meldte seg imidlertid en interessert kjøper i Sverre Nedberg (1886–1957), som hadde vært kontorsjef både ved Vestfos Cellulose og Hamang Papirfabrik. Sammen med en del slektninger og forretningsforbindelser innbød han til aksjetegning i et selskap som ble kalt A/S Star Paper Mill, og som fikk en aksjekapital på 140 000 kroner. Produksjonen kom i gang igjen med en arbeidsstokk på ca. 40 personer i slutten av mai 1926. Fra nå av gikk det bedre, og i løpet av ti år ble antall ansatte fordoblet. Det ble fortsatt satset mest på papirkvaliteten pergamyn, men Star Paper Mill leverte også en del greaseproof (matpapir). Sommeren 1935 sto en betydelig ombygging av papirmaskinen for tur. Etter ombygginga kunne fabrikken levere bedre papirkvaliteter enn før, noe som naturligvis lettet salget.

Omkring 1930 ble et sumpete område mot Solbergelva gjenfylt. På denne måten ble det skapt tomtearealer for flere utvidelser av fabrikken. I 1932 ble det bygd en spesialavdeling for finere sorter innpaknings- og dekorasjonspapir, kvaliteter som særlig viste seg interessante for sjokolade- og dropsfabrikanter. Denne produksjonen ble i 1938 overlatt til et eget selskap – A/S Vokspapirfabrikken – som Star Paper Mills tidligere kontorsjef Odd Hultgren (1905–1966) eide og ledet et par tiår, før Star kjøpte virksomheten tilbake. Star Paper Mill leverte hele tida råpapir til denne virksomheten.

Utvidelser og modernisering

I 1939 kjøpte Star Paper Mill en brukt liten papirmaskin – PM2 – i Litauen. Året etter ble det bygd en liten maskinhall og et hollenderi for denne maskinen, som for øvrig ble utstyrt med en norskbygd yankeesylinder. Denne maskinen ble først brukt til å produsere cellulosevatt til sanitetsmateriell, som det var et visst marked for under andre verdenskrig. En annen kriseartikkel var spinnpapir, som ble videresolgt til spinnerier og ullvarefabrikker. Etter krigen økte etterspørselen etter fabrikkens produkter, og i 1946 ble det bygd en ny etasje over PM1.

Et par år seinere fikk fabrikken en ny, romslig foredlings- og lagerbygning i tre etasjer. Her ble det også plass til kontorer. I 1948 ble bedriften på grunn av en relativt avansert produksjonslinje regnet som en av de mest moderne papirfabrikkene i området. Den sysselsatte da 180 arbeidere, hvorav en firedel var kvinner. Dette var mer enn en fordobling siden 1936, og i hele resten av bedriftens levetid var produksjonen ved papirfabrikken relativt arbeidsintensiv. De ansatte holdt sammen i fritida også omkring 1950 fantes det både et A/S Star Paper Mills Musikkorps og et A/S Star Paper Mills mannskor.

Sverre Nedbergs sønn, bedriftsøkonomen Sverre Kjell Nedberg (1925–2016), overtok posisjonen som styreleder og disponent ved A/S Star Paper Mill i 1957. Han ledet virksomheten i resten av fabrikkens levetid. Sverre K. Nedberg ble bedriftsleder i en tid med gunstige markedsforhold. Under hans ledelse ble det innført helkontinuerlig drift både på PM1 og PM2, noe som resulterte i en produksjonsøkning. I 1961 ble det reist et stort tilbygg i tre etasjer med lagerrom, saler for rulling og produksjonsanlegg for servietter.

Utover i 1960-åra ble markedet preget av stadig større konkurranse. Dette rammet særlig bleieproduksjonen, som hadde vært en videreutvikling av den cellullproduksjonen Star Paper Mill hadde startet under krigen. For å sikre en bedre markedsføring tok Sverre K. Nedberg initiativ for å få dannet salgselskapet A/S Pava, som også markedsførte produkter fra A/S Skjærdalens Brug og A/S Granfos Brug. Den negative markedsutviklinga i papirbransjen i 1960-åra hadde også sammenheng med en tiltakende bruk av plastmaterialer.

I 1966 kjøpte Star Paper Mill hele aksjekapitalen i S. Hammer A/S, et Oslo-firma som hadde levert spesialposer til nærings- og nytelsesmiddelindustrien. En del av posene var av plast, et råstoff firmaet framstilte selv. Umiddelbart etter Stars overtakelse ble anleggene for plastproduksjon utvidet, og i 1970 ble Hammers produksjon flyttet til lokalene etter det nedlagte A/S Sundland Jernstøperi i Drammen.

I 1970 var produksjonen organisert i «Star- gruppen», som bestod av A/S Star Paper Mill, A/S Cellfo, A/S Vopa og S. Hammer A/S. Selskapet hadde også store eierinteresser i den lokale celluloseindustrien. Sverre K. Nedberg var styreformann under avviklingen av Gulskogen Cellulose. I 1980 ekspanderte Star ved å kjøpe A/S Katfos Cellulosefabrik. To år seinere bygde Stargruppen en plastfabrikk på Katfos med 140 ansatte.

Fabrikken i Drammen slet imidlertid med driftsunderskudd, og nedleggelse ble for alvor et tema sommeren 1985. Papirfabrikken hadde 110 av Stargruppens totalt 245 ansatte. Bare noen dager før produksjonen ble vedtatt nedlagt i februar 1986, steg aksjekursen med over 50 prosent. Kursen ble femdoblet på under ett år. Sammenhengen med fabrikkens attraktive tomtearealer sentralt i Drammen by var åpenbar. Fabrikken var mer verdt død enn levende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Borgen, Per Otto 1976: Aktieselskapet Star Paper Mill 1926–1976. Oslo.
  • Borgen, Per Otto 2004: «Gaasevad Papirfabrik», artikkel i Drammen byleksikon, Drammen. S. 184, 2. spalte.
  • Borgen, Per Otto 2004: «Star Paper Mill, A/S», artikkel i Drammen byleksikon, Drammen. S. 381, 2. spalte.
  • Aktieselskapet Star Paper Mill Drammen (1936). 25 s.
  • «A/S Star Paper Mill 25 år», usignert artikkel i tidsskriftet Norsk Skogindustri, 1951, s. 164-165.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg